Nytt fra styret

Styret i avd. FØ har hatt styremøter den første onsdagen i hver måned - og vi ønsker fortsatt alle velkomne til våre møter. Nina var optimistisk 7. oktober - etter at jeg annonserte dette i forrige nr. Hun dekket til 5! Men May Kjerstin hadde sjuke onger, og det ble bare Nina og jeg.

Men jeg gjentar: Alle som har lyst til å komme, ringer bare til en av oss - spør hvor neste møte skal være - det blir alltid første onsdag i måneden - kl 18 - ca.19.30.

Men neste gang blir det

! ÅRSMØTE !

Dato: Onsdag 27. januar Tid: kl 18 - 21

Sted: Hotell .... (kom gjerne med forslag!)

Påmeldingsfrist: en uke i forveien - det blir ons. 20.

Det kommer mere om dette i januar - og har noen saker til årsmøtet - så gi en av oss beskjed innen onsd. 20. jan.

Valg: Det er valg på leder (Gunnar A. Steen) og styremedlem (Nina Engen Iversen). Videre skal det velges hvem som skal være hovedtillitsvalgt - den jobben Gunnar har nå. Det nye styret starter fra aug.-99 til aug 2001.

Valgkomite:

Vigdis Lodten Karlsen Sanderud bhg. 75 939 priv.77 936

Åse Marit Thorsrud Holmlund bhg. 77 780 priv 77 855

Valgkomiteen trenger forslag - og kommer kanskje til å kontakte dere.

Styret består idag av:

Gunnar A. Steen leder og hovedtillitsvalgt (Holmlund bhg) priv. 82 353 (valgt for perioden 1997-99)

Nina Engen Iversen (1997-99) (permisjon) Sfo priv. 83683

Maj Kjerstin Lysgaard (1998-2000) (permisjon) priv. 82565

Styresaker (glimt fra det vi tar opp):

Møte onsd. 7. oktober 1998

1. Lønnsnivået for fagarbeidere. Nina kjenner en fskl. i Brumunddal - med 7 års ansiennitet. Hun har lønnstrinn 21. Nå jobber det også en fagarbeider der, som har noe lenger ansiennitet som assistent - og har lønnstrinn 21. Hvorfor da ta 3 års høyskole?

2. Søknader om kursstøtte. Vi har fått inn søknader fra 3 stk som alle følger samme kurs. Det er Petter K. Hansen (Enerhaugen), Turid Solberg (Holmlund) og Guri Gimse Hynne (Bofellesskap). De følger et kurs Stange kommune arrangerer sammen med Høyskolen i Hedmark, Rena. Det er om Forvaltnings- og arbeidsrett (3 vekttall). Utgifter til kurset er kr 2365,-.

Kurset vil ikke føre til lønnsforhøyelser for våre medlemmer. Imidlertid mener styret at det er hovedsakelig arbeidsgivers ansvar å gi slik kompetanse. Men siden vi ikke har andre søknader inne, ser vi ingen grunn til ikke å støtte våre medlemmers engasjement for å kvalifisere seg ytterligere innen yrket. Styret innvilger kr 1000,- til hver.

Det er således igjen kr 4000,- til kurs på inneværende års budsjett.

3. Om framtida for førskolelærere i barnehagen -

4. Ved fødsel: Nina har visse erfaringer. Bl.a. må du huske på å sende fødselsmelding til arbeidsgiver etter fødsel.

5. Kontantstøtte - alle som har barn i 98 må søke trygdekontoret - - Nina får kontantstøtte fra april -99. Dette betyr at hun sitter igjen med det samme i inntekt ved å gå over i halv jobb m/kontantstøtte istedenfor full jobb og barnehageplass. Så samarbeider hun med søster si om pass av Olemann de gangene pappa er på dagskift.

Slik sett fungerer kontantstøtten bra. Nina kan være mere hjemme uten å gå ned i inntekt.

Møte 4.11:

1. Vedr. lederkurs i neste uke

2. Oversikt over økonomien

3. Orienteringsmøte hos rådmann torsd. 12.11

4. Om hovedavtalen og hovedtariffavtalen

5. Referat fra kurs (Gunnar var på Jon Roar Bjørkvold-
kurs), møter mm.

Møte 2.12

1. Referat v/Gunnar og Nina fra ledermøte i Elverum 11.-12. nov. - Gunnar hadde innledning på fellesmøte om kommune-økonomien som han fikk god respons på.

2. Om spes-ped i kommunen - ref. fra en kursdag i kommunen 4.11

3. Om regnskapet - planer for neste års budsjett

4. Om årsmøtet fastsetting av dato - diskusjon om innhold.

5. Bruk av penger: 8% frikjøp av Gunnar, det går mye tid til Ekornposten - men ønske fra Nina og May Kjerstin om fortsettelse.

6. Om aktivisering av laget - medlemsmøte - sammen med Hamar? Invitere noen?

7. Rapport fra lokale forhandlinger.

Det kommer mer i neste nr. av Ekornposten. Jeg vil her bare nevne at vi fikk gjennomslag for en hovedsak for oss, helt på tampen av de lokale utdelinger: Det skal bli slutt på å være avdelingsleder i barnehage - nå skal alle dere bli pedagogiske ledere - også lønnsmessig sett.

Det er ialt 16 stk - og 4 av dere hadde allerede lønnstrinn 28 - som er det sentralt avgjorte lønnstrinnet for ped.ledere nå. Videre var det 9 stk. som lå på ltr. 27 - og alle disse ble flyttet opp. Dette kostet ca kr 25ooo. Tilbake står 3 stk. i ltr 21 og 24. Det ville kostet kr 75ooo å heve disse - det ble ikke gitt penger til disse i år. Men vi fikk en muntlig avtale om å heve de siste over tid - såframt det blir avsatt penger til lokale forhandlinger framover. Prinsippet om å få lønn som pedagogisk leder ble godkjent - vi vil bare bruke litt tid på å heve alle dit!

Dette har vi ønsket i 3 år - og rådmannen fikk klar beskjed fra vår forhandlingsleder Gunnar Arnekleiv: Får vi ikke godkjent dette i år, så kommer vi tilbake til neste år igjen. Stillingen er direkte plassert i lønnssystemet - det betyr at her teller ingen ansiennitet. Fordelen er at du får en lønn litt høyere enn det vanlige. Videre er fordelen at dersom sentrale oppgjør hever dette trinnet, så følger du med.

Julerusk

I vår noterte jeg følgende: Det siste farvel til vinteren i år: Langt uti april kom snøværet - det lavde ned i store mengder. Lenger sør kom det enda mere - Tønsberg fikk 50 cm på et døgn! Det var da veslejenta mi (6,5) fant uttrykket som ga fulltegnende bilde av forholdene:

"Nå snør det Teskje-kjerringer!"

Og nå har vi vinteren på vei inn igjen. Det er hustrige dager før vi venner oss til kulda - og holke og lite ungene kan finne å leke med ute. Men ungers oppfinnsomhet er uten grenser - og det er nettopp her den skapende evnen blomstrer.

Noen voksne har tatt vare på denne skaperevnen bedre enn andre. Vi har en vikar på Holmlund - Anne - som forøvrig arbeider med skulptur. Hun er meget flink med papp-maskje - "du skjønner - det er så billig materiale at jeg har råd til å bruke det."

Men hun kan også forme i snø. Den ene gangen i høst vi hadde skikkelig snøfall, ble jeg overrasket over en ny skulptur ute. En hest - en skikkelig hest med rygg til å sitte på, hals til å henge seg rundt, hode og munn til å feste et bissel på (en ulltråd!). Og ikke nok med det. Hesten var ikke liten og lav i knehøyde. Jeg stod og så rett fram på hestehodet, der den var bygget oppå utebordet vårt!

Virkningen var fantastisk. Bordet hadde skrå bein, sitteplassene var som stigbøyler, og det ble en svært populær lekeplass. Måtte vi få mange slike gode ideer i vinter - slik at vi i fellesskap med ungene griper utfordringene og skaper nytt. For da blir det spennende å være ute på jobb!

Øyblikksglimt fra Holmlund en travel førjulsdag.

På programmet sto baking av lussekatter. Deigen var satt til heving - og i full fart kom vår energiske M. på leting etter ei julebok. "Je skulle hatt et bilde av hvordan kakene skal se ut." Men den gang ei - i kørja med julebøker var det ikke noe foto å finne. "Pytt sann - vi baker dem lell."

Og jeg kom senere på kjøkkenet - der lå det lysegule kringleformede lussekatter i store mengder. Da jeg vet at det originale kryddere safran er svært dyrt var jeg nysgjerrig: "Har dere brukt safran eller gurkemei - som er mye billigere?" Da så de lurt på meg: "Du skjønner - vi bruker det vi har på huset - og idag hadde vi gul konditorfarge!"

Man tager hva man haver.

Systemkritikk

Kjære medlemmer i avd. FØ!

Hva er systemkritikk? Jo - det er når noen kritiserer et opplegg, måter å jobbe på, strukturen på utført arbeid.

Det motsatte er person-kritikk. Da kritiseres enkelt-personer for sin måte å jobbe på. Systemkritikk innebærer en skjult form for personkritikk. Men forskjellen er at når man går inn i en jobb i et system, da står man ikke alene ansvarlig for måten systemet fungerer på. "Jeg jobber slik jeg er bedt om det." Det er m.a.o. et større ansvar hos lederne for hvordan systemet fungerer. Og endringer bør administreres derfra.

Men da kan problemet være at "den vet hvor skoen trykker som har den på". Og hvis da lederne går i andre sko enn de som jobber på grunnplanet - - hva da?

Her kommer system-kritikken inn - som inspirasjon til å vurdere om skoen trykker på ømme punkt. Ved å stille spørsmålstegn ved måten en organisasjon fungerer på, kan man åpne for ny-tenkning og løsninger på tilsynelatende låste problemer.

Hva med lojaliteten til lederne?

1. Kritikk bør alle tåle - og er kritikken reell, bør den diskuteres. Er den oppkonstruert, kan den avfeies.

2. En fagorganisasjon (som f.eks. NL) kan tillate seg å sette søkelyset på problem-felt uten å komme i konflikt med lojaliteten fordi fagforeningen skal være medlemmenes direkte talerør - utenom den tradisjonelle stigen via mellomledere, etatsledere osv.

3. En fagdebatt bør alltid være tilstede i et arbeids-
fellesskap. Det er denne debatten som utvikler en organisasjon, slik at den blir inspirerende å jobbe i.

Dette er grunnlaget for Ekorn-posten. Jeg ønsker å sette søkelyset på vårt arbeid, og systemkritikk er en nød-vendig bit. Jeg ønsker å vekke til debatt - engasjere - gi inspirasjon - komme med nye tanker. Og jeg får av og til en reaksjon - selv om den av og til kan være temmelig overraskende.

"egentlig synes jeg synd på politikerne"

Det var en av de to store dagsavisene som siterte han - en kjent byrådspolitiker fra Oslo. Han påstår at "mange kommuner har hatt en veldig god økonomi de siste årene. Det er som når vi privatpersoner har god råd; vi blir mindre påpasselige med hvordan vi bruker pengene våre, det samme skjer med kommunene".

Men har Stange hatt svært god råd de siste årene? Det har i hvert fall kostet på seg en stor utbygging av skolene - gjennom 6-årsreformen. Var det noen som da spurte om vi hadde råd til det? Ikke kan jeg minnes slike tanker. Staten befalte, og kommune-Norge adlød. Og fikk en del penger for sin lydighet.

Videre sier politikeren: "Egentlig synes jeg synd på politikerne. På den ene siden blir de bedt om å rasjonalisere slik som private bedrifter gjør. På den andre siden får de mange pålegg fra staten som de er nødt til å oppfylle."

Husker dere artikkelen i forrige nr. av Ekornposten. Jeg etterlyste en "kanal oppover i systemet - der man kan diskutere nytten av de byråkratiske pålegg? Det må vel være mulig å protestere på enkelte ting, si at dette vil vi ikke gjøre?"

Og jeg spurte: "Tenk om styrerne og rektorene selv kunne styre hva slags byråkrati de ville ha, og hvilke oppgaver som burde prioriteres framfor andre? Kanskje en to-veis-kanal ville gi en mere utfordrende jobb og et bedre resultat?"

Men dette er visst utopia idag. Og kommune-Norge kutter store beløp - penger som skulle komme barn og eldre til gode.

Jeg trøster meg med at "et hvert land får det styresett det fortjener". Vi har alle vært med på å velge de politikerne som nå bruker barn og gamle som salderingsposter i en tid da Norge aldri har hatt så store rikdommer disponibelt. De er de 'ny-rike' som styrer.

Rapport vedr. min jobb som hovedtillitsvalgt

Det har ikke vært så mange saker på medbestemmelses-møtene siden forrige nr. av Ekornposten.

Den 3. november hadde sektorsjefen en sak om "gjensidig forståelse av taushetsplikt fra fortrolige samtaler m.v. under MA-møter. Sektorsjefen anser møtene som fortrolige der det fra begge parter kun er de endelige vedtak som blir referert utad. Ønsker en informere fra drøftingene må dette avklares med den annen part."

Jeg var enig i dette prinsippet - det er selvfølgelig en fordel at vi på møtene kan snakke fritt og fortrolig. Og dersom jeg f.eks. vil sitere en samtale fra et møte (eller etter et møte), så skal jeg heretter avklare dette først.

MA-møtene er i en hyggelig tone, og det er lærerikt å lytte. Og det gir godt innblikk i hvordan kommunen arbeider - bl.a. i ansettelses-saker. Jeg anbefaler hovedtillits-valgt-jobben til min etterfølger når den tid kommer.

Hvem spør: "Er barnet skolemodent?"

Spør vi lenger når er et barn modent for barnehage/skole?

Jeg husker den gang man spurte om barnet var skolemodent. I det året man nådde 7-tallet skulle skolen begynne. Og dersom barnet begynte å forstå bokstaver og tall, så mente man at - 'joda, du kan begynne på skolen'.

Det var altså faglige vurderinger som lå til grunn. Særlig dersom noen prøvde seg på å få inn en 6-åring i 1.klasse. Da måtte man virkelig bevise at man lå langt framme i lese-, skrive- og regnekunsten.

De færreste spurte om barnet var sosialt utviklet. Om man klarte å være sammen med andre i en større gruppe, om man tålte å bli motsagt, tålte grensesetting - kort sagt: om man kunne innordne seg et større fellesskap?

Så kom 6-årsreformen. Vips var alle faglige krav blåst på havet - for i den nye skolen skulle man ikke vektlegge det. Men hva med den sosiale utviklingen? Pytt sann - hadde kanskje ikke de aller fleste barna gått i barnehage? Dette skulle da ikke bli mye anderledes.

Og nølende fulgte foreldrene etter. Alle var enige i at barn hadde det godt i barnehagen. Og dersom det skulle ligne det, så var det kanskje ikke så farlig?

(Hvorfor da ikke bygge ut barnehagene spør jeg. Hvis det var full enighet om at barn hadde det bra her?

Men noen i toppen av vårt styringssystem så at barnehagene var dyre - med 3 voksne pr 18 barn. Da var det langt billigere å putte 27 stykker i en klasse med 2 voksne. Og ha SFO med en voksen pr 15 barn. Og en pedagog pr 30-50 barn! Innsparing i lønnsbudsjettet på mange tusen!

Når man så kunne påstå at tidligere skolestart ville gi bedre karakterer og lykkeligere ungdom i slutten av skoleløpet, var saken klar: 6-åringene skulle inn i skolen.)

Og det ble bygd nye skolerom over hele landet - for investeringer i bygg syns menn er en bra sak i seg selv. (Jeg bygger - altså er jeg.)

Men jeg spør igjen: Når er barnet skolemodent? Og nå mener jeg: når er barnet klar for det storsamfunnet som skolen og SFO er? En 5 1/2-åring (gjennomsnittsalder ved skolestart) blir satt på større utfordringer ved å gå i skolen enn den gangen de startet som eldst i barnehagen.

Det begynner med skoleveien. Tidligere var det en selvfølge at far/mor sørget for frakt til/fra barnehagen. Nå er standarden å bli fulgt til bussen - og forhåpentligvis hentet fra bussen. Eller gå gjennom bygater - mer og mer uten voksen følge. Vi vet litt om hvilke trafikk-farer 5 1/2-åring møter, men vi vet ikke hvordan de føler det inni seg der de trasker avgårde, eller når bussdøra lukker seg - og en er overlatt til et til tider ubarmhjertig storsamfunn av større skolebarn.

Så fortsetter dagen med SFO. Mange barn - lite hjelp fra voksne - ser de voksne hvordan barn omgåes barn?

Deretter skole-delen. Nye voksne - som nå har propp-fulle opplegg for hva som skal skje. Morsomme og spennende ting er det nok - dersom man er psykisk ovenpå og kan ta imot. Og mange barn tar imot. Men ikke alle.

Så ny SFO - kanskje også nye voksne for 3 gang idag. Og tilslutt bussen hjem - kanskje være så heldig at buss-sjåføren passer på når en skal gå av. Eller vandringen hjemover - og lykken over at ingen større gutter krysser veien for en idag.

Når er barnet modent for dette? Er alle 5 1/2-åringer modne for dette? Hva med dem som ikke er det?

For det er ingen tvil: Tidligere hadde vi noen barn som ikke var skolemodne som 7-åringer, dvs. 6 1/2-åringer. Når alders-grensen flyttes nedover, blir det flere som ikke er modne. For den biten av en skole-hverdag jeg her har skildret, er ikke vesensforskjellig enten du er 6 eller 7 år. Og hva skjer med dem som ikke er modne for dagens system? For det skjer noe med dem!

Kommentarer i forbifarten

Da bestemor skulle hente Thomas

Bestemor kom og skulle hente barnebarnet Thomas på Sfo.

"Je kom inn i gangen - og bak ei dør satt ei jente og grein. Så gikk jeg videre og såg to gutter som sloss. Da ropte je: 'Er det noen vaksne her?' Tel slutt fann je to inne på kjøkkenet - dom drakk kaffe. Je fekk med meg 'n Thomas - syntes han såg bleik og slapp ut.

Da vi kom hem att, rydda je i sekken hans.

'Næmen - har du itte spist nista di idag?'

'Du skjønne - vi drog på tur. Og så fekk je itte opp ene spenna på sekken.'

Da laga je pannekaker, og gutten åt 5 svære tel meddag.

Nei - 6-åringa skulle aldri vøri i skolen."

En rektor på en barneskole:

"Nå kan vi se resultatene av den nye førsteklassen. Det går så fint. Unga i 2. klasse gleder seg til å komme til skolen om morgenen. Og lærerne syns det er morro å gå på jobb."

En lærer om Sfo:

"Her står unga i kø om morran for å komme inn. Ikke for å ha skoletimer, men for å treffes på Sfo. Det er småprat, div. leik og litt aktiviteter."

'Som man roper - får man svar'

Om evaluering av 6-årsreformen.

Nå kommer den ene rapporten etter den andre, store og mindre undersøkelser skal finne ut hvordan det gikk med 6-åringene i skolen. NRK stiller opp i klasse 2A og spør elevene om det er morsomt å gå på skolen. Og departementet legger opp til en stor undersøkelse over flere år som forskningsrådet skal styre.

Jeg sakner saklighet i de første rapportene. Og mener det er 2 hovedpunkt som enhver undersøkelse må ha med:

1. Man må fokusere på det punktet som førskolelærerne i skolen selv anmerker som minus-trekk ved reformen: Færre voksne pr barn!

"Tidligere var jeg avdelingsleder - og da var vi 5-6 på en slik klasse. Nå er vi 2! Tidligere kunne jeg dele barnegruppa slik at det bli en voksen på 4-5-6 barn. Nå har jeg aldri mindre enn 12 barn på min gruppe."

Det er klart dette slår ut på mange felt. Barn har stor bruk for voksenkontakt i 6-årsalderen. Og når vi skal gjøre noe som krever hjelp - som forming, baking, svømming osv. - da blir det enten umulig å gjennomføre, eller det blir svært mye venting. Det er ikke utviklende å måtte vente i 10 minutter for å få tredd i en synål.

Vi skal være klar over at reformen sparte kommunenes lønnsbudsjett kraftig. Lønn er den tyngste posten i alle skole- og barnehage-budsjett. Så lenge 6-åringene var i skolen, var normen 3 voksne pr 18 barn. En skoleklasse på 27 elever ville altså i barnehagen ha krevd 5-6 voksne på lønningsbudsjettet. Med reformen reduserte man denne biten av lønningsbudsjettet med 2/3!! Ikke rart at kommunene svelget en del investerings-kostnader - som tross alt er engangsutgifter. (Samtidig slapp de å investere i nye barnehager.)

2. Oppstykkingen av barnets hverdag i Sfo om morgen, skole midt på dagen med lærerne, og Sfo med nye mennesker etterpå.

Hvem tar ansvaret for barnets helhet? Per er ekstra stille idag tidlig - hvem kan følge med han - kanskje han trenger litt ekstra voksenkontakt midt på dagen? Men midt på dagen er det en ny voksen som har Per, og i en helt ny sammenheng - nå er det ikke Sfo, men skole. Og ingen kan fortelle assistenten om ettermiddagen hvilke tause signaler Per sendte ut om morgenen.

I en barnehage ville slike ting bli observert mye raskere enn i dagens ordning. Det skal endres mye før Sfo/skole/Sfo klarer å følge Per like godt. Første punkt må være at det er de samme menneskene som omgir Per fra morgen til ettermiddag. Og da må enten lærerne inn i Sfo, eller assistentene inn i skolen i en helt annen grad enn i dag.

Undersøkelser viser at Sfo er organisert ulikt fra kommune til kommune. Slik blir det når departementet ikke fastsetter klare regler for hvor mange barn pr voksen. Og bedre blir det ikke dersom kommunen vil bruke Sfo til innsparing. Det er ikke lovkrav om at leder skal ha pedagogisk utdanning. Og derfor kan man risikere at Sfo blir en institusjon kun for oppbevaring, tilsyn. Da har man fjernet seg langt fra barnehagens idealer og virkelighet.

Undersøkelse fra Norsk lærerlag

Jeg har sett undersøkelser som Norsk Lærerlag har stått for - der 71% visstnok var fornøyd. Men spørsmålet til lærerne lød: "Etter 1 år med 6-åringer i skolen - syns dere skolestart for 6-åringene ser ut til å være en riktig beslutning?"

Og svarene var delt i følgende grupper:

1. I stor grad: 29%

2. I noen grad: 42%

3. I liten grad: 13%

4. Ikke i det hele tatt: 6%

5. Vet ikke: 10%

Hvordan kan det ut av dette trekkes at 71% er fornøyd? Jo - man slo bare sammen de to første gruppene!

Hvis jeg ville ha et negativ flertall i denne undersøkelsen, kunne jeg bare slått sammen gruppe 2, 3, 4 og 5 - og gått ut med at 71% (det blir faktisk samme tallet) av lærerne var tvilende til om 6-årsreformen var vellykket.

Som man roper - får man svar.

Og enda var dette kun en vurdering av skolebiten - Sfo var ikke spurt.

Det er ingen tvil om at barn er fleksible - og lærelystne. Og når mange førskolelærere fulgte dem over i skolen, så fikk nok mange barn en hverdag ikke så ulik den 6-åringer har hatt i barnehagen de siste 15 årene. Og barn har det jevnt over godt i barnehagene.

Men resultatet av en reform kan sjelden måles straks. Og evalueringen må selvfølgelig måles i forhold til målsettingen. Hva var målsettingen for 6-årsreformen? Var det å spare på lønnsbudsjettet? I så fall er reformen vellykket.

Eller var målet at barn skulle få bedre oppvekstvilkår, og dermed øke lærelysten, slik at den samlede kunnskapsmengde var større etter 10 år i skolen, enn den var etter 9? Da tar det 10 år før første evaluering kan finne sted.

Men imens kan man jo ta de signaler som kommer - fra barna, lærere, og foreldre.

Ps: Idet Ekornposten går i trykken får jeg i postkassa Stange kommunes "Undersøkelse om Reform 97". Kommentarer følger i neste nummer.

Tror og tror?

Så nærmer det seg jul. Og det kan være på sin plass å fortelle en liten historie fra en Oslobarnehage. Det er minst 20 år siden dette skjedde, men kanskje har historia aktualitet likevel?

En liten unge spurte barnehagelærerinna: Du - hvem er Jesus?

Barnehagelærerinna svarte: Det er en som noen tror har levd en gang.

En av foreldrene til barna i barnehagen hørte det og reagerte sjokkert: Men Jesus er jo en historisk person!

Her kommer vi i grunnen midt oppi vanskene vi har, vi i barnehagen, når julehøytiden nærmer seg. Vi har jo barn fra alle slags miljø, foreldrene er av mange slags religioner, og det er stor variasjon når det gjelder det som blir kalt "livssyn".

Da er det noen som tror at de for å være tolerante og "på den sikre siden", må redusere Jesus til en slags eventyrfigur som "noen tror" har levd.

Det er mange slags problem knyttet til dette med toleranse, jeg vil ikke si annet, men det kunne være godt med litt kunnskap til ballast når vi for all del skal være tolerante. Vi europeere har også en viss tendens til å ta monopol på kristendommen, slik at når vi skal være tolerante overfor folk som har litt mørkere hudfarge enn vi til vanligvis har, tror vi straks at vi må innstille oss på muhammedanisme.

For å gi et eksempel på kristne tradisjoner fra gamle asiatiske kulturer pynter jeg denne artikkelen med en forside fra en armensk bibel.

Men altså: barnehagen er preget av toleransen Og det at jula jo faktisk i mange hundre år har blitt feiret med kristent innhold i vårt land. Og skal vi ikke også formidle det som har vært vårt folks rotfasthet i mange hundre år?

Hvor kommer egentlig problemet inn? Det var en gang en person som het Jesus, og det bør alle kunne tåle, selv om ikke alle vil se han som noe mer enn denne historiske personen. Men er det ikke mulig å fortelle det, da, at denne Jesus ble født en gang for nesten to tusen år siden, og det han sa og gjorde, gjorde så stort inntrykk på menneskene, at vi den dag i dag feirer at han ble født - - -

Med dette har vi ikke formidlet noe annet enn det som er historisk korrekt.

Arstad SFO (Vepsebolet) på besøk til Ingeborgmuseet

På en av SFO sine planleggingsdager i høst avsatte vi tid til å jobbe med kulturanalysen (jfr. Hamarmodellen ved Thor Ola Engen) nettopp for å bli mer bevisst på hva vi har i vårt nærmiljø og hva vi kunne ta med ungene ut på.

Mandag 30.11.98 kunne derfor Vepsebolet - Arstad SFO - reise ut på en opplevelsesrik tur til Ingeborgmuseet på Tangen. I forkant hadde personalgruppa hatt tilgang på en fagoppgave i religion og etikk som omhandlet Ingeborg Refling Hagen og Suttungbevegelsen, og de voksne tok dette stoffet med seg til sine primærgrupper. Stoffet pirret barnas nysgjerrighet, og når de skulle være med på å bestemme til hvor vi skulle reise på tur, falt valget på Fredheim.

Vi tok en telefon til Ingeborgmuseet og spurte om å få komme på besøk med alle våre 53 barn i alderen 5.5 til 10 år, med matpakker og kakao!

"Ja da, - også kan dere ha med krem til kakaoen, kopper har vi her" - forklaringen på det med kakao og krem fikk vi seinere. Vi ble også spurt om det var noe spesielt vi ville bli fortalt. Og det var det - for hos oss har barna, og da spesielt 4. kl. guttene vært så opptatt av krig. De har i hele høst tegnet lange tegneseriefigurer om krig og de har lekt krig ute i frileken.

"Kanskje du kunne fortelle oss noe om hvordan Ingeborg Refling Hagen hadde det under krigen?"

Siden det snart er jul, avtalte vi også om å få høre litt om hvordan julefeiringen foregikk på Fredheim - og om julesangene.

Vi oppdaget fort at stedet ikke er et museum av ting, men et sted hvor ånd, ord og skjønnhet har sitt virke. Dette krever da også noe av oss som tilhørere, noe barna klarte bra!

Bare hør hva noen av barna svarte oss når vi spurte hva de husket best:

* "Så husker jeg Ingeborg Refling Hagen, hun laget aviser under krigen. Hun ble 98 år, tror jeg. Jeg husker bysten av a Ingeborg i hagen."

* "Vi fikk ikke lov til å gå i trappa, for huset var gammalt."

* "Det var bilder inni veggen og to piano i stua. Også var det en gammel lyseblå stol som var 200 år gammal."

* "Vi sang bordsang før maten - også fikk vi kakao for det gjorde de før. Det er derfor Fredheim også ble kalt sjokolade-bakken.

* "Det var noe med noen rosebusker og et lauvtre uti hagen."

* "Det var litt kjedelig for vi måtte sitte så lenge stille."

* "Det var triste og spennende fortellinger i fra krigen."

* "Kjempemorsom å være der, så gammelt og mange fine bilder."

* "Det var så koselig der, spesielt med skriften på døra og veggen, også de gamle koppene."

* "Vi vil gjerne reise tilbake dit en annen gang."

Det vi ikke rakk denne gangen var en bildelek, ut fra alle veggmaleriene. Neste gang legger vi turen til en annen årstid hvor vi kan sitte ute i hagen under det store lønnetreet som har sin egen historie, lære å lage de skjønneste papirblomster, og delta i blomstertoget og feiringen av Henrik Wergeland sin bursdag 17. juni.

Bergen har Grieg og vi på Hedemarken har Ingeborg Refling Hagen. For Ingeborg var en forfatter og en formidler, men kanskje først og fremst et medmenneske. Kanskje vil en gang flere av oss lære å verdsette hennes livgjerning.

Skolefritidsordningen ved Arstad barneskole i Ottestad med 53 barn og 5 voksne vil takke Johanne Louise Groven Michaelsen som tok så godt imot oss på Ingeborg-museet - Fredheim og "sjokoladebakken". Med Ingeborg Refling Hagen sitt juledikt vil vi ønske alle en god jul!

Med hilsen Gry Stikholmen (ped. daglig leder)

Ingen fattig jul

Engang i 1950-åra ba et ukeblad en rekke kjente personer om å fortelle om en jul da de hadde hatt lite å rutte med, om en "fattig jul". Ingeborg Refling Hagen, som mistet sin far 11 år gammel, visste meget om vanskelighetene med å skaffe det nødvendige til en barneflokk. Alle som kjente familien på Fredheim, vet likevel at hun hadde rett til å svare som hun gjorde, med diktet "Fattig jul har jeg aldri hatt". Renslighet, arbeidssomhet, orden koster intet. Og når en så har bevissthet om julens innhold og vilje til å glede andre, da er en likevel rik: ringen blir vid omkring treet.

Som en ser, er det moren som har skapt det miljøet der slikt er mulig. For hun har "Aladinsgaven". Dette ordet er nøkkelen til diktet, og den som ikke bruker den nøkkelen, kan komme i skade for å tro at "juveler fra haven" betyr blomster og grønnsaker...

Men Aladin og hans mor i eventyret fra "1001 natt" satt og pusset på en gammel lampe, og derfor kom lampens ånd fram og stilte seg til tjeneste for dem, og denne ånd kunne hente dyrebare juveler fra den "hulen" Ingeborg nevner.

Hva betyr dette? Alt Frøding tolket eventyret slik: "lampan, det er skaparkraft". Ingeborg har i talen ved avsløringen av Tangen skoles fane (gjengitt i b