EKORNPOSTEN

et meldingsblad for avd. F

Stange lrerlag

nr 10 Desember 1999

2. rgang!

Red. Gunnar A. Steen

Innhold:

Lokale utdelinger 1999:2

Om en lommebok og mannens drm6

Om utviklingen av Ekornposten8

Gry Stikholmen: Sfo en tilstandsrapport 9

Petter Hansen: Barnehageukas festforestilling 1999 12

Iren N. Palfi: Julebord p "Barnla" 15

God jul og Godt nyttr nskes alle!

Lag nyttrsfeiring med stil! Og husk: det er mange p vr

jord som ikke runder et 1000r i sin tidsregning.

Sett av en kveld til en ekstra fest:

Jubileumsrsmte i avd. F Torsdag 27. januar kl 19oo.

Flere opplysninger i neste nr. av Ekornposten.

Dersom noen har saker til rsmtet, m de vre innlevert

styret fr torsdag 6. januar.

Styret bestr av:

Gunnar A. Steen (leder) (9901) adr. 2337 Tangen

nytt nr!! 97 74 09 09 / 625 82 353 (privat)

epost: gunnaras@online.no

Iren N. Palfi (nestleder) (9900)

Hoberg barnehage 625 76 493 man, tir, ons

625 78 417 (privat)

Maj Kjerstin Lysgaard (styremedl.) (9800)

Hun er i permisjon tlf 625 82 565 (privat)Varamedlem: Dorthe Melbye (9901)

Hovedtillitsvalgt: Gunnar A. Steen (9901)

Valgkomite: Nina Engen Iversen (Breidablikk Sfo)

Vigdis Lodten Karlsen (Sanderud barnehage)

Lokale utdelinger 1999:

Lokale forhandlinger er ferdig for i r. Dette er en rest

av det sentrale oppgjret fra i vr. Da ble partene enige om

fordele en bit lokalt. Det skulle utgjre 0,7% av de totale

lnningene i Stange kommune blir det ca 900ooo.

Dette er penger som partene er enig om skal brukes til

hyere lnn. Men siden dette skal vurderes lokalt i hver

kommune, er det opp til rdmannen legge fringene for

hvem som skal f lnnstillegg.

Og her kommer organisasjonene inn. Norsk lrerlag

fr komme med sitt forslag til fordeling. Men kommunen

nsket prioritere en del anderledes enn oss.

Nr vi s mtes i diskusjon om fordelingen, er det

kommunens fringer som ligger til grunn. Vi prver i

diskusjonen argumentere for vre egne prioriteringer. Da er

det opp til kommunen (v/rdmannen) vre enig i dette

eller ikke. Resultatet blir slik som kommunen bestemmer

etter ha hrt p vre argumenter.

Dette kalles lokale forhandlinger. Til forskjell fra de

sentrale forhandlingene har vi her som den ene part ingen

streiketrusler rasle med. Vi kan godta resultatet eller ikke

godta det. Men dette fr i praksis ingen konsekvenser. Jeg

syns det er feil ordbruk kalle slikt forhandlinger. Det er

snakk om en samtale der arbeidstakerne v/organisasjonene

kan f komme med forslag. Derfor br dette systemet hete

lokale utdelinger etter samrd.Et annet moment er forholdet til de uorganiserte.

Kommunen vil ikke unnlate gi til disse. Rdmannen deler

ut til dem han nsker prioritere, uavhengig av organisasjonstilknytning.

Hvem nsker ha slikt system?

De som tjener p dette er helt klart sm grupper av

arbeidstakere som har viktige jobber i kommunen, og de har

som regel min. 3rig utdanning. Norsk lrerlag har pr.

definisjon n mange mellomledere i sin medlemsmasse. (Det

er ped.ledere, avd.ledere, leder av Sfo, styrer i bhg + noen

sentrale folk i administrasjonen.) Og det er lederne som frst

og fremst blir prioritert av kommunen. Derved er vi kommet

i den situasjon at NL fr god porsjon av den lokale lnnspotten i et system vi egentlig ikke nsker delta i.

Hva nsker kommunen med de lokale forhandlingene?

Kommunens ledelse nsker bruke lnn som

virkemiddel for oppn noe. F.eks. srge for at viktig

personale ikke slutter i Stange og tar en bedre betalt jobb i

Lten. Eller tilby avdelingssjukepleiere et par lnnstrinn

ekstra, slik at stillingene blir besatt.

Men den uttalte mlsettingen til kommunen er gi

lnn etter resultatet. Gjr du en god jobb, skal du f bedre

betalt. Resultatlnn kalles dette. Og dette er hva kommunens

ledelse er opptatt av for tida.

Dette hres jo bra ut alle som gjr en god jobb br

honoreres. Men hvordan kan dette idealet fungere i forhold til

omsorgssektor og undervisningssektor? Det er klart at alle

institusjoner kan gjre jobben bedre. Men hva m til for

oppn dette?

Blir jobben gjort bedre dersom lnna kes?

Ja og nei.

JA:Dersom institusjonene blir bemannet med folk uten

utdanning i stilling som det kreves frskolelrere i, da

mener vi tilbudet blir drligere. Det koster ekstra ha

faglrt arbeidskraft og denne kostnaden gir et bedre

tilbud. Kvaliteten kes. (Da regner jeg det som

selvsagt at utdanningen og studentene holder et

tilfredsstillende faglig niv.)

NEI:Dersom enkeltpersoner i et lagspill blir plukket ut og

belnnet med ekstrabetaling, da forstyrres lagspillet.

Vi jobber tett sammen i barnehager, i omsorgshjem

o.l. Og differensiert lnn innen samme gruppe skaper

frustrasjoner og konflikter. Det blir drligere resultat

nr samspillet ikke gr bra.

Hva da med prinsippet om lnn etter resultat?

Da m det frst avklares hva en mener med bedre

resultat. De fleste frskolelrerne i kommunen jobber innen

barnehage eller i omsorgsavdelinger. Dersom kommunen

mener vi gjr jobben bedre dersom enkeltpersoner fr hyere

lnn, vil vi gjerne vite hvordan dette kan oppnes. Bedre

resultat betyr vel hyere kvalitet p den tjenesten institusjonen

utfrer. Og siden vi jobber med flat struktur, er resultatet

avhengig av lagets hele innsats.

Selvflgelig avgjr enkeltpersoner mye p driften av

hele institusjonen. Men det springende punkt er hvorvidt

hyere lnn til noen, men ikke til alle, vil styrke kvaliteten til

hele laget? Og dersom en frskolelrer fungerer litt under

optimalt vil et lnnstrinn eller to til henne gi kvalitativ

forbedring? Kanskje det er helt andre momenter som man

burde gjre noe med?Kommunens praksis

Kommunen har i de lokale forhandlingene de siste r

satset p hele grupper. Dette er vi i Norsk lrerlag glade for.

Det gir oss signaler om at resultatlnnprinsippet ikke blir satt

vettlst ut i livet. Og p grunn av denne politikken har

rdmannen godkjent at pedagogiske ledere i barnehagene skal

ha ped.leder lnn.

Men s var det prioriteringene da. Vi var enig om

dette prinsippet i fjor, og da ble alle som hadde lnnstrinn 27

flyttet opp til ped.leder lnn p ltr. 28.

I det sentrale mellomoppgjret vren 99 klarte NL

sentralt heve ped.leder lnn fra 28 til 30! Dermed ble det

mange penger for kommunen dersom de 4 siste ped.ledere

skulle lftes opp. Nr du har ltr. 22, og skal opp til ltr. 30, s

betyr det brutto 29.500 ekstra i lnn til denne ene pr r.

Kompromisset ble lfte dem et stykke i r, og s

hper vi resten kan ordnes ferdig til neste r. Derfor har ingen

ped.ledere etter 1.12.99 mindre enn ltr. 26.

Videre ble det brukt penger i oppgjret p sentrale

lederstillinger i rdhuset, Sfoledere fikk 1 ltr. ekstra,

miljterapeutene fikk et ekstra lnnstrinn. I alt fikk vre 49

medlemmer p kommunal sektor 110ooo i rets lokale

forhandlinger. Det blir ca 12% av totalen. Og det skal NL

vre fornyd med.

Men vi har en viktig gruppe som fikk liten uttelling

denne gangen styrere i barnehager. Her ble det delt ut 3 ltr.

hovedsakelig som ekstra tillegg for de barnehagene som deltar

i delegeringsprosjektet. Vi i lrerlaget hadde prioritert

styrerne nest ped.lederne. Men det fikk vi ikke gjennomslag

for. Det er vr mening at styrere har ansvar langt p vei som

en rektor. De har arbeidsgiveransvar p lik linje, og de strste

barnehagene har flere barn og voksne under seg enn rektorene

ved de minste skolene. Men lnna er 50ooo lavere.

Rdmannen uttrykte at det var et nske hos

arbeidsgiver se nrmere p styrerlnningene. Men det fikk

man vurdere til neste r.

Lnnsvinner! NLStange srget for lnnshopp p ca 30ooo!

Vi fikk noen lnnsvinnere i r allikevel. De deltok

ikke i rets utdelinger, men vant stort over de andre. Som

nevnt fikk noen ped.ledere allerede i fjor ped.lederlnn, det

var 11 stk. Men folk skifter jobb og da kommer det nye folk

inn. Og i en barnehage kom det inn ei med lang

videreutdanning, men hun fikk bare lnnstrinn 22. Vi

protesterte p dette hevdet at det var stillingen som ble hevet

i fjor, ikke den personen som da jobbet der. Og barnehagens

lnnsbudsjett var jo oppsatt med ped.lederlnn. Rdmannen

vurderte saken i forkant av forhandlingene og var enig med

vr tolkning av fjorrets oppgjr det var stillingen som

hadde ped.lederlnn. Dermed fikk hun et hopp fra ltr. 22 til

ltr. 30 med etterbetaling fra 1. august! Det er i slike tilfeller

vi fler oss betydningsfulle det er tross alt meningsfylt

drive lokalt lnnsarbeid!!

Om en lommebok og mannens drm

Ingenting er s konfidensielt som lommeboka

hvertfall for menn. Jeg minnes den gangen jeg var spandabel

p de to ungdomsskolingene mine, en gutt og ei jente. Det

var hst og de trengte nye klr og sko. Se her sa jeg. N

har jeg ftt lnning her har dere 1000 kr hver til innkjp.

Dere vet selv best hva som trengs.

Overveldet av dette faderlig innfall dro de til Hamar.

Og jeg var svrt spent p resultatet. Jenta kom tilbake med

nye vintersko ordentlige saker. Og en rimelig genser. Hun

hadde igjen penger det var noe hun ville spare til. Og

gutten? Han spankulerte stolt rundt i en ny merkegenser til

mange 100lapper. P beina var et par nye billige joggesko.

Og i baklomma en ny lommebok! 1000lappen var brukt

opp og han var svrt fornyd.

Og hva er status et par r seinere? Joggeskoa ble fort

utslitt. Men genseren var solid har overlevd vask etter vask.

Men mest solid var lommeboka. Og kanskje det viktigste for

gutten? I den l statusen bekreftelsen p eget verd.

Innholdet i lommeboka er mfientlige saker, og blir sjeldent

brette til almenhetens skue.

Slik er mannsamfunnet (og delvis kvinneverdenen

ogs?). Hva vi tjener og bruker pengene til er oftest unntatt

offentlighet. Alle lnnslapper kommer omhyggelig lukket

og vi viser dem sjelden fram til andre. Og nr lokale

lnnspluss skal deles ut av kommunen, blir det hele gjort

under mottoet: Man trenger ikke vite mer enn ndvendig

need to know.

Og den som vet mest, er rdmannen. Han har den hele

oversikt over hvem som fr hva. Men lnn til offentlig

ansatte er en offentlig sak. Ingen kan hemmeligholde hva en

avdelingsingenir tjener. Derfor er hele dette dulgte systemet

egentlig undvendig. Vi vet at jo hyere opp i det

kommunale hierakiet en kommer, jo hyere er lnningene.

Og nr det skal deles ut noen ekstra lnnstrinn, da skal det

mye til for at grasrota skal f noe fr lederne.

Lommeboka er i dag byttet ut med plastkortet.

Pengene gr inn og ut uberrt av menneskehnd. Ingen k p

lnningskontoret, ingen offentlig visning av strrelsen p

kontoen. Unntatt ved juletider, nr skolemusikken eller

idrettsklubben skal tjene noen kroner p skattelikninga. Der

kan vi kikke, etter at avisene har gjort grovarbeidet og listet

opp hvem vi skal misunne mest dem som tilsynelatende ikke

har noen inntekt i det hele tatt.

Hva husker s ungene av sin kjpefest? Sannsynligvis

den overveldende flelsen av disponere et astronomisk

belp overraskelsen over denne mten ordne hstlige

innkjp p. Og jenta vil nok minnes noen gode sko som n

er avlagt og utslitt. Men gutten vil med pietet ta vare p sin

frste ordentlige lommebok lenge etter at plastkortet har tatt

over. For i den l drmmen om tjene mange penger gjemt,

og med det drmmen om status og identitet.

Om utviklingen av Ekornposten

N har jeg skrevet Ekornposten ganske alene gjennom

mange nummer. Ikke s rart da hele bladet er mitt eget

pfunn. S har jeg tenkt, talt og tatt initiativ for f flere til

bidra. Et resultat var minnenummeret om Eva Tsse med

Solveig Stenberg sine fine minneord.

I dette nummeret har jeg ftt god respons p mine

nsker. Her gir daglig leder av Sfo p Arstad, Gry

Stikholmen, en liten rapport fra sin arbeidsplass. Og Petter

Hansen oppfyller mitt nske om en tilbakemelding fra

barnehageuka. Videre fr vi et glimt fra hvordan Hoberg

barnehage skaper fellesskap blant sine ansatte.

Det er nettopp slik jeg nsker utviklingen av

Ekornposten. Sm og strre hverdagsglimt som gjr at vi

blir bedre kjent! Jeg nsker meg ogs billedstoff. Men

dagens kopiservice p kommunen gir drlig kvalitet for

bilder. Kanskje jeg en dag kan henvise til Ekornpostens

hjemmesider p nettet med masse artig billedstoff?

Kom igjen alle plasser har vi hverdagsstoff. Og det

kan faktisk vre fint for flere hre om det! Gi meg tips gi

meg innspill. Bry deg ikke om rettskriving jeg sjekker det

vesentligste.

N er det veldig enkelt finne meg min telefon er i

lomma og du ringer bare 97 74 09 09. Jeg fant dette

nummeret i butikken da jeg skulle bytte telefon og siden

minstejenta er fdt 09.09 s mtte jeg ha dette nummeret!

Og har du epost? Send meg et brev til:

gunnaras@online.no Enklere kan det ikke bli. Fordelen ved

epost er at det gr fort, og at vi kan sende innfall og forslag

fram og tilbake, slik at vi blir enige om resultatet.

Hva er typisk for epost? Jo det er en mellomting av

ringe og skrive. Dette har ungene mine skjnt for lenge

siden og sender eposter som bestr av 34 ord. Hva slags

brev er det? spr jeg. Men s skjnner jeg at nr man har

sendt 10 slike brev, s er det blitt 40 ord og 40 ord i en slags

skriftelig samtale.

Nok om det her kommer bidraget om Sfo:

Gry Stikholmen:

Sfo en tilstandsrapport

Alt er s langt mot normalt, nytilsatte er p plass,

sykemeldinger er sendt og vikarer er innhentet. Nye barn og

foreldre er innom for besk eller oppstart, og blir tatt hnd om

av en voksen. Det er telefoner fra foreldre som lurer p nr

sine barn skal komme p besk og jeg blar fram kopien og

leser nr det var ...

Det er rolig etter sommerferien og som de siste som

forlot skoleomrdet, finner vi det samme som fr, nr vi

kommer tilbake som de frste. Bare vaktmesteren har vrt

der hele sommeren og passet opp gresskarplantene vre, som

ligger an til bli kjempestore, helt til noen etter stengetid

oppdager det same som oss, det blir ingen feiring av

Halloween i r likevel ...

forhpentlig uthvilte

Planleggingsdagene kommer, og Sfo stenger sammen

med skolen. Ute er kornkrene solmodne, gule og fine, men

vrt program er tettpakket med pedagogisk og praktisk arbeid.

Diskusjoner gr heftig rundt bordet, malekoster svinges, lister

lages og kopieres (klare til bruk i en hektisk hverdag!). Og

som alltid opplever vi at vi burde ha hatt en plandag til!

Det blir frste skoledag, og alle nye Sfoforeldre

forlater barna sine en stund for vre med p vrt infomte.

P grdsdagens seinvakt ble basen effektivt ryddet og

stvtrret, nystrkne duker lagt p rene langebord. (Vi hadde

nesten glemt hvor fine bordene var under voksduken!) Med

rsslyng pyntet fra familiens sistehelgetur var jeg og de andre

klare!

Jeg tror nesten alle barna hadde vokst minst 10 cm

hver i lpet av sommeren, solbrune og forhpentlig uthvilte og

harmoniske som oss voksne vi var alle mer eller mindre

beredt til nye innordninger og utprvinger!

Fr og etter skoleslutt velter det inn store masser av

barn i alle varianter, noen med dagens uopplste konflikter i

sekken, andre sprrende: skal jeg p Sfodag? Hva er det til

mat? M vi ut? (Og jeg takker vrgudene for det fine

hstvret og at vi slipper sende barn ut i spsende regnvr

med stoffsko p beina og uten skiftety i sekken!)

Tidsfrister og avtaler skal overholdes bde med barn,

voksne og andre instanser, observasjoner skal tas og ulike

mter skal planlegges og gjennomfres uten at det gr utover

barn, bemanning eller at det blir for mye overtid.

Turnus, arbeisfordeling og dagsrytme blir satt p

prve! Og det er en lettelse nr ting blir som en har planlagt.

Etter hvert som barn og voksne blir tryggere p hverandre, glir

rutinene bedre.

Som en frivillig pedagogisk tilrettelagt instans, en del

av skolen, men likevel et sted mellom skole og fritid, er

samarbeidet med skolen en bit for seg. Vi kommer nr

lreren gr, men heldigvis finnes det lrere som er klar over

at vi jobber med de samme ungene og at samarbeidet m dreie

seg om mye mer enn lokaler og utstyr.

en flelse av glede!

Som en del av lokalmiljet er vi heldige som kan

fortsette fruktbart samarbeid med andre. Ved siden av den

frie leken fantasi som vi m la blomstre! driver vi med et

organisert kulturtilbud. I r vil vi, som i fjor, gjennomfre

keramikkarbeid med 2.kl.barna hos Asvo, en vernet bedrift i

nabolaget. 3. videregende trinn ved Steinerskolen skal

gjennomfre et malerprosjekt, og vi skal ha aktiviteter bde p

bibliotektet, i gym, slyd og svmmehall. Frivillige

aktiviteter som barna selv melder seg p. skape eller bli

skapt, det er sprsmlet. For oss som er barnearbeidere i Sfo,

gir nettopp vissheten om ha muligheter en flelse av glede!

vr strste begrensning

Selv om vi kan dra god nytte av utplasseringselever

fra ulike skoler, er vr strste begrensning i r, som i fjor, og

i fjorfjor: bemanningen. Selv om vre barn er store krever

de ikke mindre, men p en annen mte. Enkelte har

problemer med finne seg til rette i ustrukturerte situasjoner.

De kommer trtte om morgenen (og vi vet hvor viktig det er

gi dem en god start p for mange en lang og krevende

dag). Andre igjen kommer slitne p ettermiddagen. Ett er

sikkert, det er mange muligheter og utfordringer med ei stor

barnegruppe i alderen 610 r.

Og nr jeg selv kommer hjem til egne barn, fornyd,

men sliten etter en hektisk dag, tenker jeg at kanskje 80%

innsats p jobben burde vre godt nok!

Gry Stikholmen

daglig leder

Arstad Sfo

Petter Hansen

Barnehageukas festforestilling 1999

med mllersnnen Jakob, Tirilita og Slaskefjamsen.

Kvennstugua den 4. juni 1999

Fredag 4. juni 99, den siste dagen i barnehageuka 99,

var en snn dag som man ikke riktig vet hvordan skal bli.

Kvelden fr da jeg gikk til sengs, var det pent vr og jeg s

med spenning fram til morgendagen.

Jeg vkna tidlig, lenge fr ringeklokka skulle vekke

meg Jeg sto opp, tusla ned og kokte kaffe. Ei stor kanne, for

kaffen skulle vare hele dagen.

Vel ute p trappa kunne jeg se de mrke skyene, men

jeg orket ikke tanken p regn. S om det kom regn skulle

hvertfall jeg bli vt, skk vt. Regnfrakk og gummistvler

fikk bli hjemme.

To timer senere, p tunet foran Kvennstugua, hadde

Tove Brovold Vasaasen ftt p seg den hvite kjolen og var

blitt. Tirilita. Tusseflyta kom fram og da den frste spede

flytetonen trillet gjennom skogen. da sprakk skydekket og

sola tittet fram for frste gang denne dagen. Og vret ble som

det skulle vre; ikke kaldt, ikke vtt og solglimt til glede,

nesten hele tida.

En spennende morgen, Lillebror, Peter og Tove

sjauet utstyr, prvde lyden, kledde seg ut gjorde seg klare.

Torild, Turid, Sissel og Petter ordnet med sperringer, skilting,

doruller, mens vi alle hpet p godt vr og blide unger. Og

rundt klokka 10 kom de frste ungene forsiktig nedover stien.

Blide unger med et godt tak i en voksen, og p brystet lyste

barnehageukas pin.

Ved brua over elva ble alle mottatt og nsket

velkommen, unntatt Nerby barnehage som kom gende over

og langs den vrkte fossende elva. I lpet av tre kvarter var

skogen og sletta fylt med rop og latter fra nesten 500 fargerike

sm og voksne barnehagebarn. (For alle barnehagene hadde

ftt egne farger for dagen, s det var nesten som regnbuen

selv, snodde seg nedover kulturstiene i Vallset.)

De fleste barnehagene trakk inn til den store sletta like

over Kvennstugua, for spise og leke, mens noen hang igjen

p tunet til Kvennstugua og noen bare s vidt rakk fram til

forestillingen skulle begynne. P vei ned til Kvennstugua til

eventyrtimen kunne de observante barna hre og se bde den

vakre, hulderaktige Tirilita og den forelskede Slaskefjamsen.

Musikkeventyret om mllersnnen Jakob og Tirilita

endte godt. Ei flyte, en torader og tre opplagte spilloppmakere, spillemenn og skuespillere i naturens og historiens

kulisser, ble en suksess, som vi hper kunne fre videre.

Og hadde du i etterkant spurt sm og store barn hvem

som hadde gjort strst inntrykk p oss, s er jeg sikker p at

vi enstemmig hadde svart: Flaskesjamsen, Sjamseflaksen eller

Slaskefjamsen eller noe snt.Og da vi et par timer senere var tilbake i barnehagen

gravde 6ringene seg ned i sanden og Tomas Fernandos

hyre basketsko ble borte. Det var en vellykket dag! Skoen

kom til rette etter 14 dager, mens barnehagebarna enn, et

halvt r senere, fremdeles prater om mllersnnen Jakop,

Tirilita og Slaskefjamsen.

Petter

Ps.

Barnehageuka var ogs noe mer enn bare ei festforestilling.

Mange av Stanges barnehager hadde utstillinger i de lokale

butikker, postkontor og bankelokaler samt at de inviterte til

lekedager, fotballkamper og "eldretreff" i barnehagens lokaler.

Gamle kontakter mellom barnehager ble gjenopptatt, samtidig

som nye vennskap oppsto. Pressen og radioen mtte opp og

formidlet barnehageukas intensjoner med barnehageuka, samt

at de mtte opp og ga en flott dekning av festforestillingen i

Kvennstua. Det var ei flott uke.

Barnehageukekomiteen takker alle barnehagene for innsatsen

i barnehageuka og at dere stod p for f den til og ellers gr

en spesiell takk til:

Lene Prestsen formedvirkning p festforestillingen p

Kvennstugua og den flotte barnehageknappen.

Tormod Lillebror Vasaasen, Tove Brovold Vasaasen og

Peter Kippersund for nyskrevet musikkeventyr og ei fantastisk

kulturopplevelse for barn og voksne.

Kultur og oppvekst & opplrings kontorene i Stange,

samt Norsk kommuneforbund Stange og Norsk lrerlag avd.

F Stange for konomisk og moralsk sttte.

Bjrn Amundrud som slapp oss inn p Kvennstugua.

Stange den 14.11.99 p vegne av barnehageukekomiteen

Petter. K. HansenIren N. Palfi

Julebord p "Barnla"

Det finnes mange mter kose seg p. Spesielt fr jul

skal vi kose oss litt ekstra og tilbudene er mange fra

restauranter og hoteller som nsker ha oss som gjester nr vi

skal avvikle rets julebord.

Personalet ved Hoberg barnehage har allerede avviklet

rets julebord og i r ble dette avholdt p et sted som ga den

rette rammen og den rette stemningen for dette evenement.

Fredag 12.november etter at siste barn ble hentet i

Hoberg barnehage reiste personalet i flokk og flge opp til

Gudbransdalen, Ringebu og nrmere bestemt til Venabygdsfjellet. Vi hadde p forhnd gjort avtale med Lunden

Turisthandel om f leie Barnla og var riktig spente og fulle

av forventninger da vi ankom hytta etter ca. 1 time og 45 min.

biltur.

Hytta viste seg st til forventningene og vel s det.

Jeg vet ikke helt om det er riktig kalle det hytte, men for et

koselig sted.

Barnla er et to etg. gammelt laftet hus, som er satt

opp og modernisert til meget bra standard. Inneholder seks

store familierom m. bad/wc, kjkken, stor stue, badstue m.m.

Det brant p peisen da vi kom og personalet var ikke

sene om f innkvartert seg, og snart var alle klare til nyte

og glede seg over f vre sammen en hel kveld - bare vi - p

et s trivelig sted.

Det ble severt cocktail, og ikke lenge etter kom det

ferdig anrettet mat fra hotellet i nrheten, fire retters

koldtbord med hjemmelaget karamell-pudding til dessert.

Som vi koste oss. Vi spiste og skravlet til langt p natt, mens

vinden ulte rundt hytteveggen.

Avs. Stange lrerlag avd. FApost

v/Gunnar A. Steen

2337 Tangen

Tiden gr fort i trivelig selskap og langt over midnatt

ble lysene slukket og alle gikk til sengs. Ikke alle falt like fort

til ro, noen snorket, noen fniste, mens andre l lenge vkne og

lyttet til fremmede lyder i fremmed hus.

Dagen etter, da alle omsider hadde vknet, gikk vi til

Lunden Turisthandels kafe. Der inntok vi en bedre frokost.

Etter frokost gikk vi en liten tur bort til Venabygdas

fjellkapell, fr vi pakket sammen og satte kursen hjemover.

Noen av oss stoppet p Lillehammer og der ble det kjpt en

og annen julegave.

Vel, s fikk vi kjent litt p julestemningen. Julebordet

p Hoberg barnehage -99 kommer vi til se tilbake p som

kjempe hyggelig og meget vellykket.

Dette fristet til gjentagelse og kanskje kan dette vre

en god ide til andre som nsker ha et litt anderledes

julebord.

Hilsen Iren p Hoberg barnehage.