Lokale utdelinger/forhandlinger høsten 2001

Første hovedsak for styret er høstens lokale utdelinger/forhandlinger. I fjor fikk 400 ansatte i Stange (av totalt 1100) ca 2,5 millioner kr. i lønnspålegg. Og det er ingen hemmelighet at avd. FØ fikk rimelig god del av denne potten, i tillegg til sjukepleierne samt mellomlederne i alle sektorer. Det var hovedsakelig mellomledere som ble prioritert i fjor, og derfor fikk bl.a. våre styrere hevet lønna med 4-6 lønnstrinn.

I år er potten ca 1,4 mill. Og vi vet ikke eksakt hva rådmann og sektorsjef vil prioritere. Men de har antydet visse kriterier som skal styre årets utdelinger. Her ser dere hva vi har fått:

Kriterier fra arbeidsgiver:

  1. dokumenterbare, uforklarlige skjevheter i lønnsnivå/utvikling

2. stillinger som er vanskelig å rekruttere / beholde folk i.

  1. tilegnelse av ny og relevant komptanse - formal/real

4. endret stillingsinnhold over tid. Har en del stillinger som ikke kom inn i 5.2, og som vi kan ta her.

  1. ressurspersoner - kreative og miljøskapende

Utifra dette vil jeg komme med noen forslag til krav fra Lærerlaget.

Krav til årets oppgjør:

  1. Rette opp en skjevhet fra i fjor vedr. bl.a. en styreravlønning Jnf. pkt 1.
  2. Krav om 1 ltr. pr 10 vekttall relevant videreutdanning - som personlige tillegg som ikke blir spist opp av andre lønnsøkninger.
  3. Et ekstra lønnstrinn for styrerstedfortreder. Jnf. pkt 4
  4. Lønnsjusteringer for ansatte ved PPT og O&O
  5. Differensiert lønn for avdelingsledere i bofellesskap.

Og som rasjonalisering av årets opplegg vil jeg be om følgende:

1. Alle medlemmer som er enig i disse forslagene (forhandlingsdelegasjonen står bak dem) trenger ikke sende inn personlige krav.

2. Men alle medlemmer som har egne ønsker/krav må sende inn dette - med frist onsdag 26. sept. For lærerlaget har frist til mandag 1.10 med å oversende krav til arbeidsgiver.

!send meg oversikt over videreutdanning!

Imidlertid må medlemmer som er enig i kravet om lønn etter videreutdanning gi oss en skriftelig oversikt over hva hver enkelt har av videreutdanning. Vi trenger ikke dokumentasjonen - ikke eksamenspapirer - men et minibrev med enkel oversikt over videreutdanning. Og til dere som har sendt inn noe tidligere år: Vær så snill å send inn ny oversikt, så jeg er sikker på å ha alt.

Send det direkte til meg: Gunnar A. Steen - 2337 Tangen.

Eller epost: gunnaras@online.no Eller faks: 96 33 80 87.

Frist: onsdag 26. sept.

stedfortreder

O&O arbeider med å lage retningslinjer for hva som er en stedfortreders arbeidsoppgaver. Utifra dette arbeidet synes vi det er naturlig å kreve ekstra lønn for det arbeidet og det ansvaret som ligger i å være stedfortreder. En stedfortreder må sette seg inn i mye av styrers jobb. Og dette er en jobb i tillegg til den daglige ped.leder-jobben. Dere må ikke forveksle dette kravet med at stedfortreder får styrers lønn når styrer har vært borte i en uke. Det er klart at stedfortreder får styrerlønn fra første dag av når styrer har vært borte en uke sammenhengende.

PPT/O&O

Disse har i dag forholdsvis ujevnt lønnsnivå, pga. at noen har beholdt sitt lønnstrinn fra skolestua. Vi synes det er galt at de med kvalifikasjoner utover det skolestua krever får dårligere betalt ved å ta jobb ved PPT/O&O. Derfor krever vi at de får minst samme lønn som de ville hatt i skolen.

KLESORDNINGEN

Vi har et prøveprosjekt med arbeidsklær istedenfor klesgodtgjørelse. Holmlund og Stenby barnehage har fått utedresser til alle ansatte. Det er valgt litt forskjellig løsninger, og en del av dressene er forsøkt omsydd så de passer litt bedre. Ikke alle er helt fornøyd med passformen, og noen har ikke bedt om tilpasning heller. Men når det er sagt, så er også mange godt fornøyd med ordningen. Planen er et tretrinnsopplegg: 1. år: Utedresser. 2. år: Regntøy. 3. år: Utesko.

Jeg vil be om tilbakemelding fra de involverte - siden det er et prøveopplegg er det viktig å signalisere hva vi evt. vil ha anderledes.

Og: OBS: Klesavtalen mellom NL og KS er blitt endra på et vesentlig punkt (fant det på NLs nettsider):

“Arbeidstaker får som hovedregel utlevert arbeidstøy etter behov. Behovet avgjøres av partene lokalt.

I de tilfeller det er behov for arbeidstøy, jf. ovenfor, men partene er enige om at det er mest hensiktsmessig at arbeidstaker selv skaffer arbeidstøy skal det gis refusjon for de faktiske utgiftene.?

Denne endringen mener jeg kan brukes i vårt tilfelle. Her er det enighet om at det er behov for arbeidstøy. Og dersom arbeidsgivers leverandør ikke klarer å by den varen vi ønsker, bør vi kunne ordne noe selv. Men da må vi selvfølgelig ha en økonomisk ramme for dette - det er store prisforskjeller ute og går.

GRESSKLIPPER GRRR

I dag slo vaktmesteren alle løvetennene innenfor gjerdet. Jeg spurte A. (6 år) om hva hun syns om dette. “Det er dumt!? Det var barnets dom.

Og jeg minnes fra noen få dager tilbake. Alle lekte ute, og 3 jenter startet med løvetannplukking. De smurte blomstene utover ansiktet, og ble gule som kinesere. Vi voksne startet med kransefletting, og ungene fulgte raskt etter. Snart vandret kransekledde barn rundt, og sandkasseleken blomstrert med gullprydete tårn.

Noe så vakkert som blomsterplukkende barn finnes ikke. De ‘snuser’ av gårde i landskapet, dukker ned og henter opp Vårherres vakre skaperverk. Og fordi fokuset er mot noe annet enn seg selv, ligger alle personlige konflikter igjen utenfor blomsterenga. For det er blomster nok til alle - og alltid nye ting å finne. En ny blomst, et markmushull, gammel gress i en haug som blir til trampoline. Og ungenes oppfinnsomhet er grenseløs. Noe nedtråkket gras blir til soverom, med en gang bort til stua.

Men nå har gressklippern vært der. Det er blitt en ensfarget grønn flate. Alle gresstrå er like lange. Og Vårherres vakre skaperverk er malt opp i småbiter som blir liggende som blekbrunt avfall inni det kortklipte gresset.

Så får vi ta bena fatt, og oppsøke nye blomsterenger - utenfor gjerdet. Men der er det veier og biler, fremmede mennesker og naboer. Og lang vei til do, til drikkevann, til avkoblingsplass og sandkassa.

Og det krever flere voksne å gå på tur. Og planlegging. Derfor blir det langt færre timer ungene får utenfor gjerdet enn innenfor. Særlig for de minste ungene. Og det er i de første barneår duft og fargeopplevelser gjør størst inntrykk.

Grrr

STENBY BARNEHAGE PÅ FORELDREGITT

STUDIETUR

Vi dro til Sverige - tenk - en hel dag i gave fra foreldrene!

Nå skulle vi besøke Kastanjegården barnehage i Arvika. Det lå spent forventning i bilen til Liv - der vi 4 dro på tur ut i det blå.

Grensa ble krysset - og vi fant en rasteplass ved Bergsjön. Pussig at denne sjøen heter det samme som Bergsjøen i almenninga hjemme.

I Arvika fant vi raskt fram - og ble hjertelig tatt i mot av Lena Johansson. Et gult rekkehus - 4 eneboliger bygd om til 4 avd. barnehage.

Vi ble først informert om div. forhold ved barnehagen. Det var lang åpningstid - kl 6.30- 18.30. Og fortsatt 3 på avdelingen. Av disse var 2 førskolelærere - som ikke hadde stort med ubunden tid.

Med så lang åpningstid ble det heller ikke noen kjernetid. Når noen barn kommer 6.30, og andre kommer kl 14.30, da blir det lite felles opplegg.

Videre var det lite planleggingstid - 2 dager i året, og ellers korte (til dels utbetalte) personalmøter på kveldstid. “Ja - ja - vi får jo overtidstillegg - jag tror det er 8 kr timen.?

I Sverige er arbeidstida 40 timer/uka. Her jobber de 38 timer, og har 2 timer til planlegging. Dette skulle dekke foreldresamtaler og personalmøter. Det ble som regel for snaut. Dette betyr at førskolelærer ikke disponerer ubunden tid selv, men må bruke den til vanlig etterarbeid i forbindelse med jobben.

Matservering i skole og barnehage har lange tradisjoner i Sverige. I Arvika var det et sentralkjøkken, som sender ut hovedmaten til alle skolene og barnehagene. Men de koker poteter selv i barnehagen. Og barnehagen har egen ansatt som ordner alt med maten. Fra kjøkkenet trilles traller ut til alle 4 avdelinger.

Betalingen for plass var generelt lavere enn i Norge. Men den var inntektsgradert slik at de med høy lønn betalte flere tusen - mellom 2 og 3000 tror jeg. Nå er lovforslag på gang vedr. maks-betaling på ca 1200.

Lønna til førskolelærere var også lavere enn hos oss. Lena hadde full jobb, et livs ansiennitet, og fikk utbetalt ca 13ooo pr mnd. Startlønna lå på ca 10ooo,-

Men samtidig er levekostnadene lavere - de trenger ikke reise over grensa for å få svenskepriser.

Det var en ting som ga oss hakeslepp: Barnehageplass var kun for dem som hadde foreldre i arbeid. Dersom en mamma fikk baby, mistet storebror plassen samme dag som mamma kom hjem fra klinikken!! Og ble du arbeidsløs (og Arvika har hatt mange nedleggelser), da mista du barnehageplassen. For her skulle arbeidslivet prioriteres.

Dette syns vi var hårreisende, og det syntes personalet også. “Så snart en 2-åring har blitt trygg i barnehagen, og vært her nesten et år, må jeg starte prosessen med å slutte her. Det er ikke så enkelt.?

Sverige har en lov på gang om rett til barnehageplass, og da vil man ikke miste plass. Og det var mange kommuner som hadde andre kjøreregler. Men i Arvika var det slik - ‘tyverr’.

Vi kikket i garderoben, og fant at hvert barn hadde en ringperm på hylla over plassen sin. Her samlet de tegninger, foto, kommentarer fra barna, ekstra observasjoner mm. Dette var en samleperm som barnet fikk med hjem til slutt. Ikke alle avdelinger hadde det på samme måten, men ideen om oppsamling hadde de fleste.

Etter praten fordelte vi oss på alle 4 avdelingene og deltok i måltidet. Og det var en fin stund for alle. På ‘min’ avdeling var det dekket to bord, med 5-6 barn ved hvert bord. I dag var det fisk, og alle barna fikk og spiste - rolig og beskjeden tone ved bordene. Før bordsettingen samlet alle (11-12) barna seg i et lite rom med en vinkelsofa, og jeg tok initiativet til å spille på fløyte, og synge et par sanger fra Elling Holst-boka jeg hadde med meg. Og alle ungene fikk prøve fløyta, og det var meget spennende for dem.

Etter maten var det eventyrstund. Da samlet vi oss igjen på sofarommet, og den voksne fant fram en kassett med Emil fra Lønneberget. Så satt vi der og hørte på - innimellom hadde jeg store problemer med å skjønne hva som ble sagt. Men jeg tror ungene kunne dette utenat, og når det var tilløp til uro, trengte den voksne (assistenten) bare røre barnet på kneet og hysje, så ble det ro igjen. Jeg er slett ikke sikker på om alle barna fulgte med, men de satt nå der og hørte på Sveriges nasjonalsaga: “EMIIIIL?. Jeg må innrømme: mannsidealet i Emil fra Lønneberget er ikke særlig utviklende for gutter. Det eneste gutta i barnehagen får høre er en rasende pappa som slett ikke skjønner at Emil egentlig hadde en god tanke bak sine handlinger.

Så var det ute-tid. Og noen av gutta hadde slett ikke glemt at jeg lovet mulighet for mer fløytespill. Dermed ble det mange som prøvde seg ute, og de ansatte ble også nysgjerrige på fløyta.

Utearealet var forholdsvis spartansk, lekeutstyret var av gammel dato. Men siden alle 4 avdelingene lå på rad og rekke (tidl. rekkehus), hadde ungene et langt stykke grøntareal foran husene (men ikke bak).

Vi opplevde hvordan den lange åpningstiden fungerte. Ca kl 13.45 kom ei ny jente - som skulle være der fram til kl 18.30. Og enda måtte da en dagmamma hente, fordi mamma ikke var ferdig på jobb.

Hadde de førskolelærere/assistenter for barn med spesielle behov? Nei - det fantes omtrent ikke. Hvor var da disse barna? Jo - dersom det var store handicap, så var det en egen barnehage der disse var samlet. Og der var det spesialpedagoger og ekstra assistenter. Men barn som ikke hadde klar diagnose var i den vanlige barnehagen - uten ekstrahjelp. Og det kunne være strevsomt inniblant.

Men det var rolig og fredelig der - dette skyldtes at barnehagen ikke var full hele tiden. Men styret ønsket å fylle den opp - slik at hvis et barn hadde 4 dager i uka, så skulle man nå tilby den 5. dagen til andre.

En hovedkonklusjon var at vi ble veldig hyggelig tatt imot, og det virket som barnehagen hadde en rolig og god atmosfære. Men arbeidsforholdene var atskillig trangere enn vi har her - bl.a. pga. total uteblivelse av ekstramannskap for barn med spesielle behov.

En flott studiedag som endte med en tur på byen (hva tror dere vi fant der?) - og rolig hjemtur. Vi takker foreldrene som ga oss denne turen - det var en flott gave og en nyttig opplevelse.

Høring vedr. plan for komptanse, rekruttering og lønn

Jeg har sittet i en arbeidsgruppe sammen med sjefene for alle sektorene + personalsjef Ragnar Christoffersen. Vi skulle utarbeide retningslinjer for kommunens arbeidsgiver-politikk - særlig vedr. bruk av lønn som virkemiddel for å nå kommunens mål. Jeg har ikke bidratt så veldig mye til dokumentet som nå er ute på høring - en tillitsvalgts rolle blir ofte å lytte. Dette er nye problemstillinger som må tenkes igjennom før man kommer fra til konklusjonene.

Men i høringen har jeg uttrykt en del tanker, og da synes jeg det er rett og riktig å la dere få innblikk i noe av dette. I utgangspunktet består dokumentet (som skal finnes på alle arbeidsplasser) av mye bra. Målsettingene er fine, og her er mye å tilslutte. Men når jeg ikke vet hvordan praksis vil bli, er min høringsuttalelse preget av en viss skepsis. Dette kommer særlig til uttrykk vedr. bruk av lønn i forhold til innsats og resultater.

Alle som vil kan låne det grønne dokumentet og se på det - personalsjefen har egentlig oppfordret oss - via sektorsjefene - til å sette oss inn i hva det dreier seg om. Og selv om høringen min tar opp en del kritiske merknader, må vi ikke miste av syne at målet er å gjøre Stange kommune attraktiv som arbeidsgiver. Alle som har forslag i den retning må SNAREST gi meg sine tips. For våre ledere er åpne for innspill - og det er ikke riktig at jeg skal finne ut alle slike ting alene.

Her får dere utdrag av avd. FØs høring:

DEL 2 LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR KOMMUNALT TARIFFOMRÅDE

Prinsipielle retningslinjer:

Lokale lønnstillegg skal være varige, ikke tidsavgrensa. Vi ønsker ikke en jo-jo-lønn som går opp og ned uten at vi kan innvirke på det.

Dersom kommunen ønsker å sette i gang ekstra tiltak - f.eks. prosjekter, må dette ikke finansieres fra sentral lønnspott.

Det burde være i arbeidsgivers interesse at et geografisk område har tilnærmet likt lønnsnivå. Dermed unngår man en oppjekkings-effekt med til stadighet å overby nabokommunen. Pr. dags dato har Stange på flere områder kommet opp på tilsvarende lønnsnivå som Hamar. Som arbeidstakere syns vi også dette er en fordel. Derved er det slutt på å miste medarbeidere til Hamar pga. lønnsnivå. Og det gjør det enklere å profilere fordeler ved å jobbe i Stange på andre områder som fagmiljø, kompetanseutvikling osv. Vi ønsker at kommunen viderefører denne praksisen.

2.1 GENERELLE UTFORDRINGER

Det er ingen tvil om at lønn positivt kan brukes i arbeidssammenheng. Men samtidig kan manglende lønnstillegg virke særdeles negativt på et arbeidsfellesskap. Lokale tillegg er i flere år gitt til noen, men ikke til alle. Ca 1/3 av kommunens arbeidstakere fikk tillegg siste høst. Dette betyr at potensielt 2/3 av arbeidsstokken utvikler misnøye over kommunens arbeidsgiver-politikk. Og det er ingen tvil om at Kommuneforbundet føler seg som en taper i denne sammenheng, da siste års tillegg har gått til mange mellomledere.

Ved sentrale oppgjør blir misnøyen rettet mot sentrale aktører. Det blir mye vanskeligere å takle de negative elementene i lønnspolitikken når det blir kortere vei til den som fordeler pengene. Kommunen som arbeidsgiver har nå lagt seg i selen for å forbedre sitt image. Da synes vi det er vågsomt å gå til det skritt å utfordre misnøyen over dårlig lønnsutvikling til å rette seg mot kommunen - eller enda verre: mot egen virksomhetsleder.

Dagens ordning med sentrale lønnsoppgjør gir i realiteten ingen misnøye overfor kommunen som arbeidsgiver. Misnøyen rettes dit den hører hjemme: mot staten. Dette vil endre seg ved det nye systemet man her ønsker. Lønn som virkemiddel lokalt anser vi som en dårlig vei å gå for å forbedre en kommunes innsats og resultater.

Det er karakteristisk at slike momenter har vært omtrent ikke-eksisterende i arbeidsgruppene til dette prosjektet. Man har hele tiden fokusert på det positive i å kunne dele ut noen penger, og ikke tatt diskusjonen vedr. den negative effekten av dette.

Vi har i Norge lang erfaring for at generelle tillegg i offentlig sektor til alle ikke har skapt misnøye internt på den enkelte arbeidsplass. Videre vet vi fra privat sektor at varierende lønnstillegg på samme arbeidsplass gir dårlig effekt på det samlede arbeidsmiljøet. Når offentlig sektor i så stor grad arbeider med mennesker, og ikke gjenstander, er det svært viktig å beholde et positivt samarbeidende fellesskap på hver enkelt arbeidsplass. Vi er redd for at dagens trend med differensiert lønn etter diffuse kriterier (på områder effekten er nærmest umulig å måle objektivt) fører oss baklengs inn i framtida. Og som tillitsvalgte har vi møtt undring blant medlemmene over hvordan man skal kunne differensiere lønna utover det vi har tradisjon for å gjøre. Det er bra å ha en debatt vedr. slike ting, men konklusjonen vår er entydig: Et positivt arbeidsmiljø kan lett forstyrres ved bruk av lønn som virkemiddel.

2.2 LØNNSFORSTÅELSE

Lønn som kompensasjon for utdanning har lange tradisjoner innen skoleverket, og har vellykket stimulert til ervervelse av mye fagkompetanse. Vi er glad for at kommunen nå vil ta i bruk dette elementet for flere arbeidsgrupper. Men vi ser ikke at lokal fordeling av penger her har noen større effekt enn sentrale tillegg.

Lønn som motivasjon/belønning:

Et arbeidsteam blir aldri bedre enn det svakeste ledd. Dersom man belønner det beste leddet gjennom lokale tillegg, kan teamet som helhet bli dårligere.

Det er mange andre måter å lykkes med å motivere til økt innsats på, og vi ønsker en debatt om dette.

3.4.1 BASISLØNN

Såvidt vi kan se, bygger dette på dagens lønnssystem, og selv om vi kan ønske at kommunale lønning av våre medlemmer snart kom opp på gjennomsnittlig industriarbeider-lønn, gir vi full tilslutning til disse prinsippene.

3.4.2 KOMPETANSE

Som nevnt er vi godt fornøyd med at dette prinsippet etter hvert kommer inn i kommunal lønnspolitikk.

3.4.3 YTELSE (INNSATS/RESULTATER)

Vi syns forsøket på konkretisering av hvordan dette skal gjennomføres er lite tilfredsstillende, og gir uklare signaler innenfor våre sektorer. Derfor har vi etter grundige diskusjoner kommet fram til følgende:

De overordna prinsippene for avlønning i Stange kommune går på rettferdighet, stimulering av arbeidsmiljøet og lik lønn for arbeid av lik verdi, samt sikring av like lønnsutviklingsmuligheter. Disse prinsippene anser vi som så vesentlige at lønn etter innsats og resultat lett kan komme i konflikt med dem. Derfor finner vi i utgangspunktet at lønn etter resultat og innsats er lite egnet innenfor våre sektorer.

MEDLEMSLISTA

Velkommen til flere nye medlemmer!! Håper dere synes det er hyggelig å jobbe her. Ekornposten er ment som et kontakt-ledd mellom styret i avd. FØ og medlemmene. Jeg ønsker meg innspill fra alle som har noe på hjertet - bare ta kontakt.

Hilsen Gunnar tlf 97 74 09 09

Igjen ber jeg dere om å sjekke lista - og gi meg beskjed om feil. Det har vært mange endringer siden i vår, og derfor er det et omfattende arbeid å holde oversikt over dere. Og kanskje det jobber en førskolelærer hos deg som jeg ikke har i lista? Spør om vedk. er NL-medlem. Hvis ikke - så prøv å verv! Og gi meg et tips.

Og alle dere som har byttet arbeidsplass: Sjekk at det står rett i lista - og har dere endringer, så send en faks enten til meg 96 33 80 87 eller til vår medlemsansvarlig: Turid Otervik - Arstad skole - faks 62 57 41 09.

(Bamsebo bhg) Heidi Solem Villaveien 5 2344 Ilseng

(Bofellesskap - Grønvoldvn) Ine Grindal Grønvold Granveien 13 2344 Ilseng

(Bofellesskap - Nordstad) Guri Gimse Hynne Holmlundveien 119 2312 Ottestad

(Bofellesskap - Nybov.28) Mette Sæther Fjelltun 2344 Ilseng

(Bofellesskap - Nybov.28) Hege Grosberghaugen Holsetgata 91 2318 Hamar

(Bofellesskap-Linjeveien) Knut Olav Halvorsen Solhellinga 47 B 2300 Hamar

(Bofellesskap-Nybov.14 ++) Marit Barmoen Halvorsen Solhellinga 47 B 2300 Hamar

(Enerhaugen) Heidi Jorunn Austad Roavegen 69 2335 Stange

(Enerhaugen) Kristin Skoug Lyren 9 2316 Hamar

(Enerhaugen) Mari Synnøve Hval Guldahl Fredbo 2330 Vallset

(Enerhaugen) Petter K Hansen Rundveien 16 E 2312 Ottestad

(Enerhaugen) Inger Kaspersen Alm Nedre 2335 Stange

(Enerhaugen) Siv-Kristin Aardalen Sagengveien 17 A 2322 Hamar

(Hoberg) Åshild Klafstad Lille Mæhlum 2330 Vallset

(Hoberg) Eva Sandelin Øvrevei 24 2312 Ottestad

(Hoberg) Hanne Borg Bakkerud Welhavensgat 15 2317 Hamar

(Hoberg) Ingeborg Kolstad Øvreveien 25 2312 Ottestad

(Hoberg) Bente Pedersen Furulund 2340 Løten

(Hoberg) Iren Nyborg Palfi Kløverveien 8 2312 Ottestad

(Holmlund) Anne-Lene Alhaug A. Johnstadsvei 42 2312 Ottestad

(Holmlund) Maj Kjerstin Lysgaard Måsjø 2337 Tangen

(Holmlund) Elsebe Nyrønning Høgvollvn. 15 2312 Ottestad

(Holmlund) Mona Nilsen A. Johnstads vei 38 2312 Ottestad

(Holmlund) Marit F. Jordet Skogvegen 18 2312 Ottestad

(Holmlund) Turid Solberg Sageng vegen 12 2322 Ridabu

(perm) Heidi Myhre Haugli 2335 Stange

(perm) Laila Marie Anseth Høgvollveien 29 2312 Ottestad

(ppt) Astrid Langen Lyngveien 25 2312 Ottestad

(ppt) Anne Gro Skaare - 2344 Ilseng

(ppt) Ingebjørg Skjelbreid Hverven gård 2312 Ottestad

(priv.Barnas rett - mulig medl) Tonje Granlund Gaupenveien 21 2335 Stange

(priv. Barnas rett -mulig medl) Berit Karlsen Grindvoldveien 3 2335 Stange

(priv. Barnas rett) Siv Lillebakken Habberstad Jønsbergveien 400 2335 Stange

(priv Barnas rett- mulig medl.) Stig Sandvold Vold 2312 Ottestad

(priv. - Nerby) Laila Helene Stensby Skogtun 2345 Ådalsbruk

(priv. Tangen bhg) Kari Bjørgen Lund Gård 2335 Stange

(priv. Tangen bhg) Inger Renolen Bergtun 2314 Espa

(priv. Tangen bhg) Mai Britt Monsen Skaberud 2314 Espa

(priv - Utsikten bh) Åse Lundsbakken Vekten 29 D 2315 Hamar

(priv. Utsikten bhg) Siv Torve Ausdal 2332 Åsvang

(priv. Utsikten mulig medl.) Liv Berit Edvardsen Fredrik Monsensgate 12 2300 Hamar

(priv. Utsikten bh) Solvår Myrvang Rødstadveien 15 2390 Moelv

(Sanderud bhg) Heidi Holt Larsen Bøgutua 41 2335 Stange

(Sanderud) Grethe Aurmo Haugen Solvang 2312 Ottestad

(Sanderud) Ingveig Moseng Kossjordet 6 2380 Brumunddal

(Sanderud) Berit Skogvold Hasselvn. 36 2312 Ottestad

(Sanderud) Vigdis Lodten Karlsen Nordahlsvei 11 2312 Ottestad

(Sanderud) Tove Olsrud Kvilaveien 16 2312 Ottestad

(servicekont) Ellen Haug Solhaug 2335 Stange

(Sfo - Arstad) Anne Bryhni Nordre Bryhni 2335 Stange

(Sfo - Arstad) Kristin Ring E.J. Bergs vei 18 A 2316 Hamar

(Sfo - Breidablikk) Randi Norbekk Slåttvegen 39 2340 Løten

(Sfo - Breidablikk) Nina Engen Iversen Enerveien 7 2344 Ilseng

(Sfo - Hoberg) Mette Kjeverud E.J. Berghsvei 10 E 2316 Hamar

(Sfo - Hoberg medl?) Anders Hovde Reinert Svendsensgate 4 2316 Hamar

(Sfo - Hoberg) Berit Thorsrud Engaveien 1 2312 Ottestad

(Sfo - Stange - perm) Sissel Helen Sivertsen Heggeveien 3 2312 Ottestad

(Sfo - Stange) Vigdis Frydenlund Havnevegen 11 2337 Tangen

(Sfo - Tangen) Lene Haug Asplund 2337 Tangen

(Sfo - Vallset) Kjerstin S. Melby Starom 2330 Vallset

(Sfo - Vallset) Heidi Østerhagen Nedre Volungen 2330 Vallset

(skolekontor) Liv Ingrid Vasaasen Gamle Narud veg 7 2380 Brumunddal

(skolekontor) Reidar Hval Hvalshagan 6 2330 Vallset

(skolekontor) Kristin Schetne Grønnsveen østre 2345 Ådalsbruk

(skolekontor) Toril Skarsvaag Limhusveien 12 B 2315 Hamar

(Stenby bhg) Mette Bakken Sørbråtlia 8 2314 Espa

(Stenby) Gunnar A Steen - 2337 Tangen

(Talholen) Ragnhild Øvergaard Nordrum 2335 Stange

(Vallset bhg) Monika Andersen Bregneveien 25 2322 Ridabu

(Vallset) Trine Ottesen Myrv. 2 2312 Ottestad

(Vallset) Hanne Lene Kulstad Grønvoldveien 37 2335 Stange

(Vallset) Torill Nøkleholm Nøkleholmtangen 2335 Stange

(Vallset) Lene Prestaasen Lekvolden 11 2330 Vallset

(Østgård) Klara Marie Grønberg Elgfaret 37,Rute 873 2335 Stange

(Østgård) Eva Helene Steen Torshov 2322 Ridabu

(ÅOA) Anne Lise Røhne Fagerhaug 2335 Stange

(ÅOA) Kjersti Kleppe Kristensen Nedre Briskebyvei 7 2300 Hamar

(Åpen barnehage - medl?) Else Jevanord Vollebo 2335 Stange

(Åsbygda) Gerd Marit Lillehov Engelstad 2334 Romedal

(Åsbygda) Hege Haakenstad Lille Hushagen 2335 Stange

(Åsbygda) Sissel Tangen Evensen Stenset 2332 Åsvang

(Åsbygda) Marianne Stenseth Brynsvegen 252 2344 Ilseng

"Tvil aldri på at små grupper av tenksomme, engasjerte mennesker kan forandre verden.

Faktisk er de de eneste som noensinne har forandre noe!"

Margaret Mead

Avs. Stange lærerlag - avd. FØ A-post

v/Gunnar A. Steen

2337 Tangen

Fra den gang jeg abonnerte på tidsskriftet Link (Fredsstikka) fikk jeg et lite ekstrahefte: Hjertefrø for inspirasjon og pågangsmot.

I slike ulvetider som vi lever i, der frykten lett får gode vokseforhold, henter jeg mot fra bl.a. følgende:

I en englebutikk kunne man få alle drømmer og ønsker oppfylt.

En kvinne ønsket at alle kriger skulle stanse.

Et fint ønske, sa engelen. Var det noe mer?

Jo, kvinnen drømte om at det ikke fantes sult, nød og elendighet i verden.

Flott, smilte engelen oppmuntrende. Er det noe annet du drømmer om?

Hvis jeg virkelig får ønske mer, sa kvinnen, så kunne jeg godt tenke meg at alle var like, uansett kjønn, rase og nasjonalitet.

Fint, sa engelen, ønske deg bare alt du vil.

Overveldet av glede la kvinnen frem alle sin ønsker om en verden fri for hat, vold, misunnelse, fattigdom, forurensing osv., osv.

Utmerket, svarte engelen. Problemet er bare det, at i denne butikken har vi ikke frukt, bare frø.