Nytt fra styret

Det har vært 2 styremøter siden forrige Ekornpost i april/mai.

1. 2. juni møttes Åse Marit (vara), Nina og Gunnar (Vigdis sjuk).

Vi diskuterte lønnsoppgjøret, forundret oss over at KS hadde stått steilt på tilbudet om kr 1,50 pr time mens staten ga kr 5,50! Det var stor spenning knyttet til avstemningen vår. Dersom lands-snittet hadde blitt som Hedmark, ville streiken ikke vært til å unngå. Heldigvis ble det ikke streik - selv om vi gjerne skulle halt inn noen flere lønnstrinn.

Søknader om kursstøtte:

Møtet behandlet 2 søknader - fra Nina (inhabil) og Lene Prestaasen - de tar 6-10års-ped. uten å være pålagt det fra arbeidsgiver. Styret bevilget kr 1500 til hver av dem. Derved har vi kr 7000,- igjen av budsjettet til kurs-støtte. Styret oppfordrer medlemmene til å søke støtte til kurs som ikke er arbeidsgivers fulle ansvar. Dersom noen f.eks. ønsker å dra på Østlandske lærerstevne, kan man søke om støtte til inngang (kr 100), reise, og evt. overnatting. Maks søknadbeløp er kr 1500,- De som får støtte, bør kunne gi tilbakemelding til styret om kurset.

2. 2. september: Nina, May Kjerstin og Gunnar. Dette var første møte med nytt styre. Vigdis er nå gått ut etter eget ønske, og May Kjerstin er kommet inn. Vi takker Vigdis for innsatsen - hun har støtt gjennomtenkte argumenter. Vi vil sakne henne - og håper selvfølgelig hun dukker opp igjen i styret seinere.

Styret bestemte at Nina og May Kjerstin er begge styremedlemmer, og vikarierer som leder for Gunnar etter behov. Gunnar sender tilbud om lærerlagskurs videre til den det måtte passe for - inkl. varamedlemmene Åse Marit og Inger. (Leder og nestleder bør f.eks. stille på halvårlige lederkurs.) Dersom noen medlemmer kan tenke seg å delta, kan vi få til det også. Gi oss et lite tips dersom du er interessert.

Det ble avholdt fylkeskurs i lokale forhandlinger, men ingen kunne delta fra avd. FØ.

Begge styremedlemmene er nybakte mammaer - Nina fikk Olemann 16. mars, og May Kjerstin fikk ei jente - Karen Marie 2. mai. VI GRATULERER! Derfor er de i permisjon til februar/mars - med mulighet for forlengelse.

Fordi styremedlemmene har liten føling med full jobb, er det vikitg at dere som er medlemmer kontakter oss hvis dere lurer på noe. Vi klarer ikke å fange opp så mange signaler når to i styret er i permisjon, og Gunnar bare har 20% jobb på Holmlund. Bl.a. derfor har satser styret på en ny vri med framtidige styremøter:

VI INVITERER ALLE TIL STYREMØTENE VÅRE!

Dette går kjapt - neste møte er allerede onsdag 7. oktober hjemme hos Nina - Enerveien 7 - Ilseng (bortafor skolen). Kl 17 - 18.20. Du rekker til kurset i rådhuset om to-kulturell pedagogikk med Sigrun Sand etterpå.

Videre framover: Sett av et par timer den første onsdagen i hver måned - så får vi en prat over kaffe/te-koppen og litt småknask. Ring en av oss om hvor vi skal være i november - det er ikke bestemt enda.

Stange lærerlag - hovedlaget - har fått ny leder. Hans Ole frasa seg gjenvalg på årsmøtet 7. mai, og Knut Westlie (jobber på Breidablikk) har tatt over. Han er på lærerlagskontoret hver onsdag tlf 625 73 522. Nestleder er fortsatt Gunvor Hovde Mathiesen (Hoberg skole), og kasserer og medlemsansvarlig er Turid Oterholt (Arstad skole). Der er henne du får hjelp av vedr. betaling av medlemsskapet i NL, innmelding av nye medlemmer mm. Hun skal også ha beskjed fra deg om du skifter arbeidsplass, også innen kommunen.

Styret består altså av:

Gunnar A. Steen - leder og hovedtillitsvalgt

tlf. Holmlund tirsd. + onsdag (foreløpig) 77 780 / 82 353 privat

Nina Engen Iversen Enerv. 7- 2344 Ilseng tlf 83 683 (p)

Maj Kjerstin Lysgaard 2313 Tangen tlf 82 565 (p)

Hovedtillitsvalgt - rapport fra Gunnar

Jeg møter regelmessig på ansettelsesmøter, styremøter og informasjonsmøter med både skolesjef Rolf Meidell, barnehagesjef Knut Bryhni, personalsjef Tove Frydenlund og av og til rådmann Erik H. Haugerud. Det er interessant å delta - stort sett. Men av og til kan det bli litt mye. I september har det vært 4 innkallinger til møte vedr. kommunens økonomiske situasjon! Og det før statsbudsjettet er lagt fram, der kommunen vil få detalj-opplysninger om hvordan planene er lagt framover. Men vi får ikke lov til å offentliggjøre innholdet i nedsskjæringsplanene før formannskapet får saken på bordet.

Jeg møter også på intervjuer. Det er kanskje det mest spennende ved jobben - og diskusjonen etterpå om hvem som bør innstilles. Men når jeg selv søker jobb, er jeg inhabil. Vigdis møtte derfor for meg i august.

I sommer har Åshild Klafstad har fått vikariat som leder av Stenby barnehage (Kari Opøien jobber nå som spesialpedagog), og vi har fått opprykk i Åshild sin stilling ved Stange Sfo v/Sissel. Videre er Dorthe Melbye kommet fra lang barnehagepraksis i Oslo til hjembygda - nå som førskolelærer ved Sfo - Arstad.

Jeg har nå valgt torsdag som min hoveddag som tillitsvalgt. Det blir en blanding av hjemmekontor (tlf 625 82 353) og på lærerlagskontoret (73 522). Men har du noe å spørre om, så kan du ringe alle dager, også på kveldstid.

Jeg er fortsatt medlem av fylkesstyret i Hedmark - vi har møter en dag i måneden. Og nå i slutten av september deltar jeg på et sentralt ledermøte i Sandefjord, som vara for nestleder. Vi har en meget samvittighetsfull og hjertevarm fylkesleder i Bergljot Østerås - dere kan kontakte henne direkte på tlf 625 27 928 (mand.+fred) / 624 29 110 (tirs, ons, tors.).

Det er givende å møte de andre i fylkesstyret, og vi får informasjon om barnehagesaker i forkant. Særlig er kurs-referatene spennende, enten det er kurs v/Gunnar Næss - høyskolen i Agder: "Skolen skaper elever som er vaksinert mot kunnskaper når de går ut av den" eller om MOD-kurs.

* * *

Lokale forhandlinger

Det er tid for lokale utdelinger - unnskyld: jeg mener lokale forhandlinger. Og da må vi i Norsk lærerlag komme med forslag om hvem som skal få noe ekstra. Og dere som er medlemmer må komme med krav.

Det er bakvendt. Vi er vant til at Norsk lærerlag sentralt ordner med lønna vår i sentrale oppgjør.

Men det er ikke så enkelt å være dem heller. 'Skinnforhandlinger' kaller jeg spillet. KS ga aldri noe høyere tilbud til førskolelærerne enn ca kr 1,50,- pr time, altså ca 2700 pr år. Likevel endte vi opp med over 5,50 kr, dvs kr 10ooo pr år. Staten dirigerte.

Likevel vet jeg at dersom Norsk lærerlag + alle de andre organisasjonene ikke hadde sittet og ventet på han derre riksmeklingsmannen, så ville vi aldri fått de 10ooo. Men vi ville helt sikkert fått renteøkningen og dyrere barnehageplass, musikkskole osv. allikevel. Som Anita i Våler sa: "Nå tenkte jeg det skulle bli litt lettere, men så kom brevet fra banken om renta, og 1500 kr mere pr mnd."

Så tro ikke at Norsk lærerlag er overflødig. Uten Norsk lærerlag ville vi måtte skrive kravbrev hver og en av oss til rådmannen - og jeg tviler sterkt på at vi ville fått noe oppmuntrende svar.

Nå slipper vi det. Nesten. For i lokale forhandlinger (utdelinger) skal Norsk lærerlag - Stange - fremme individuelle, begrunnede krav. Derfor: Finn ut hvorfor du vil ha høyere lønn - skriv det ned på et papir og send det til oss.

Frist: Postlagt INNEN MANDAG 12. OKTOBER.

Alle krav må være skriftelige. Og begrunnet - skriv gjerne at siden du gjøre en så god jobb - minst like viktig som .... (og som tjener mye mer enn deg), så krever du høyere lønn.

Men for å gjøre det enklere vil jeg her legge fram hva forhandlings-delegasjonen har tenkt å kreve. Er du enig i dette, så gi oss bare beskjed om det.

1. Det er først og fremst dem som ikke fikk ekstra lønnstrinn i årets sentrale oppgjør vi vil fremme krav for. Så vidt vi vet, gjelder det styrere i barnehager, avd.leder i PU-boliger og noen i administrasjonen. Og nå er lønna til styrere i barnehager så lav at en avdelingsleder med øvingslærerjobb tjener like mye.

2. Dernest vil vi prioritere nybegynnere - førskolelærere i startstilling. Disse må nå være forbredt på å tjene mindre enn fagarbeidere med lang fartstid. Vi ønsker at startlønna i kommunen må være minst lønnstrinn 24.

3. Videre vil vi fortsette på kommunens praksis fra i fjor - der tilleggsutdanning over 20 vekttall ga et ekstra lønnstrinn. Vi krever et lønnstrinn pr 10 vekttall etterutdanning. VIKTIG: Alle som har 10 vekttall eller mer må gi oss oversikt - skriftelig. Vi trenger ikke kopi av vitnemål, men et ark fra dere med oversikt over hva slags videreutdanning dere har. Dette gjelder også dere som fikk et lønnstrinn i fjor høst.

Men det er viktig at tillegg som blir gitt lokalt ikke blir spist opp ved neste års sentrale oppgjør. Da er det liten vits i å bruke tid på systemet.

* * *

Firmakort på bensinstasjonen?

"Jeg traff ei i lærerlaget i Trøndelag. Hun vifta med et gullkort fra Esso og sa at dette ga henne billigere bensin. Kan ikke vi få slikt i Stange også?" Turid var på offensiven - syns at medlemskapet i lærerlaget burde gi noen fordeler.

Jeg til å ringe og spørre: Hvor mye rabatt kan Norsk lærerlag få hos Shell, Esso, Fina, Hydro/Texaco? Og velviljen var absolutt til stede. Her får dere oversikten, og det telefon-nummeret dere skal ring for å bestille rabattkort. Husk: de fleste forlanger en autogiro-ordning. Det betyr at du godkjenner at månedlig bensinkjøp skal trekkes automatisk av din konto. Men du får brev med oversikt over hva og hvor du har kjøpt på forhånd. Be om søknadskjema for Norsk lærerlag.

Esso: rabatt 30 øre pr. liter - ring 22 66 30 30 -

Fina (som snart blir Shell): rabatt 35 øre/liter - ring 62 34 01 09

Shell: rabatt 30 ø/liter + 20 øre v/Trumfkort. I tillegg 10 øre fra Trumf = 60 øre/literen.

Ring 815 00 900 - oppgi avtalenr. 625 33 10

Hydro/Texaco:

Som dere ser - her er litt å spare. Er bensinregninga på kr 2000 pr mnd, så sparer du ca 70 kr (Fina). For øvrig er det lettvint med autogiro - jeg blir trukket 3 dager etter lønningsdag, og har derfor (nesten) alltid bensinkort som virker!

* * *

"Tom, 4 år, kom mot meg med stive øyne - tok kvelertak rundt halsen min ..."

Hva gjør vi med barn med sosiale vansker?

Og har det noen virkning?

Jeg møtte han i en barnehage en gang, 4-åringen som hadde lært kvelertak-grepet. Jeg snakket vennlig til han - avledet oppmerksomheten, fjernet hendene - og vi ruslet vennskapelig bort til sandkassa.

Men hvor hadde han lært et slikt grep? Hva fikk han til å prøve det på meg?

Etter jobben surret tankene videre: Hva om 10 år - med voldsvideoer surrende, ulykkesrevyen hver kveld, personlige problemer, vanskelig hjemmeforhold? Ikke ville jeg vært i naboens sko om han en kveld gjenoppfrisker sitt grep fra barndommen. Enn si være den jenta som sier nei til videre tilnærmelser.

Hva kan vi gjøre av forebyggende arbeid med små barn?

Mine forhåpninger svinger fra lys optimisme til dyp pessimisme. Jeg har selv vært førskolelærer for barn med sosiale problemer. Jeg vet hvor liten innvirkning den slags har på årsaken, kilden til problemene. Og jeg vet hvor mange penger denne minimale innvirkningen koster på barnehagebudsjettet.

Men aldri har jeg opplevd noen vurdering, evaluering av innsatsen. Ga den noen resultater? "Han oppførte seg jo bra når du hadde han." Men etterpå?

Evalueringen ligger i hva vi, hver for oss, hører fra andre om hvordan det siden gikk. Og øyeblikkets optimisme svinner for den historiske erfaringens pessimisme. En fostermor sa det en gang: "Det er når de blir tenåringer problemene tårner seg opp. En skulle tro det var arvelig bestemt. Og så går det skeivt videre."

"Slike elever som sparker lærere på skolen må vekk!" Det var klubbens reaksjon etter lengere tids vold mot lærere. Men det er ikke noen plass å sende dem vekk. Og det er ikke sikkert den løsningen er god heller. Men når en gutt i første klasse på ungdomsskolen retter en ladd pistol mot hodet på ei jente, da måtte det til et foreldreopprør for å hindre at han fortsatte på den skolen. Er det noen som tror jeg snakker om USA? Det skjer her hos oss - i vårt nærområde.

Har noen undersøkt hvordan han var i barnehagen? Blir det evaluert noe som helst på lang sikt?

"Nå begynner han på skolen, nå legger vi barnehagen bak oss. La han begynne med blanke ark." Og så starter lærerne, førskolelærerne og assistentene med blanke ark - uvitende om både de problemer og det forebyggende arbeid som barnehagen har jobbet med. Men gutten (det er som regel en gutt) starter ikke med blanke ark. Han kommer på Sfo med full erfaringstyngde om hva som skjer når han gjør ditt og datt. Og han tester ut de nye omgivelsene temmelig kvikt. En forskjell han snart oppdager er hvor mye lettere det er å utøve makt uten at de voksne ser det. Bemannings-normen er så mye lavere i de nye omgivelsene, det er så mange flere barn samlet, så mulighetene for negativ utfoldelse er betydelig økt. Og vær sikker: Den gutten som sparker/slår en lærer, har vært til plage for medelever lenge før han går løs på de voksne.

Løsninger?

Jeg ser at vi må jobbe der problemene skapes. Og de skapes først og fremst i hjemmet, dernest i institusjonene eller sammen med større barn. Det nytter ikke bare å hilse hyggelig på mor morgen og kveld, når guttens oppførsel forteller sitt tydelige språk om vold i hjemmet. Vi må bli så modige at oppsøker hjemmet - etter å ha opparbeidet et tillitsforhold. Tilliten må være basis, dernest vilje og myndighet til å være både støttespiller, familierådgiver, psykolog, omsorgsperson og myndighetsperson med barnevernets lovverk i ryggen. Og vi må engasjere oss personlig i sterk grad. Kanskje mor/far skjønner at det kan være godt å få hjelp? Til noe så sentralt - og enkelt som f.eks. grensesetting?

Var det en krevende jobb syns du?

Ja - det er krevende. Men jobben som skal gjøres er overmektig - å snu et barns negative utvikling. Skal vi klare det, må vi arbeide på en helt annen måte enn idag.

Og likevel vil vi oppleve å mislykkes. Men gevinsten når vi lykkes er så stor at den vil fullt ut forsvare innsatsen. Kanskje jenta kan avvise Tom om 10 år, uten å risikere livet! .

* * *

Glimt fra en prat etter et medbestemmelses-møte - med Knut og Rolf Om lederroller

"Det sitter noen her og noen der i systemet over oss og får ideer, og når alle påleggene kommer til oss, kan det bli vanskelig å vite hva en skal prioritere."

Hjertesukket kommer fra Knut Bryhni - barnehagesjefen vår. Og skolesjef Rolf Meidell er enig. Det er ikke enkelt - med mindre bemanning nå enn for 15 år siden - å utføre alt det som kommunen, fylket og staten ønsker av etaten.

Og så blir rektorer og styrere frustrert over alle papirene som de får, med krav om internkontroll, statistikk, spørreskjemaer osv.

Jeg spurte om det ikke var noen kanal oppover i systemet - der man kan diskutere nytten av de byråkratiske pålegg? Det må vel være mulig å protestere på enkelte ting, si at dette vil vi ikke gjøre?

Men nei - den slags reaksjoner hadde de aldri gitt fra seg. Her var det enveis-kommunikasjon. Man kunne være uenig, men lojaliteten krevde at man utførte det pålagte arbeidet - av og til på overtid!

Jeg spør meg selv om dette er typisk for dagens styrings-struktur? For oss i barnehagen, i PU-boliger og i Sfo er denne måten å styre på temmelig ukjent. Vi jobber i lag. Og når styrer/avd.leder/rektor har fått pålegg om noe, så diskuterer vi stort sett fredelig sammen hvordan dette skal gjøres. Men innimellom kan vi ha lyst til å sende påleggene i retur.

Imidlertid er det ikke så mye av dette som angår vår hverdag dirkete med ungene/beboerne. Papir-byråkrati stopper ofte hos dem over oss. Og vi trives med vår flate struktur. En vektig kommentar fra en assistent teller like mye som fra en førskolelærer. Og vi innretter oss etter beste evne - tar de beslutninger som vi syns er klokest - uavhengig av hvem som kom med forslaget.

Tenk om Knut og Rolf kunne diskutert med byråkratene over seg om de nye påleggene var nødvendige? Tenk om de hadde forslagsrett og nektingsrett? Tenk om styrerne og rektorene selv kunne styre hva slags byråkrati de ville ha, og hvilke oppgaver som burde prioriteres framfor andre? Kanskje en to-veis-kanal ville gi en mere utfordrende jobb og et bedre resultat?

* * *

Et lønnstrinn er ikke et lønnstrinn er ikke et lønnstrinn er ikke Om solidaritet og pengepung

Alle uinnvidde tror det samme: at et lønnstrinn er likt et annet lønnstrinn. Så når assistenten i barnehagen får 2 lønnstrinn ekstra, så er det bare rett og rimelig at også de som styrer kommunen får 2 lønnstrinn ekstra. Men tror du at begge får like mange kroner i lønnspålegg, så tar du grundig feil.

Jeg tok også feil - helt til Hans Ole i lærerlaget belærte meg. Nesten alle tror at et lønnstrinn fra 26 til 27 er like mange kroner som trinnet fra 60 til 61. Et blikk i lønnstabellen i dagboka di avslører bedraget.

Alle vet at det er forskjell på lønnsnivå. De som styrer, tjener mere enn de som utfører jobben. Og dette har vi langt på vei godtatt.

Men av og til passer bukken havresekken. Slik som når Hamar Arbeiderblad har førsteside-oppslag om hvor godt topplederne i Ringsaker tjener - i forhold til samme stillinger i Hamar, Løten og Stange. Det avisa ikke turde si rett ut, var at her hadde bukken spist av havresekken. Det viser seg at de som styrer pengesekken har mye lettere for å 'sette pris på' lederne i kommunen, enn på grunnplanet.

Men i år fikk vi et lønnsoppgjør som skulle sørge for at grasrota fikk et skikkelig løft. Og alle fikk 10ooo ekstra i lønn pr år - det vil si ca 830 kr pr måned. Dette var skikkelig solidaritets-politikk. Her skulle alle få like mange kroner - uavhengig av inntekten.

Så ble det fordelt en del lønnstrinn - og mange av oss fikk 'kjerringtillegget' - 1 lønnstrinn etter 16 års annsiennitet. Men styrerne i Stange fikk ingenting. (De skulle ha fått - men det er en annen historie.)

Hva fikk så lederne våre? Jo - i lokale forhandlinger nå i høst fikk de 2 lønnstrinn ekstra - i tillegg til de 10ooo.

Da var det jeg begynte å regne kroner. Og kom til følgende resultat:

En førskolelærer som økte fra lønnstrinn 26 til 27, fikk kr 3600,- mere pr år + det generelle tillegget på 10ooo = kr 13600. (Brutto 227ooo) Om vi regner 35% i skatt, blir økningen på ca kr 8800.

En leder i toppskiktet - med lønnstrinn 60 - fikk 2 lønnstrinn i årets lokale forhandlinger. 2 lønnstrinn i dette skiktet betyr kr 15500 i økt lønn + 10ooo = kr 255oo,- (Brutto 406ooo) Men skatten tar sitt (45%?) - og lederen sitter igjen med ca 14ooo i økt lønn.

Sett slik så har lønnsoppgjøret nok en gang stadfestet ordet om at de som har, skal få. Og avstanden øker.

Og jeg ser hvorfor lønnsoppgjør er dyre. Det er jo brutto-lønna som spiser av kommunens budsjett. Og når skole- og barnehage-sektoren ikke får øket sitt rammebudsjett, så må økning her gå ut over noe annet.

* * *

Hvorfor ikke en blomstereng istedenfor et støvsugd teppe?

Jeg kikker i blomsterboka, lurer på hvilken blomst jeg skal fortelle ungene om idag? Løvetann tok jeg sist - etter en runde på barnehagens uteareal var jeg heldig - jeg fant en liten løvetannblomst som plenklipperen hadde oversett. Og noen blad var ikke vanskelig å finne. Til og med rota fikk jeg opp - og barnas blomsterbok fikk god hjelp av ekte blomster. Og ungene bad om å få kjenne på 'løvetennene' - de er ikke så farlige som de ser ut til - for en 2-åring.

Men idag hadde jeg tenkt å fortelle om hestehoven. I september regner jeg ikke med å finne blomstrende hestehov. Men hestehov-blad burde være lette å finne. Og jeg tok en runde ute. Men det fantes ikke et eneste blad. Plenklipperen hadde sørget for at alle grasstrå var like store, og der trivses ikke hestehoven. Og ikke rødkløver, ikke tiriltunge, ikke engang brennesle fant jeg. Og plutselig gikk det opp meg: Floraen i ungenes nærmiljø er svært mager. En meter med vanlig grøftekant er rikere på blomster og ugras enn 2 mål med uteområde i barnehagen.

Hva har vi gjort med ungenes oppvekstmiljø? Uteområdet er som et støvsuget teppe, der hele floraens mangfoldighet er strøket ut. Og dette skal være grunnlaget for å lære ungene å bli glad i naturen, lære å ta vare på blomster og trær.

"Jamen vi går på tur" får jeg til svar. Da lurer jeg på noen ting: 1. Hvor mye kan de voksne som følger barna om blomster-rikdommen rundt seg? Er de engasjert i emnet? Vet de noe om forskjell på 'gutte' og 'jente'-planter, hvilke planter som kan brukes til i urtemedisin, nytteverdi osv.? Jeg tror det ligger mange skjulte holdninger her og stenger for barnas opplevelse av naturen.

Videre spør jeg: Hvor stor del av den samlede oppveksttida i barndommen er ungene utenfor parkanlegget i barnehagen? Det ville ikke forundre meg om prosenten i mange barnehager er svært lav - særlig hvis man fokuserer på nærhet til blomster og planter.

* * *

Lesing gir mere enn PeCing

PC'en fortrenger boka - fortrenger den også kunnskapene?

Henrik Wergeland formulerte sitt program slik: "Bokhylla er den stige / hvorved du blir overmanns like."

I dag blir dataen lovprist som framtidas vei til kunnskapen. Men hvordan kan man påstå at PC'en tar over bokas funksjon i å skaffe seg kunnskaper? Hvem har lest ei bok på PC-en? Eller tror at de kommer til å gjøre det? Lovprisningen av datamaskinen som vei inn i framtida må være dyktig sponset av datafirmaene. Samt et syn på kunnskap som er veldig overfladisk. Noen tror at kunnskap er å slå opp i et leksikon. Men det er da ingen som går rundt og prater som et leksikon. Og hvem ler og gråter over komprimerte fakta-artikler? For det er når vi lever med i andres skjebner, enten i virkeligheten, i en bok, i en film - det er da vi formes, da leves livet.

Og hva blir da PCen for dagens oppvoksende slekt? Et leketøy, en spillmaskin, et manipulerings-verktøy. Og den som blir manipulert er barnet, og den som står bak, er spill-produsenten. Hans hovedmålsetting er profitt - ubegrenset profitt. Derfor kommer det en uendelighet av nye spill, stadig mere fikse, utprøvende. Selvfølgelig er enkelte kamuflert som utviklende saker, gir historisk kunnskap osv. Men dette er bare staffasje. Hovedsaken er spillet - som krever utstrakt bruk av 3 fingre på piltastene, eller en finger på musa.

Man påstår at PC'en er veien for dagens barn til å klatre forbi alle samfunns-skiller. Min djerve påstand er at PC'en fører mange den omvendte veien - nedover i et klassesamfunn. Ikke fordi PC-bruk i seg selv har sløvende effekt. Men fordi man blindt tror at en maskin kan bygge opp kunnskaper i mennesket.

Dagens barn bruker PC til det deres forutsetninger svarer til. Og det er ikke noen sammenheng mellom dem som bruker PC hjemme og deres skoleprestasjoner. Dette kan virke rart for enkelte - fordi tidligere var det ressurs-sterke familier (les menn) som kjøpte PC til almen bruk hjemme. Idag har så mange skaffet seg PC at slike forskjeller i bakgrunn er eliminert. Dermed blir det den enkeltes hjemmebakgrunn som styrer hva PCen blir brukt til. Og for mange blir det en spillmaskin til kr 10ooo!

Nå kan noen fortsatt innvende at spill er utviklende. Jeg har liten tro på det. Mange spill har et utpreget voldelig forløp, og moralen er: Skyt eller bli skutt! Og ferdighetskravene dreier seg mest om å klikke med musa.

Videre kan man innvende at om disse ungene ikke satt foran en PC med spill, så ville de ikke brukt tiden til noe mere utviklende allikevel. Det kan jeg vanskelig bedømme. Men det er ihvertfall en dokumentert sak jeg har sett: Barn leser atskillig mindre nå enn før - og dette skyldes både TV og PC. Og jeg er så gammeldags at jeg tror lesing gir mere enn pecing.

* * *

"53 milliarder her og 53 milliarder der - det blir penger av slikt."

Det er ekstraordinært møte med rådmann og økonomisjef i september -98.

På 3 dager skal skoler og barnehager bestemme innsparing av 2 millioner kroner for neste år. Hva skal kuttes?

Her sitter vi og spinker og sparer - mens Norge a/s fortsatt er en overskuddsbedrift av dimensjoner. Som Statoil sa det i mange helsides-annonser i Aftenposten i sommer: "Når vi klarer å presse mere olje og gass ut av brønnene enn tidligere, så gir det penger i kassa. 53 milliarder her og 53 milliarder der - det blir penger av slikt."

Men hvem ser disse pengene? Jo - det er Chase Manhattan bank - en av verdens største banker. For det er her oljefondet bygges opp. 135 milliarder er det på nå - og skal økes videre.

Det er flere nordmenn som har konto i CM-banken. Og enkelte av disse har i sommer spekulert i verdien på den norske krona. Det koster penger å spekulere, så da er det godt å ha en rik bank i ryggen. En av toppdirektørene i CM-banken var på besøk i Norges bank i begynnelsen av august. Da kunne han fortelle at nå kom det til å bli spekulasjon mot den norske krona. Det visste han selvfølgelig, fordi spekulantene trengte å låne av hans banks penger. Og penger har han nok av. Og han lånte selvfølgelig noen milliarder til dette, for det kom sikkert til å bli en god butikk. Verdien av krona ville komme til å synke, renta til å øke, og spekulanten tjener penger. Våre penger.

Det er disse pengene vi nå sitter og spinker og sparer. Vi kniper på bruk av vikarer, vi øker betaling for barnehageplass, vi minsker antall timer med lærer for barna i skolen, foreldre må komme mere på dugnad, lærere må redusere stillingene sine litt, ikke sende folk på kurs osv. Kanskje foreldrene bør snekre gjerdet rundt barnehagen? Og male huset?

Noen ønsker at den offentlige sektor skal knipes og spares.

Jeg er nysgjerrig på hvem? Dagsnytt kaller dem bare for 'markedet'. Har de konto i CM-banken? Og ønsker de å styre hvem som sitter i regjeringsstolen?

Hvor lenge skal vi finne oss i det?

En dåre kan spørre mer enn ti banksjefer vil svare.

* * *

I hvert nummer pleier jeg å ha liste over alle som får Ekornposten. Pga plassmangel er lista ikke med nå, men den kommer seinere. Gi meg beskjed dersom du hører om noen som ønsker den tilsendt, og som ikke har fått den nå.

Vi har fått noen nye medlemmer siden sist - og ønsker dem hjertelig velkomne.

Og jeg ønsker innspill fra andre - historier fra barnehagen/Sfo/Bofellesskap, ideer om kurs mm.

Det er forresten et kurs som skal være lørdag 17. okt. i Bratås barnehage - Blommenholm utenfor Oslo. Det er Eventyr-kurs, om formidling av eventyr mm. i barnehage, skole og hjem. Jeg er kursleder sammen med førskolelærer Alfhild Lindemann. Tidligere har noen lærere ved Tangen skole vært på slikt kurs, så ta gjerne kontakt der eller til meg hvis dere lurer på noe. Påmelding innen 12. oktober til Alfhild L. tlf 67 54 32 20 - pris kr 200,-

Og Østlandske lærerstevne går av stabelen i oktober. Jeg skulle gjerne deltatt på Jon Roar Bjørkvolds dags-kurs, samt en del andre spennende saker. Det burde interessere mange - se i katalogen som de fleste barnehager/skoler har liggende.

Hilsen fra Gunnar A. Steen