Nyttårshilsen fra Barnas Rett barnehage

v/Siv Lillebakken Habberstad - nytt styremedlem i avd. FØ

Vi vil få benytte sjansen til å ønsker all leserer av Ekornposten et riktig godt nytt år og samtidig fortelle litt om barnehagen vår.

Barnas Rett barnehage startet opp i 1982 og skal feire 20 års jubileum neste år. Barnehagen var og er foreldreeid. Til å begynne med holdt barnehagen til i Øvreveien i Bekkelaget. Den hadde en mellomlanding i Tunveien for så å havne på Småtun på Åkershagan. De siste fire årene har vi altså holdt til her på Åkershagan i flotte omgivelser. Her har vi Mjøsa og Ottestadstien med Utvandrermuseet som nærmeste nabo, og vi er så heldige å få bruke gymsalen om svømmehallen på opplærings- og aktivitetssentret.

Barnehagen har blitt stor etter hvert. I dag har vi 50 barn og 12 voksne. Tross dette har vi prøvd å beholde den gode, intime tonen hvor alle er på hei i gangen – personale, barn og foreldre. Personalet har gjennom årene jobbet på alle avdelinger og med hverandre slik at vi er blitt godt kjent og det gjør oss fleksible. De fleste av oss har lang fartstid ved barnehagen, i snitt 8-10 år.

Barnehagen var tidlig ute med valgfrie antall dager, og dette er noe foreldrene setter stor pris på. Mange barn og foreldre bruker barnehagen 3 og 4 dager i uke, og vi har vært heldige med å få fylt opp dager og plasser tross noe høyere foreldrebetaling.

Vi fant ut at en god måte å drive reklame for oss selv, er å ta i bruk foreldre/besteforeldre i arbeidet vårt. Vi har hatt mange bedriftsbesøk blant annet ved Hamar Sykehus, Østlandske senter for ortopedi og nå før jul et besøk på Scandic. Vi fikk i oppgave av Konrad Sel – direktør ved Scandic og far i barnehagen - å lage juletrepynt til Hamar’s største innendørs juletre – ca 6 meter høyt. Med iver gikk vi i gang med produksjon av 50 tovede epler, 40 engler, 50 glitterkuler, kurver og 16 meter med lenker. 30. november reiste vi ned på Scandic med 30 forventningsfulle barn utkledd som smånisser klare for å pynte treet. Etter innsatsen vanket pølser og bruk, mye ros for pynt og sang i trappa.

Tidligere i høst hadde vi stor fest for barnas besteforeldre/oldeforeldre etter endt tema ?gamle dager?. Oppslutningen var enorm og 70 liter grønnsakssuppe med hjemmelagde rundstykker gikk ned å høykant. Kjempemoro for oss alle.

Etter evaluering med foreldre har vi år etter år fått tilbakemelding på at de er glade for at vi tar oss såpass mye ut både på arrangement og turer både sommer og vinter, og dette er selvsagt med på å gi oss inspirasjon til å jobbe videre.

Som privat barnehager er markedsføring blitt en del av vår hverdag. Vi må jobbe litt for å få større barn siden søkermassens hovedtyngde ligger på to og tre åringer. For å beholde barna fram til skolestart prøver vi nå primært å få barn fra barnehagens nærliggende skolekretser.

Vi gå en spennende tid i møte med utbyggingen av Næringsparken. Her vil vi møte mange utfordringer, noe vi ser på som positivt. Vi gleder oss til å bli 20 års jubilanter og fortsatt prege nærmiljøet vår med glade barn.

Hilsen oss fra Barnas Rett barnehage

v/ Siv L Habberstad

Museumsvokter

Rådmannen har ordet - temaet er ny arbeidsgiverpolitikk: “Jeg ser ingen mening i å være museumsvokter?. Dette nye moteordet ga meg mange tanker.

Museumsvokter = en som vokter over gamle tider og gamle tanker.

Litt av et skjellsord som man har etablert - et mote-skjellsord som ruller inn på stadig nye områder. Hva ligger bak?

Først og fremst rammer uttrykket en svært populær institusjon her i landet - museene. 40% av befolkningen besøkte et museum forrige år. Man griper en tittel som innbefatter et kjent begrep, og legger negativt innhold i det.

Hvis man spør den jevne mann og kvinne hva de synes om en museumsvokter, vil svaret antagelig være at ‘han er en nyttig person og gjør en viktig jobb’. Han tar vare på historien vår - den som skal hjelpe oss å styre kursen framover. Den som ikke vet noe om hva som har vært, står dårlig rustet til å takle dagens oppgaver.

Og nå skal denne personen - den som ivaretar vår historiske bevissthet - bli svartmalt! Plutselig skal det være noe negativt, noe avskrekkende, noe ikke-attrå-verdig å være museumsvokter.

Nei - nei - nei - - -

Det er en heders-stilling å være museumsvokter. Og da kan vi ikke godkjenne at ordet brukes negativt i overført betydning. Rådmannen skal ikke stå og ta avstand fra å være en museums-vokter! Det er ingen som har tenkt at han er det heller. Han er øverste administrative leder av en stor virksomhet hvis formål er å yte innbyggerne en del tjenester. Dette er noe helt annet enn å ha ansvaret for vår felles fortid. Og det er ingen som har anklaget rådmannen for å være antikvarisk i sin lederstil.

Hvorfor kommer da slike moteord opp?

Jo - omorganiseringens ånd svever over vannene. Alle vante institusjoner skal granskes og snues på, for å finne andre måter å organisere virksomheten på. Årsakene er flere, og ikke bare økonomiske. Men det er ingen tvil om at økonomi er et viktig moment. Men det blir ikke uttalt direkte annet enn i innledning.

Effektiv styring er en annen årsak. Alle vil byråkratiet til livs, unødig papir- og kontrolljobber ønskes bort. Allikevel ser vi at de snarere øker, enn minsker. (En skulle rent tro at folk liker å ha eget kontor med pc, mail og supernett.)

Effektiv styring betyr at noen vil styre, og ha styringsredskaper. Da er det bra med enkle, klare kommandolinjer - færrest mulig mellomledd. Og hver virksomhet skal greie seg best mulig selv, innenfor de rammene rådmannen har satt opp.

Det er en kjent sak at i magre tider når krybben blir tom bites hestene. Og i magre kommunetider blir stadig mer ansvar delegert ut til enkelt-institusjoner. Omvendt vil det i gode tider være lite delegering.

Rådmannen skriver at omorganisering grunnes i “økte krav til tjenesteproduksjon og stadig knappe ressurser?. Ønsket er altså at institusjonene skal fungere best mulig. Men har noen tenkt noe annet da? Det er i sannhet en bevaringsverdig tanke å ta vare på: Hvordan vår institusjon skal fungere best mulig. Og selvfølgelig: en virksomhet er ikke statisk, og samfunnet rundt endrer seg. Da må enheten stadig endre seg. Og det må være handlingsrom for endringer.

Vi går inn i en tid der individuelle rettigheter og krav øker. ‘Jeg’-samfunnet speiler seg hvor vi går. Det betyr mindre ansvar for fellesskapet, pulverisering av tidligere verdinormer. Og i slike tider har vi i høyeste grad bruk for en museumsvokter - en som ivaretar vår historiske bevissthet. Vi lever fortsatt i et velferdssamfunn - selv om det frynser i kantene. De færreste av oss ønsker 2/3-samfunnet, der en stadig økende del av befolkningen faller utenfor de mest opplagte sikkerhetsnett vi tror alle har under seg. Ingen av oss vil akseptere at mange barn i Norge lever under en fattigdomsgrense i et av verdens rikeste land.

Lenge leve museumsvokteren - han kan med sin historiske bevissthet stake ut veien framover.

TELEFONEN (minneord om Arve Evensen)

- Hallo - er det Arve? Er du på sjukehuset nå. Åssen står det til?

- Ikke helt bra - jasså.

- Er du fortsatt på jobb sier du?

- Ja du gir deg ikke så lenge du kan stå på beina.

- Husker du da jeg sang med ungene, og du kom for å tømme søppelkassa utafor vinduet? Da sang vi om deg. Og du måtte komme inn og høre på sangen vår. Den likte du godt.

- Ja - ja - vi sang sammen også vi. Det hendte jo at vi kunne se du var nedfor når du rusla utafor barnehagen. Da sa Marit til Eldbjørg: “Nå må vi få litt liv i han Arve du!? Og vi visste jo du kom innom - da ble det kaffe med litt spøk og moro. Ja de jentene fikk opp humøret.

- Er du klar over at du deltok i matinga av ungene også? Vi sa til dem som hadde problemer med å få i seg maten: Nå får du ta en Arve-bit - og en Linda-bit - og en ny Arve-bit!

- Lurer du på hvem som gjør vaktmesterjobben nå? Ja han Geir har jo mer enn nok med skolen. Vikarer kommer jo - men du vet. Nei - vi får aldri din service igjen. Jeg husker en morgen jeg kom, traff deg, og klaga meg over manglende låsing av døra til lekeskuret. Da jeg kom ut med ungene etter maten, var en ny lås på plass! Vi rakk knapt å skrive opp i boka før du hadde ordna det.

- Ja - jeg husker fuglekassene. Ungene klarte å snekre dem. Jeg hadde spurt deg om dere hadde noen materialer vi kunne snekre med. Og dagen etter kom du med en pappeske full av ferdig oppkappa fuglekasse-biter. Vi snekra hele vinteren til alt var brukt opp.

- Hva sier du - føler du deg dårligere? - Arve - hører du meg? - Svar meg da - - - Er du der?

(ÅOA) Anne Lise Røhne Fagerhaug 2335 Stange

(Åsbygda) Gerd Marit Lillehov Engelstad 2334 Romedal

(Åsbygda) Hege Haakenstad Lille Hushagen 2335 Stange

(Åsbygda) Sissel Tangen Evensen Stenset 2332 Åsvang

I mars synger jeg min kjære mars-sang til tekst av Kinck, og tonsatt av Eivind Groven (100 år i år):

Mars-sol, mars-sol

du gir sevje i en silje

du gir liv til blod og vilje

og nye øyne spirer - gror

blåe, hete og forfløine

på den tinte - rike jord!