Årsmøte

Onsdag 27.januar var kvelden for årsmøte i avd. FØ. Da det innen fristen hadde meldt seg på 2 - i tillegg til oss 3 i styret, tok jeg en ringerunde. Det gledelige resultatet viste seg: Vi var samlet 11 stykker rundt peisen på 'Sisaid' denne gufsekalde januar-kvelden (ca 20% av FØ-medlemmene!).

Det ble en hyggelig stund - årsmøtesaker, småprat og god mat, samt litt referat fra året som gikk. Valgkomiteen hadde klart jobben sin bra - her var kandidater til alle verv. Og valget gikk greitt unna. (Se oversikt lenger ned.)

Jeg fikk en tanke etter forrige nummer av Ekornposten: Hva kan en flokk førskolelærere ha lyst til å prøve seg på? Og jeg mintes div. sosiale sammenkomster på hotell - restaurant: De lengselsfulle blikk mot et dansegulv der noen par danset med liv og lyst.

Altså: Dans er tingen. Men det er ikke så enkelt å få mange par ut av 9 damer og Petter og Gunnar. Altså måtte vi gjøre noe annet. Programmet for kvelden hadde 3 punkt: Årsmøtesaker m/valg + middag + en overraskelse. Og jeg var svært spent på mottagelsen av instruktøren Helene Tarebø i Hamar internasjonale folkedansklubb. Det gikk strålende - hun var svært dyktig til å instruere, og vi var villig til å prøve noe som for mange var helt nytt. På 1 time klarte vi 5 danser! - alle sammen fra Jugoslavia/Bosnia-området. Tilbakemeldingene tyder på at innslaget slo godt an.

Valg

Det var valg på leder 1999-2001, styremedlem 1999-2001, varamedlem til styret 1999-2001, samt hovedtillitsvalgt på kommunalt avtaleverk. Videre valgte vi utsendinger til årsmøte i fylkeslaget.

Valgkomiteen besto av Åse Marit Thorsrud og Vigdis L. Karlsen. Valgkomiteer sover som regel en tornerosesøvn - helt til det nærmer seg årsmøte. Da blir de vekket til gagns - og bruker mye energi på å ringe rundt og ta kontakt med så mange som mulig av våre medlemmer. Slik var det i år også. Men de klarte det - det var bra jobba! All mulig honnør til slike folk!!!

Vi har et styremedlem, Nina Engen Iversen, som går ut av styret i august. Årsmøtet glemte å påskjønne hennes innsats i styret, og det beklager jeg - min feil. Nina har stilt trofast opp, vi har bl.a. hatt 3 styremøter hjemme hos henne, hun har vært med på kurs i fylkesregi, hun har også møtt på flere møter i hovedlaget samt vikariert for meg i enkelte ansettelses-saker. Jeg tror hun slik sett har fått utbytte av å delta - det er interessant å komme på innsiden av både ansettelser og få med seg gode lærerlagskurs. Styret vil ta igjen det vi forsømte på årsmøtet - og takke Nina for fin innsats. Vi håper hun kan tenke seg å delta igjen når Ole-mann (+ flere?) har strekt seg i været.

Inn i Nina sitt sted kommer Iren Nyborg Palfi (Hoberg barnehage). Det er flott at medlemmer tar ansvar for fortsatt drift av avdeling Førskolelærere, og sier ja til tillitsverv. Iren har tatt forbehold for det andre året, sagt ja til å sitte i styret i 1999-2000. Årsmøtetet godkjente dette, og vi håper hun vil trives i styret.

Videre ble det valgt nytt varamedlem for Inger Caspersen. Vi takker Inger for at hun har stått som vara - det hender vi inviterer varamedlemmer til styremøter, og Inger har ikke vært uvillig til å komme.

Ny vara er Dorthe Melbye - førskolelærer ved Arstad SFO. Dorthe er godt rutinert fra langvarig barnehage-arbeid i Oslo - og i det hele tatt en person som ikke så lett lar seg vippe av pinnen. Styret håper det vil bli sjanser til å få henne med på noen styremøter fra høsten av.

Vi har den praksis at den som går ut av styret, går over i valgkomiteen. Derfor vil neste årsmøte ha Nina og Vigdis som valgkomite.

Leder av avd. FØ var på valg. Jeg ga tidlig beskjed til Åse Marit i valgkomiteen at hun skulle spørre alle om noen ville ta på seg ledervervet, både som leder av avd. FØ og/eller som hovedtillitsvalgt. Nå har jeg sittet som leder i to omganger (4 år), og som hovedtillitsvalgt i 2 år (etter Elin Bergseng, som gikk over i skolen høsten 97).

Åse Marit kom tilbake til meg, ga beskjed om flere positive tilbakemeldinger på min innsats - og ønsket at jeg kunne være kandidat til begge verv på årsmøtet. Jeg sa ja, og ble valgt, både som leder av avd. FØ og som hovedtillitsvalgt. Reglene er slik at dersom en person innehar begge verv, gjelder de for 2 år. Dersom vervene er delt på to personer, skal det velges hovedtillitsvalgt hvert år, og avd.leder annet hvert år.

Overfor årsmøtet gjorde jeg det klart at det kunne bli problemer dersom jeg fikk jobb utenfor Stange kommune. For jeg er bare 20% ansatt som førskolelærer i Stange kommune, og innimellom kikker jeg på div. utlyste stillinger. Derfor må styremedlemmene være forbredt på at utskiftninger kan skje midt i perioden.

Noen glipp

Det skjedde enkelte glipp i forbindelse med valgene på årsmøtet. For det første var jeg ikke klar over at årsmøtet i fylkeslaget ikke er før til neste år - i år 2000. De har årsmøte hvert 3. år - og derfor var det ikke riktig å velge utsendinger til dette møtet. Men vi hadde to som ønsket å delta - Petter Hansen og Vigdis L. Karlsen - det er bra at folk melder seg. Kanskje de stiller opp neste år også?

Videre skulle vi hatt bedre rutiner vedr. valg på hovedtillitsvalgt. Her skal alle som er medlem av Stange lærerlag på kommunalt avtaleområde kunne stemme. Innkalling til årsmøtet gikk til alle som får Ekornposten, imidlertid er det noen få medlemmer (såvidt vi kan se er det 6 medlemmer - på Rådhuset) som ikke har førskolelærer-utdanning som basis. Disse er ikke medlemmer av avd. FØ, og fikk derfor ikke Ekornposten. Derfor fikk de heller ingen innkalling til årsmøtet der hovedtillitsvalgt pleier å velges. Her må praksis endres, slik at alle med stemmerett får anledning til å stemme. Valgkomiteen må også undersøke om det i den vesle gruppen utenfor avd. FØ er potensielle kandidater til vervet. Jeg beklager dette, og ønsker disse hjertelig velkomne til neste årsmøtet i jan/feb år 2000. (Og sender dem dette nr. av Ekornposten - ønsker de å stå på adresselista, så må de gi meg beskjed.)

Regnskap

Årsmøtet gikk igjennom regnskapet for 1998. De frammøtte fikk utskrift av kassadagbok - dvs. full oversikt over alt som har gått ut og inn av konto. Årsmøtet sa seg fornøyd med fjorårets regnskap.

Budsjett

Årsmøtet brukte ikke mye tid på dette. Det var enighet om å fortsette fjorårets opplegg så fremt det var økonomi til det. Som leder fremmet jeg ønske om at avdelingen kunne anskaffe ny pc. Den gamle er gammel (visstnok over 6 år - det er mye i dagens dataverden). Årsmøtet godkjente dette såfremt det lot seg innpasse i budsjettet.

Tilleggskommentarer: I hovedlagets styremøte 10/3 ble det bevilget tilskudd fra hovedlaget på kr 3000,- til avd. FØ - innkjøp av PC. Jeg vil på vegne av avd. FØ takke for god og velvillig hjelp. Stange lærerlag har (bl.a. pga mange førskolelærere) passert 300 medlemmer, og rykket opp en klasse i landsmålestokk: 300-500 medlemmer. Dette gir oss litt større refusjon fra NL sentralt.

Ved gjennomgang av budsjettet på styremøtet foreslo jeg som leder å redusere mitt frikjøp fra 8% til 6% for å frigjøre midler til innkjøpet. Dette ble godkjent. Ved å benytte en del av overskuddet fra i fjor samt disse frigjorte midlene ble det klart lys for oppdatering av datautstyr.

Til kurs for medlemmer (fortrinnsvis nl-kurs) er det avsatt kr 10ooo - slik som i fjor. Ekornposten belaster ikke budsjettet stort, da den stort sett lages av leder, og ofte deles ut på styrermøter (lite portoutgifter). Budsjettet er temmelig stramt - årsmøtet har disponert tilgjengelige midler til beste for avdelingen uten å samle opp penger på konto.

Ekornposten har vært i gang i et år - og det er hyggelig med mange positive tilbake-meldinger. Som når jeg etter utdeling møter Inger (styrer Tangen bhg) på butikken, og hun forteller at hun alt har lest dagens nummer - enda hun egentlig ikke hadde tid idag. Og Petter på Enerhaugen forteller at han har lest den to! ganger. Jeg håper på fortsatt utgivelse - og vil svært gjerne ha innspill fra alle dere som får den. Jeg har også lenge ønsket å legge den ut på internett. En rundspørring på årsmøtet viste at halvparten har adgang til nettet. Og alt tyder på at dette vil øke jevnt framover. En presentasjon på nettet av avd. FØ - Stange - vil kunne være interessant for førskolelærere i andre kommuner. Videre vil jeg her kunne presentere mer billedstoff enn det vi kan få trykket i bladet. Og det blir linker til andre interessante (?) steder på nettet.

Nytt styre fra august -99 blir da:

Leder (+ hovedtillitsvalgt): Gunnar A. Steen (-2001)

Styremedlem: Maj Kjerstin Lysgaard (-2000)

Styremedlem: Iren Nyborg Palfi (-2000)

varamedlemmer: Dorthe Melbye (-2001)

Åse Marit Thorsrud (-2000)

Valgkomite: Vigdis L. Karlsen og Nina Engen Iversen

Dødningehode - et nytt symbol i barnehagen!

4-åringen kom til meg - stolt viste han fram et hals-smykke. Jeg stirret på det lenge før jeg skjønte hva den støpte figuren var. Og gutten fortalte hvordan han hadde fått den av broren sin. Jeg måtte pent beundre produktet - og bad om lov til å få ta en papirkopi. Han lyste opp da han fikk et bilde av sitt yndede objekt.

Hva syns du? Et smykke i form av et dødningehode som halspynt? Jeg er ikke begeistret. Et smykke bør være noe vakkert, en god form. Smykker syns jeg skal underbygge det vakre, det spesielle ved gutten/jenta. Det skal på en vis speile noe av personligheten til den som bærer det.

Hva slags signaler gir da et dødningehode - valgt av et rockeband? Jeg grøsser når assosiasjonen dukker opp i tankene mine: en ung soldat i SS-uniform fra krigens tid: Uniformen krones med uniformslua på toppen, og der lyser dødningehodet mot meg. En stolt soldat - stolt over sin stand og stilling - med dødens symbol på plass.

Det er slett ikke nytt at barn henger på seg alt mulig. Rognebærkjeder eller lenker med hengelåser, fine ting fra mors skuff eller syrinblad kjedet sammen i lange remser.

Men jeg minnes et sitat fra Ingeborg Refling Hagen ved synet av gutten med figuren: “For det om et barn ikke ser forskjell på en hengelås og et dåpskors, gir en det ikke hengelåsen i dåpsgave.?

Vi har ansvar for hva slags symboler barna omgåes. Og noe større bevissthet på dette området ville jeg vært glad for.

Vi har mistet et medmenneske - og en førskolelærer.

Minneord om Eva Bjørgum Tøsse

En gravferd er ikke mer uvanlig enn en fødsel. Livets syklus må vi bøye oss for. Likesom gresset visner om høsten for at nytt kan spire om våren, slik må vi gi fra oss plassen en gang til neste generasjon.

Men når gresset ikke når fram til høsten? Når livet brytes før man har fylt 50 - da har vi vanskelig for å godta det. Og enda vanskeligere blir det når det er et menneske som har utstrålt varme blant sine medmennesker.

Likeledes var dette første gang jeg var i gravferd til en førskolelærer. Vår yrkes-profesjon er ung - jeg kjenner bare en som er pensjonist. Derfor gjorde gravferden inntrykk - ikke mindre fordi det var vakker musikk, gode minnetaler - og fullt av folk.

Jeg møtte bl.a. ei som var nytilsatt på Breidablikk etter at Eva begynte der. Og følgende historie er karakteristisk for Evas omsorg og varme - enda hun selv var ny ved skolen:

“Jeg glemmer ikke velkomsten jeg fikk på Breidablikk. Eva var så fin - så varm og god. Det var hun som tok imot meg da jeg kom som ny lærer til skolen. Hun pratet så varmt, hadde så god omtanke for de rundt seg.?

Og jeg ba Solveig Stenberg om å skrive noen minneord om vår kjære kollega.

MINNEORD

Eva Tøsse er død, 49 år gammel.

Hun ble ansatt i Hoberg bamehage i 1986, arbeidet som styrer fra 1987 og ble der fram til reformhøsten 1997, da hun begynte som klassestyrer i 2. klasse ved Breidablikk skole.

For oss som har fått lov å dele et arbeidsfellesskap med Eva, står budskapet om hennes død som noe ufattelig. Eva hadde en så sterk livsvilje og så mange planer for framtida at vi ønsket å tro at hennes optimisme og mot ville drive sykdommen på flukt. Så måtte hun altså gi tapt, og vi står tilbake med en protest i oss: Hvorfor hun, som så gjerne ville fortsette å gi av sin omsorgsoverflod, som hadde planer for videre faglig utvikling og som mest av alt ville følge sin egen familie inn i framtida. På tross av protesten må vi godta det som har skjedd og fatter vel også bedre betydningen av Colettes ord: “De menneskene som får mest ut av livet, er ikke de som har levd et sekel, men de som har levd hvert minutt.?

Som styrer og pedagogisk leder var Eva engasjert, faglig dyktig og med evne og vilje til å tråkke nye stier. Hennes utadvendte holdning gjorde at vi i perioder måtte dele Eva med andre. Hun underviste både ved Kvinneuniversitetet og ved Hamar lærerhøgskole. Hun var også engasjert av Cappelens forlag for å utarbeide, i samarbeid med Anne Lise Gjerdrum, et pedagogisk opplegg for 6-åringer. Materiellet heter God Start og var ferdig utarbeidet i 1995.

For barna i Hoberg barnehage var Eva den trygge, muntre “sjefen?. Kontoret var fullt av barnetegninger og barna var alltid velkomne. Eva sørget også for å gjøre seg synlig på avdelingen og i barnehagens indre liv.

Eva var et menneske med sterkt utviklede antenner rettet mot sine medmennesker. Selv om denne følsomheten kunne utmatte Eva en gang i blant, fulgte hun opp og ga personlig omsorg til hver enkelt, både liten og stor. Evas granskende blikk fant fort ut om alt var bra med den enkelte medarbeider. Hvis ting ikke var som de skulle, var aldri veien lang til en god samtale, en oppmuntring eller annen oppfølging. Personalet som gruppe fikk ofte oppmerksomhet av Eva: Hjemmebakte kaker på personalmøter, gaver eller håndskrevne, personlige hilsener jul og sommer, og sist men ikke minst: Ros og oppmuntring i hverdagen.

Eva åpnet også hjemmet sitt for oss med hyggelige personalsammenkomster og julebord. Et eksempel på hennes mange talenter og overskudd fikk vi ved en av disse anledningene: Eva hadde, i tillegg til å ordne hus og mat, skrevet sang til og om oss, ett vers om hver.

Så mange ble favnet av Evas utstråling. Imidlertid var det aldri tvil om at Eva først og fremst var et familiens menneske. Vi kan derfor bare ane hvilket tomrom Eva etterlater seg hos Ingvild, Stein Tore, Karianne og Torulv og føler derfor sterkt med familien.

Når vi tenker tilbake på Evas altfor korte liv, er det med takknemlighet for at vi fikk lov å gå et stykke sammen med henne på hennes livsvei.

Vi lyser fred over Eva Tøsses gode minne.

Fra tidligere og nåværende kolleger ved Hoberg barnehage.

Solveig Stenberg

Over og under streken til ordfører'n

Hun stod oppgitt foran meg på ledermøtet i Norsk lærerlag:

"Du skjønner det - nå har'n fremma forslag om å legge ned grendeskolene. Men det er jo valg om et år, og politikerne vet at folk husker i et år. Dessuten - om vi legger ned nå, får det ikke virkning før til høsten - til valghøsten. Derfor kommer dem ikke til å gjøre det.

Men jeg har sett hva som stod under streken til ordfører'n. Der stod det lista opp en serie barnehager som skulle legges ned dersom skolene ble spart! Og det er ikke lovpålagt å drive barnehager."

Hun dirret av opprørthet - og jeg skjønte henne så godt. Med dagens spare-til-beinet-politikk blir nok 'nykomlingen' barnehage strøket først av kartet.

"Vent og se" sa jeg. "Vi vet ikke om de tør det heller, for en kommune uten barnehager gir dårlig signal-effekt om servicenivået og tilbudene til familier i etablerings-fasen. Da er det nok større fare for at de delegerer alt økonomisk ansvar til hver barnehage - inkludert lønninger. Og så kuttes det i driftsbudsjettet så de kommunale til slutt nærmer seg de private. Slik kan kommunen fortsatt ha kommunale barnehager - uten at det koster dem særlig.

I dag er det en stilltiende overenskomst om at staten dekker 1/3, kommunen 1/3 og foreldra 1/3. Og i de private har foreldra måttet ta over kommunens 3-del. Hva blir framtidas fordeling?

Mozart i barnehagen

I ring rundt meg sitter 10 4-5 åringer. Vi skal ha en samlingsstund - og i dag vil jeg prøve noe nytt. Jeg vil introdusere Mozart for dem! Og til hjelp har jeg en kassett med Minken Fossheim: "Eventyret om Mozart".

Det begynner med et tordenbrak - og så toner symfoni nr 40 i g-moll. Taktene fyller det vesle rommet - bare noen få sekvenser. Men fortryllelsen fyller rommet. Den utålmodige tonegangen, de rike akkordene, fiolinenes spill, rytmikken - alt favner i en enhet en rikdom av stemninger og følelser.

Og ansiktene rundt meg fanger inntrykket, øynene følger musikkens skiftninger med den åpenhet som bare barn kan framvise.

Så tar fortellingen over - om vesle 5-årige Wolfgang som griper farens blekkpenn, skriver noter - og søler blekkflekker på papiret. Og hans første menuett toner ut over flokken - musikk skrevet av et vidunderbarn for 200 år siden - spilt for barn av vår tid.

Så stopper jeg båndet. "En gang til" lyder dommen fra 3-4 av barna.

Og jeg spoler tilbake - og musikkens fortryllelse fyller igjen rommet. Denne gangen stopper jeg før fortellingen tar til - spiller bare avsnittet fra symfoni nr 40.

"En gang til!" Denne magiske trylleformularen, trylleordene som bekrefter at det du gjør er fullkomment riktig overfor barnet. Enda en gang fylles rommet av de rike tonene, og av et følelsesmessig fellesskap mellom Wofgang fra 1700-tallet og Thomas, Fredrik og Gina fra 1900-tallet. De har noe felles - den første har den barnlige naivitet som gjør at han klarer å uttrykke sitt følelses-register gjennom musikken, de siste har evnen til å ta imot det musikalske uttrykket. "Barnet blomstrer på bar kvist" sa forfatteren Nini Roll Anker. “Mens ord og tanker er i vorden, står følelsen fullkommen.?

Og her er det 9 barn som tar imot musikkens lengsler, dens bråkast, både det tungsindige og det overgivede lykkelige. Det 10. barnet vrir imidlertid på seg etter 3. gang, sier til slutt: "Ikke spill mer!". Jeg tar protesten til følge, men ikke først og fremst på grunn av innvendingen hans. Jeg stopper for man alltid skal slutte mens leken er god. Da legges grunnlaget for neste samling. Og med 90% tilslutning må den ene finne seg i at vi skal høre videre neste gang.

Resten av dagen går i en glede for meg. Tenk at det går an å koble Wolfgang fra 1700-tallet sammen med en ungeflokk fra i dag! Musikkens hemmeligheter fant svar i barnas åpne sinn. Og flere lyttet ekstra etter. Særlig merket jeg meg et barn - en gutt som virker litt barnslig i forhold til alder, men som støtt pleier å synge i garderoben de sangene jeg har brukt i samlingsstunden.

Og ved hentetid forteller jeg mor om det jeg har sett. At gutten virker ekstra musikalsk. Et tydeligere musikalsk anlegg enn jeg kan observere hos de andre ungene. Hun har ikke problemer med å tilslutte min opplevelse, selv om hun stusser over at vi kan se forskjell på han og andre barn. Men så forteller hun en liten detalj fra hjemmelivet - en bit som forteller meg at hjemme-miljøet nok har sine kvaliteter som kanskje ikke er helt vanlig. "Hjemme hender det han setter på en plate med en symfoni - ja han liker å høre alt mulig han."

Å ja - tenker jeg etterpå. Det var altså ikke tilfeldig at Wolfgang grep han ekstra sterkt. Her var det gjødslet på forhånd.

Uansett - jeg har startet en liten bit av et nytt dyrkings-arbeid i barnehagen: innføring i den klassiske musikkens verden.

Fra før av har jeg jobbet med folkemusikk, både norsk og internasjonal. Og selvfølgelig vår kjære skatt av kjente barnesanger - vi har en stor og rik tradisjon med fine barnesanger i norske barnehager.

Dette er min måte å plassere barnehagen i utdannings-samfunnet. Barna skal få en kompetanse, de skal få en kulturell nistepakke. Så når de en gang senere i livet møter symfoni nr 40 - i dens raske løp, lyse og dype stemninger, da skal de kunne stoppe opp i livets strev, og hengi seg til en opplevelse som har røtter til en barndom i en vanlig norsk barnehage.

Påske i barnehagen

Tangen menighetsbarnehage gjør det! De skaper påsken om til mere enn gult kreppapir, gule servietter og lys og kyllinger. Der bruker de utvalgte deler av påske-evangeliet - både med sanger og tekst. Det er dramatisering også - alt innenfor en trygg og god ramme som fokuserer mere på at påsken er en gledes-fest enn en henrettelses-scene.

"Jamen jeg kan ikke gjøre det slik - jeg har ikke noe forhold til dette." Det er en vanlig innvending - og jeg tilslutter den. Fortellingen om påskens hendelser er ikke like lett å fortelle som Gullhår og de 3 bjørnene.

Men trenger påsken å være helt avkristnet for det om man ikke har noe personlig forhold til sakene? Jeg tror at mange ønsker å ta vare på deler av påske-budskapet - også uten å understreke lidelseshistorien.

Når vi sitter og spiser før påske - så gleder jeg meg over vakre gule tulipaner, og lys og servietter i fint passende farger. Bak ligger en tanke om å gjøre det vakkert - ungene

skal få en fornemmelse om at påskens budskap er skjønnhet og lys - gode krefter som ligger i spiring.

Og i barne-tv dukker biskop Rose opp - med liketil forklaring på symboler og vanskelige spørsmål. Etterpå er det påske-egg-leting i prestegårdshagen - stor morro. Og jeg minnes en betroelse fra ei lita jente: “Påskemorgen er den fineste sangen jeg vet av.? Det er ikke så rart - der synger vi jo om at sorgen er slukt til evig tid. Slikt skjønner barn seg på.

Og jeg bruker et påskedikt av Ingeborg R. Hagen. Ungene står på linje foran meg, får lære 2-3-4 linjer hver - det syns de er spennende nytt. Og 4-åringen deltar på lik linje med den som har fylt 6. Eneste kriterium for å bli med er at man kan snakke så rent at andre skjønner det. Og noen setninger leser de i kor.

PÅSKEKVELD HOS RINGEREN

Kom vesle Kresten

nå hjelper vi mor,

huset må snart være ferdig.

Bruse på golvet,

og bjørklauv på bord.

Egg må vi koke til liten og stor.

For snart ringer far inn til påske.

Mor tok inn hegg-ris i finvasen vår,

jeg har lagt snø omkring rota.

Lysgrønne bladspiren

spratt ut i går

Kresten, kom skund deg,

nå hjelper vi mor,

for snart ringer far vår til påske.

Litago våres har kalvet i dag,

hun visste det lakket til påske.

Grågeit fikk tvillinger

kipne og gla,

for jorda blir grønn

over påske.

Kom skal vi rekne opp

tolv store egg

mor vår skal koke, til festen.

Far tar det kvite, det brune til meg,

men gull-høne egget til Kresten.

Hører du klokka,

de første slag.

Dagen i morgen er påskedag,

men nå er det helligdagskvelden.