“Guds fred i stua?

Det var en førskolelærer av den gamle sorten. Hun hadde valgt yrket fordi det var hennes første og eneste ønske. Men livet hadde lagt en del snublestener for henne, og pga. fysiske handikapp som store revmatiske plager, fingre som ikke fungerte skikkelig, et bein som var mye kortere enn det andre osv. fikk hun med nød og neppe lov til å ta den utdanningen hun ønsket, og etterpå ville ingen ansette henne.

Men Alfhild - så het hun - ga seg ikke. “Her er nok barn som trenger barnehage? sa hun, en gang i starten av 70-åra. Og hun startet barnehage selv - lettvint var det ikke. Og tross alle dystre spådommer holdt hun det gående til pensjonsalder - stadig forynget av møtet med lyse barneøyne som fant det helt naturlig at hun med sine handikapp ville hjelpe dem med mangt og meget.

Og Alfhild Lindemann syntes gamle skikker skulle formidles, og eventyr - i en tid da det var forbudt i toneangivende pedagogiske kretser å fortelle folkeeventyr til barn.

“Vet dere hva Askeladden sa når han kom på besøk til folk? Han hilste pent ved døra: “Guds fred i stua!? Og ungene lærte raskt - i leken dukket uttrykket opp, og i dramatiseringer av eventyrene.

Men så lakket og led det mot julehøytid. Denne tiden på året kan være nokså stressende for de travle voksne. Og en påkjenning både for tålmodighet og snillhet. Ikke alle familier kommer like velberget ut av slike tider. I jula settes medmenneskelig samvær på prøve, for da kan man ikke unnskylde at det ikke er der pga. jobben, pga. ungene, pga. økonomien - - - kort sagt: Nå eller aldri skal samlivet testes.

Slik også for ‘Jonas’. De hadde attpåtil reist på hytta i jula - skulle bort fra stress og mas i byen. Men nissen kan følge med på lasset, og når mor og far endelig hadde fått båret og fraktet hele bagasjen på plass, senket ikke freden seg over hjemmet. Enkelte konflikter ligger i kim helt til man får tid og rom for å merke at de er der. Og slik gikk det her. Det ene ordet tok det andre, og irritasjonen fikk fritt spillerom.

Jonas gikk ut. Dette var ikke slik det skulle være. Nå var de jo reist hit nettopp for å ha det fredelig, og så skulle det starte slik.

Han reagerte instinkmessig, den lille gutten - og fant med barnets genialitet ut hva som var nødvendig. Han nærmet seg døra, nølte et sekund før han banket på - og steg inn nettopp som neste runde i munnhuggeriet trakk pusten: “Guds fred i stua? sa Jonas - med så klar en barnestemme og så stor meningsfylde som et barn kan frambringe.

Reaksjonen var forbløffende. Først en forbauset stillhet - der ettertenksomhetens fornuft fikk en sjanse til å virke. Deretter mors totale knefall for sin sønn - hun så plutselig hvordan kranglingen mellom mor og far skadet barnet, og brakte famlien i stikk motsatt retning av julefred og fryd. Og da hun hadde forlatt sine forsvars-skanser, fulgte far raskt etter. Jonas reddet julefreden det året - og det var fordi han gikk i barnehagen til Alfhild!

Så det er perspektiver over hva vi kan uttrette i yrket vårt. Med dette ønsker jeg alle medlemmene i Stange lærerlag - avd. Fø -

Guds fred i stua og god jul - og godt framgangsrikt nytt år!!

Lokale forhandlinger

I høst har det vært nok en omgang med lokale forhandlinger mellom organisasjonene og Stange kommune. Lærerlaget har de siste 2 årene hatt en muntlig avtale med rådmannen om å prioritere pedagogiske ledere, slik at de etter hvert får ped-leder-lønn. Det har vært en slags opptrappingsplan, der vi første året fikk inn alle som hadde lengst ansiennitet (10 år eller mer). Den gangen hadde disse lønnstrinn (ltr) 27, og ble løftet et trinn opp - til ped-leder-lønn 28. I fjor økte ped-leder-lønna sentralt fra 28 til 30, og det ble større avstand for å løfte dem som lå på ltr 24. Derfor fikk vi disse bare halveis fram, til 26 og 27.

I årets forhandlinger hadde det sentrale oppgjøret endret plasseringen av ped-ledere. Nå hadde det blitt en stige, opprinnelig fra 25 til 33. Her lå noe av hovedgrunnen for sommerens 3 måneder lange streik. Lærerlaget godkjente ikke 25 som startlønn, særlig ikke når fagarbeiderne kunne få 24 ved lang ansiennitet. Streiken endte med en mini-seier til lærerlaget. Stigen startet på 27, men stiger ikke til 29 før det 6. året!! Og det ble gitt et ekstra trinn - 34 - til alle med over 16 års ansiennitet.

Derfor var det ikke så vanskelig å bli enige i årets lokale oppgjør vedr. ped-ledere. De siste 5 vi hadde ble plassert i stigen, uten at det kostet så mye av potten.

Deretter var det styrernes tur. “To-tre lønnstrinn er ikke noe lønnsløft? sa Turid. Det hadde rådmannen også funnet ut! Sammen med lederstillinger blant sjukepleierne ga de et bra tilbud til