Årsmelding 2001

  1. Styremøter i avd. FØ

Avd. FØ har hatt 4 styremøter + årsmøte dette året.

2. januar Sissel, Siv og Gunnar Stange

30. jan. Årsmøte på Hamar

2. mai hjemme hos Siv - Sissel - Gunnar

tors 13. sept konstituerende styremøte for året 2001-2002 Tingvold Gunnar, Knut, Siv

onsd. 12. des styremøte på Holmlund. Gunnar, Siv, Anne-
Lene

Vi planla et møte 24. okt., men det ble avlyst pga. lokale forhandlinger.

Høstens virksomhet ser ikke stor ut i denne møtelista, men det har vært en del telefonkontakt i tillegg. Gunnars høyre hånd har vært Siv, som stiller optimistisk opp. Videre har vi

Sakene har bl.a. vært: Planlegging av årsmøtet i Røde Kors barnehagen, hvordan ta i mot nye medlemmer (mye tenkt og lite gjort), klesordningen, innvandringspolitikk i Stange kommune (vi er ikke fornøyd med planleggingen), barnehageplanen og mulige utbygginger, sjukefravær i private kontra kommunale barnehager (store forskjeller), hva er god brukertilpassing, lokale forhandlinger samt søknader om støtte. I tillegg har vi utvekslet erfaringer og fortalt om hverandres virksomhet - alltid like spennende.

Videre har Gunnar referert fra annen møtevirksomhet som er to typer møte:

A) møter som leder av avd. FØ - og B) hovedtillitsvalgtmøter.

B) Møter som leder av avd. FØ i hovedlaget + fylket

3. sept. 2001 Hovedlaget Stange styremøte

6.-7. sept Fylkeslaget ledermøte Rena

onsd. 19 sept Rundreise til varamedl. Gunnar og Siv - til Sanderud bhg.

tors. 27. sept Lokale forhandl. Stange

mand. 8. okt Hovedlaget Stange styremøte

torsd. 25. okt Lokale forhandlinger Stange

fred. 26. okt Fylkeslaget: Årsmøtet avd. Fø Hedmark Elverum

mand. 29. okt Lokale forhandlinger Stange

tirsd. 30. okt. Hovedlaget Stange styremøte

torsd. 8. nov Årsmøte Hedmark lærerlag Olrud

onsd. 14. nov Utdanningsforbundet: Medlemsmøte NL + Lærerforbundet Stange

fred. 23. nov Utdanningforbundet: Styremøte interimstyret Stange

Totalt 17 møter som leder av avd. FØ.

  1. Hovedtillitsvalgt-møter pålagt av arbeidsgiver

Årets regnskap går imidlertid med underskudd, da vi også sleper på ubetalt regning for frikjøp for 2000 - kr 17667,- Imidlertid var det nesten nok penger til dette i fjor, så totalt manglet vi bare kr 1780,- i årets budsjett. Dette underskuddet blir overført til 2002.

Vedr. styrehonorarer. Her får vi faste beløp som er stipulert utifra utgifter til kjøring til styremøter, telefonbruk mm. Leder av avd. FØ får kr 2500, HTV kr 1500, nestleder kr 1000, kasserer 700 og styremedlemmene kr 200. Revisjonen forlanger en dokumentering av disse stipulerte utgiftene, og leder av avd. FØ leverte kjøreregning på kr 2611. Videre har han dokumentert telefonregninger for over 10ooo pr år, uten å ha ført nøyaktig hvor stor del av dette som gjelder Lærerlaget.

Årsmøtet i fjor hadde foredrag av Anne Nielsen - om den moderne barndommen. Dette kostet kr 3981,- + servering. I den anledning inviterte vi avd. FØ fra Løten, og de stilte sterkt med 12 stykker (2 flere enn Stange FØ!), og bidro med kr 2000,- til utgiften etterpå. Vi takker både for bidraget og for oppmøtet.

Saker til årsmøtet 2002

  1. Årsmelding

2. Regnskap 2001

  1. Enkeltsaker
  2. Budsjett 2002
  3. Ønsker vi fortsatt egen seksjon barnehage?
  4. Ønsker vi eget budsjett for seksjon barnehage?
  5. Valg

Her skal det velges

  1. Ny leder av seksjon barnehage (evt. bare styremedl. til hovedlaget)
  2. Ny hovedtillitsvalgt for kommunal sektor (alle medl. på kommunalt avtaleverk har stemmerett.) Nr 1 og 2 kan være samme person, og velges for 2 år.
  3. Nytt styremedlem (for 2 år)
  4. Ny vara til styret
  5. 2 medlemmer av valgkomite. Eva Steen ble på forrige årsmøte valgt sammen med Gunnar til valgkomiteen. Men siden Gunnar gikk inn igjen som leder, ble Eva sittende alene i valgkomiteen. Hun ble bedt om å stille opp under sammenslåingen med Lærerforbundet, og har deltatt i til dels vanskelige møter i forkant av valg av interimstyre des. 01 og sitter i hovedlagets valgkomite fram mot dets årsmøte i april.

Følgende er valgt fram til 2003:

Styremedlem Knut O. Halvorsen

Varamedlem Anne-Lene Alhaug.

Pr i dag sitter følgende i styret:

Leder og Hovedtillitsvalgt: Gunnar A. Steen (Stenby barnehage) 2001 - 02 tlf 97 74 09 09

Styremedlem: Siv Lillebakken Habberstad (Barnas Rett barnehage) 2001-02 tlf 78 061 (jobb)

Styremedlem: Knut Olav Halvorsen (Bofellesskap Linjeveien) 2001-03 tlf 77 591 (jobb)

Vara: Anne-Lene Alhaug (Holmlund) 2001-03 tlf 88 220

Vara: Tove Olsrud (Sanderud barnehage) 81 619 (jobb)

Valgkomite:

Eva P. Steen (valgt på årsmøtet) 2001-02 tlf 88 250 (jobb)

Enkeltsaker:

  1. Målsetting - arbeidsplan for seksjon Barnehage framover.
  2. Søknader om støtte til 6-10-års-ped.
  3. Spørsmål om frikjøp for leder i seksjon Barnehage skal være på 6% eller 8% - se årsmelding.

Andre saker til årsmøtet må meldes til styret innen 10. mars

Lokalt oppgjør 2001

Vi gjennomførte lokale forhandlinger med mye mindre tidsbruk i år enn i fjor. Noe av grunnen til det var signalene fra arbeidsgiver om hvem de ønsket å gi penger til i år. Det er gjort grundig rede for de lokale forhandlingene i forrige nummer av Ekornposten, så her vil jeg bare ta opp en sak - 1 lønnstrinn for 10 vekttall videreutdanning eller mer.

Vi hadde følgende krav:

  1. Rette opp en skjevhet fra i fjor vedr. bl.a. en styreravlønning Jnf. pkt 1.
  2. Krav om 1 ltr. pr 10 vekttall relevant videreutdanning - som personlige tillegg som ikke blir spist opp av andre lønnsøkninger.
  3. Et ekstra lønnstrinn for styrerstedfortreder. Jnf. pkt 4
  4. Lønnsjusteringer for ansatte ved PPT og O&O
  5. Differensiert lønn for avdelingsledere i bofellesskap.

Av disse fikk vi enighet om pkt 1. Vi fikk også 1 ltr. i pkt 2, men ikke som personlige tillegg. Det ble også gitt en del til ansatte ved PPT og O&O. Videre løste vi en enkeltsak som lå igjen fra i fjor.

Arbeidsgiver var fornøyd med seg selv over å kunne tilby 1 lønnstrinn for videreutdanning. Og jeg vet at mange setter stor pris på et slikt signal fra arbeidsgiver: At min videreutdanning blir satt pris på.

Men hvor stor pris setter arbeidsgiver på oss?

Jeg har satt opp et lite regnestykke. 10 vekttall tilsvarer et halvt års studium - på full tid. Mange har tatt det på kveldstid - over 1 år. Men da med stor belastning på familie og økonomi. Mitt første år med 6-10-års-ped. koster kr 13500,- + bøker og gir 10 vekttall.

Dersom jeg tok dette som fulltids-studium, måtte jeg altså ta fri fra jobben (uten lønn) i et halvt år. Det betyr tap av ca 120ooo i inntekt. Videre må en selv og familien ha noe å leve av i den tiden også - altså et studielån på 120ooo. Disse 10 vekttallene koster meg da 240ooo.

Arbeidsgiver føler seg raus når han da gir meg 1 vekttall ekstra i lønn som godtgjøring. Det tilsvarer ca 3600 pr år. Da må jeg jobbe i 68 år for å ta inn igjen utgiften min!!! Og da har jeg ikke regnet med renter på lånet. Etter den tid (hvem jobber 68 år i kommunen?) blir det kanskje overskudd av videreutdannings-tillegget. Og når jeg personlig har 70 vekttall videreutdanning, kan man lett regne ut hvor lenge jeg da burde jobbe i Stange kommune for å dekke opp tapet.

Utifra dette perspektivet må vi se på hva videreutdanning koster, og hva det gir tilbake. Vi tar store kostnader - enten som rene pengeutlegg eller som stor belastning for familie og økonomi - uten at arbeidsgiver er i nærheten av å dekke det opp. Personlig var dette lokale oppgjøret en medvirkende årsak til at jeg startet på 6-10-års-ped. Dersom jeg får jobb i skolen, vil jeg fra dag en gå ca 10-15 lønnstrinn opp. Men likevel er det et stykke igjen før jeg får tilbake mine utgifter. For i regnestykket ovenfor er ikke medregnet at jeg f.eks. betaler renter på studielån. Jeg har selv lånt kr 220ooo, og Lånekassa er ikke fornøyd før de i følge betalingsplanen har fått tilbake ca 650ooo. Riktignok synker pengeverdien i løpet av 20 år, men dyrt er det allikevel.

Derfor er mitt lønnskrav i de sentrale forhandlinger at alle førskolelærerne skal over på statlig avtaleverk. Vi gjør en like verdifull jobb som lærerne, og bør lønnes ut i fra samme kriterier. Og kommunene vil aldri få råd til å dekke kostnadene ved videreutdanning. Det er Staten som har pengene, og der må forhandlingene føres. Og vår kommunale arbeidsgiver bør innse at 1 lønnstrinn ikke er svært mye å rose seg av.

Om mattekunnskaper og supre banktilbud

Dårlige mattekunnskaper er blitt et spekulasjonsobjekt for vår hjemlige sparebank. Hør bare her:

Saken gjelder: Hvordan et lite forbrukslån (maks 30ooo) utnyttes av Sparebanken Hedmark. Kunststykket er å dele utgiftene opp i så små biter at proposjonene forsvinner - i takt med regnekunsten. Samt at banken gir noen sukkertøy i form av gebyrfri bruk av Sparebank Ekstra-kortet.

De rike - med millionkonto i banken - får gebyrfrie gullkort av banken. Det smaker litt fugl av å ha et gebyrfritt kort. Og ingen bryr seg om å regne ut for deg hva det koster. Men hør da her:

En venn av meg trengte opptil 30ooo. Og han hadde ikke inntekt stor nok til å spare opp disse pengene. Men da kunne han jo låne? “Ja vær så god - kom inn? sa banken. “Her skal du få låne opptil 30ooo - uten å stille sikkerhet. Vi trenger ikke tinglyse noe som helst. Og du får et ekstra plastkort - helt gebyrfritt som du kan bruke like greitt som ditt vanlige bankkort. Og det beste av alt: Du kan selv velge hvor mye du vil betale tilbake i måneden. Vi krever ikke mer enn minimum 250 kr pr måned! Og renten er jo bare 19%.?

Det høres jo fristende ut å låne 30ooo, og så betale bare kr 250 pr måned!

Han skrev navnet sitt på et ferdiglaget papir, fikk sitt kort - og var ikke lenger i pengenød. For da han hadde brukt 12 000, betalte han jo bare 250 kr i måneden - det var ingen sak. Og alle opplysninger stod på det månedlige brevet fra banken - hva han hadde brukt - og hvor mye han fortsatt kunne bruke. Og tall står det jo på alle brev fra banken, så hvorfor prøve å sette seg nærmere inn i disse - han var fornøyd, og banken var fornøyd - med å få 250 kr pr måned. Han følte seg rik - hadde jo fortsatt mulighet til å bruke 18ooo til, og banken følte seg rik - med sine 250 pr måned.

Da satte jeg opp regnestykket: “Hør her - du finner deg da ikke i slik åger-rente! Se på hvor mye av dine 250 som er avdrag: Det står klart i bankbrevet at 50 kr er betalt av på lånet.

Da har du betalt 200 kr i renter. På et år har du da betalt 2400,- kr i renter og 600 kr i avdrag. Du betaler altså 4 ganger så mye i renter som i avdrag. Dette gir for første året en rentesats på nærmere 400%. Ville du med hodet klart gått inn i banken og skrevet under på en avtale om lån til 400% rente? Sa banken 19%? Ja dersom du betaler inn større beløp - mye større enn 250 kr pr måned, da nærmer du deg de 19% - som burde kalles ågerrenter i seg selv. Men dersom du fortsetter å betale det søte minimumsbeløpet, bruker du 8 år på å bli ferdig med de 12ooo. Og da har du betalt 12ooo kr bare i renter, i tillegg til de 12ooo du lånte. Altså koster det deg 24ooo å låne 12ooo kr. Synes du det høres bra ut!?

Ja - jeg blir forarget på bankens bruk av dårlige mattekunnskaper. Men banken vasker sine hender - den sier at det er kunden selv som bestemmer størrelsen på nedbetalingen, uten å gi konkrete tilbud om å gjøre om lånet til den stakkars kunden når banken ser at det tar tid å betale tilbake.

Joda - det er fristende å låne 20ooo til den bilreparasjonen - eller hva det kan være. Men da skal banken lage en låneavtale med rene linjer, og den bør være fornøyd med maks 9% i rente - det gir god fortjeneste det også.

Jnf. det jeg skrev om Statens lånekasse - som forlanger å få inn 3 ganger så mye som jeg lånte. Her synker riktignok pengeverdien atskillig mer enn for et lån over 8 år - men det er lønna vår som skal dekke dette, og derfor må vi drive lønnskamp!!!

Lederne ut i praksis! En jobb-dag i året!

Joda - nå ser jeg det for meg. Skal rådmannen kjenne sin bedrift skikkelig, må han ut i felten. Bokstavelig talt ned på grasrota - overta grasklipping, vedlikehold, tidsplan for en dag. Og vi vil ha han i barnehagen og Sfo. Gi han ansvaret for en ukes planlegging, personalsamarbeid, igangsetting av aktiviteter, samlingsstund osv. Selvfølgelig skal vi hjelpe han - vi forventer ikke at han kan vårt fag. Men vi ønsker at han skal få nærmere forhold til den virksomheten han er leder av. Slik vil han få en ypperlig erfaring i hva hans folk driver med. Og siden han er toppsjef, må han sette av en dag i året pr. hovedenhet i kommunen. Det blir 7 dager i året til jevnlig oppdatering.

Men ikke bare rådmannen. Politikerne er våre egentlige arbeidsgivere. Og for en tid tilbake tok en barnehage på Hamar Frp-politikeren på alvor, og tilbød han en arbeidsdag med den bemanningsnormen han syns var passende på en avdeling. Det ble en annen virkelighet enn mannen hadde sett for seg. Hvorfor ikke la leder av hovedutvalg for O&O bruke en dag i en barnehage? Den som har skoen på, vet hvor den trykker.

Vel - vil noen si. En enkelt dag med ny sko trykker ikke så mye. Men det er da mye bedre enn ingen dag. Og dersom dette ble satt i system, ville 4 år i hovedutvalget gi nesten en ukes arbeidserfaring. Det er like mye som ungdommen har når de skal velge yrke for resten av livet i 9. klasse.

Selvfølgelig skal sjefene også ut. O&O-sjef, Helse-sjef, barnehagesjef, skolesjef osv. ut og prøve seg. Ved årlige jobb-dager vil gi nye impulser til utvikling av kommunen totalt. Disse dagene vil bli samtale-tema ved spisepausene minst 1 uke etterpå. Og siden man hvert år prøver seg på nye steder, vil erfaringene bli allsidige og nyttige. Når vi da fører lokale forhandlinger og påpeker at førskolelærerne (og assistentene) i kommunen har uforholdsmessig mye sjukefravær pga. belastningsskader i armer og skuldre, da nikker både rådmann og skolesjef, og tenker på da de måtte løfte en boms av en 3-åring opp på stellebrettet for bleieskift. Dermed får vi lønnspålegg for ekstra belastende arbeid, samt lempeligere ordninger for eldre arbeidstakere. Og vi finner fram til nye geniale løsninger som bedrer arbeidsmiljøet - dette fabelord som har magisk kraft til å løse mange problemer - når vi bare samarbeider og tar fantasien til hjelp.

Tenk - om det i hvert fall skjedd en gang i sjefens liv!

Liv Anita Finvik

SEMINAR – ?SEKSUELL MISHANDLING AV BARN?.

?Taushet beskytter overgriper – åpenhet ivaretar barna?.

Stiftelsen ?Emma-prosjektet? i samarbeid med Folkeuniversitetet og Fylkesmannen i Hedmark, arrangerte 16. og 17. oktober dette seminaret på Domkirkeodden.

Vi ble ønsket velkommen av Anne-Grete Namstad, Folkeuniversitetet og Bjørg Hoel fra Fylkesmannen. Deretter hadde skuespiller Toini Skaret en teatermonolog for oss om ?Emma?. Kort beskrevet handlet den om tanker, følelser hos ei seksuelt misbrukt jente som 20 åring og som 6 åring. Forfatteren (Else Berit Kristiansen) og skuespilleren greier virkelig å ta et skikkelig ?tak? på følelsene hos publikum. Og den blir en fin start på selve seminaret.

?Emma-prosjektet? er en privat stiftelse som drives av kvinner som selv har overlevd overgrep i barndommen. De arbeider for å stoppe seksuell mishandling av barn gjennom forebyggende opplysningsarbeid og målrettet politisk virksomhet. Samarbeidspartnere har bl.a. vært Justisdep., Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn og Norges Døveforbund.

Else Berit (Pia) Kristiansen er stiftelsens ?grunnlegger? og prosjektleder, og skulle være seminarets foreleser. Men valgte å ikke delta, da hun hadde noen traumatiske minner fra nettopp Domkirkeodden. Foreleser ble da Jorid Kamsvåg v/ Folkeuniversitetet som også selv har blitt misbrukt som barn. Hun hadde en fin veksling mellom å fortelle om egne erfaringer og formidle faglig kunnskap.

Hva er seksuell mishandling:

Juridisk definisjon av seksuelle makt overgrep mot barn:

- Utuktig omgang

- Utuktig handling

- Utuktig atferd

Den seksuelle lavalder er 16 år. Alle under 18 år er barn etter loven.

Tradisjonelt sett har overgrep, hvor det har blitt brukt fysisk makt, blitt oppfattet som alvorlig. Stiftelsen mener all seksuell handling mellom barn og voksne er overgrep f. Eks: blotting, visning av pornofilm/bilder.

?Seksuell maktovergrep mot barn er en alvorlig kriminell handling?. (Stiftelsen) 190 000 barn i Norge utsettes for en eller annen form for seksuell mishandling.

Hvordan se barnet / Hvordan opplever barnet overgrep:

Sjeldent at barn forteller verbalt om overgrep. De blir ofte truet, føler selv skyld, har ikke ord- begreper slik at de kan fortelle. Men kroppen vil ofte ha noe å formidle.

Symptomer:

- Seksuelt betont lek/språk/tegninger

- Seksuelle tilnærmelser til voksne

- Gjøre på seg igjen

- Sinne/aggressivitet/mistillit

- Klenging/sutring/redsel

- Redsel for stelle-/leggesituasjoner

- Tilbakevendende mareritt som ofte ikke er lett å skille fra virkeligheten for barnet.

- Fysiske skader: blåmerker, allergi/utslett, epileptiske anfall, unormal bakterieflora i kjønnsorg.

Viktig å være åpen for at årsaken til problemer barnet har, kan være seksuell mishandling.

Snakk med barnet og spør hva som er galt. Kanskje får en ikke svar, men barnet føler kanskje at noen ser og forstår. Og kommer et steg nærmere det å tørre å fortelle.

Fysisk/psykisk utvikl.hemma barn, er oftere utsatt for overgrep.

Opplevelse av overgrep:

Fysisk: voldelige og smertefulle, ikke voldelige, fysisk lystbetonte.

Psykiske: traumatiske, utrygt, svik, skyld og skamfølelse.

Hvordan leve videre med overgrep:

Vil ofte føre med seg problemer videre i ungdomstid og i voksenalder: Konsentrasjonsproblemer, frykt, sosial angst, selvskading, spiseproblemer, søvnløshet, depresjon, berøringsproblematikk, smerter, kjønnsykdommer, selvmord-forsøk.

90% av de prostituerte og 76-86% av rusmisbrukere har vært seksuelt misbrukte.

Flere voksne har symptomer som dette uten å vite grunnen for det. De har klart å fortrenge misbruket, men føler at noe er galt. Traumatiske opplevelser i voksenalder, f.eks voldtekt, kan føre til at man husker overgrepet igjen.

Terapi er viktig, men en stor og tøff jobb. Kan være vanskelig å møte ?barnet? i seg selv, men er viktig for å bli hel igjen. Vanskelig å fortelle som voksen. ?Barnefølelsen? dukker opp igjen, med følelsen av skam og uten evne til å tenke rasjonelt.

Viktig med et støttende og hjelpende nettverk rundt seg, og føle at noen tror på seg.

Hvem er overgriper:

Det finnes det ingen fasit på, men en hvis likhet kan ofte vises: - Flesteparten er menn fra alle sosiale lag.

- Har gjerne vært utsatt for overgrep selv. ‒

Har gjerne god tilgang på barn. (I familien, yrke, foreningsarbeid etc.) Og er ofte regelmessig alene med barnet. ‒

Misbruket er ofte veldig godt planlagt. ‒

Personlighetstrekk: lav impulskontroll, øyeblikkelig tilfredstillelse, lett for å manipulere, fornekter, lyver mye etc. ‒

Velger gjerne barn med dårlig selvtillit, problemer hjemme, behov for voksenkontakt. ‒

Overgriper kan også være andre barn og ungdommer.

Hvordan kan vi - som ansvarlige voksne møte og ivareta et overgrepsutsatt barn.

Viktig for barnet å bli trodd, dersom det forteller. Sjeldent at barn lyver om overgrep, men har sin måte å ordlegge seg på. Vi må tørre å utsette oss selv for ubehag, tørre å tenke tanken på at symptomene/adferden barnet har, kan være p.g.a seksuelt misbruk. Tørre å føle på avmakt (mange saker blir henlagt). Også viktig å ha noen å dele mistanken sin med og få støtte av. Skriv ned alt man observerer av barnet. Man kan også melde bekymringssaker vedr. misbruk, uten å si ifra til foreldre.

Det er også straffbart for privat personer og offentlig ansatte, å unnlate å melde overgrep. Straffelovens § 139. Det skal anmeldes til politiet. Når overgrepet er oppdaget, vil det være viktig med et faglig team/støtteapparat rundt barnet og videre oppfølging. Prøve å beholde tilliten hos barnet ved å sørge for at overgriper ikke har anledning til å misbruke barnet igjen, etter at det har blitt oppdaget. De fleste som jobber med mennesker, har hatt lite eller ingenting om seksuell mishandling i utdanninga. Politiet har nå tatt dette mer med i sin utdanning. Barnet må få kjærlighet og omsorg, riktig behandling, støtte og forståelse. Og ha følelsen av trygghet.

Vi fikk til slutt en orientering om en modell som skal ivareta et overgrepsutsatt barn, dets familie, overgriper: ?Familiedomstol m/ integrert behandlingsmodell?:

Denne familiedomstolen har to hovedmålsettinger:

1) Sikre behandling av offer og overgriper, foreldre, andre i familien eller nettverk som er berørt av overgrepene.

2) Avdekke sannheten.

Med et slikt system ønskes det:

- Rettsikkerhet for barnet

- Sikre behandling for senskader

- Forebyggende arbeid

- Løsning på samværsproblematikk i saker vedr. seksuell mishandling

- Løser det manglende behandlingstilbudet

Dette var noe hva seminaret gikk ut på.

Jeg mener at å ha kunnskap om seksuell mishandling av barn er viktig for alle etater som har med mennesker å gjøre. Man føler kanskje man på forhånd kan litt, men det viste seg etter hvert gjennom seminaret at det ikke var nok. Vi ifra barnehagen, kunne ha ønsket oss litt mer fokus på aldersgruppa 0-6 år. Men dette var jo et seminar for alle yrkesgrupper.

Det er ikke enkelt å skulle referere kort og saklig fra et seminar som berørte alle så følelsesmessig. Både foreleser og publikum ble slitne, men vi hadde en fin dialog (foreleser-publikum) hele veien. Vi fikk heldigvis hyppige pauser med kaffe, god mat og en fin omvisning i Domkirkeruinene. Så det ble to fine dager som medførte mye ettertanke.

Medlemmer i Undervisningsforbundet - Stange - kommunalt avtaleområde

(Bamsebo bhg) Heidi Solem Villaveien 5 2344 Ilseng

(Bofellesskap - Nordstad) Guri Gimse Hynne Holmlundveien 119 2312 Ottestad

(Bofellesskap - Nybov.28) Mette Sæther Fjelltun 2344 Ilseng

(Bofellesskap - Nybov.28) Hege Grosberghaugen Holsetgata 91 2318 Hamar

(Bofellesskap - Grønvoldvn) Ine Grindal Grønvold Granveien 13 2344 Ilseng

(Bofellesskap-Linjeveien) Knut Halvorsen Solhellinga 47 B 2300 Hamar

(Bofellesskap-Nybov.14 ) Marit B. Halvorsen Solhellinga 47B 2300 Hamar

(Enerhaugen) Vivi Delbæk Sven Morens vei 32 D 2408 Elverum

(Enerhaugen) Mari Synnøve Hval Guldahl Fredbo 2330 Vallset

(Enerhaugen) Petter K Hansen Rundveien 16 E 2312 Ottestad

(Enerhaugen) Hege Haakenstad Lille Hushagen 2335 Stange

(Enerhaugen) Inger Kaspersen Alm Nedre 2335 Stange

(Enerhaugen) Siv-Kristin Aardalen Sagengveien 17 A 2322 Hamar

(Hoberg) Hanne Borg Bakkerud Welhavensgat 15 2317 Hamar

(Hoberg) Iren Nyborg Palfi Kløverveien 8 2312 Ottestad

(Hoberg) Bente Pedersen Furulund 2340 Løten

(Holmlund) Kjersti Frøisland Kirkebyenga 57 2323 Ingeberg

(Holmlund) Elsebe Nyrønning Høgvollvn. 15 2312 Ottestad

(Holmlund) Anne-Lene Alhaug A. Johnstadsvei 42 2312 Ottestad

(Holmlund) Maj Kjerstin Lysgaard Måsjø 2337 Tangen

(Holmlund) Marit F. Jordet Skogvegen 18 2312 Ottestad

(Holmlund) Mona Nilsen A. Johnstads vei 38 2312 Ottestad

(Holmlund) Turid Solberg Sageng vegen 12 2322 Ridabu

(perm) Trine Ottesen Myrv. 2 2312 Ottestad

(perm) Heidi Myhre Haugli 2335 Stange

(perm) Laila Marie Anseth Høgvollveien 29 2312 Ottestad

(ppt) Elisabeth Torgersen Doktor Soppsgate 5 2316 Hamar

(ppt) Astrid Langen Lyngveien 25 2312 Ottestad

(ppt) Anne Gro Skaare Gilje 2344 Ilseng

(ppt) Ingebjørg Skjelbreid Hverven gård 2312 Ottestad

(ppt) Thrine Birgitte Teien Gilje 2344 Ilseng

(priv. Utsikten bh) Solvår Myrvang Rødstadveien 15 2390 Moelv

(priv. Utsikten bhg) Siv Torve Ausdal 2332 Åsvang

(priv. Barnas rett) Siv Lillebakken Habberstad Jønsbergveien 400 2335 Stange

(priv. - Nerby) Laila Helene Stensby Skogtun 2345 Ådalsbruk

(priv. Tangen bhg) Kari Bjørgen Lund Gård 2335 Stange

(priv. Tangen bhg) Inger Renolen Bergtun 2314 Espa

(priv. Tangen bhg) Mai Britt Monsen Skaberud 2314 Espa

(priv. Tangen bhg) Gry Sirhaug Alf Prøysensvei 4 2315 Hamar

(priv - Utsikten bh) Åse Lundsbakken Vekten 29 D 2315 Hamar

(ptø-sentret Mjøsgløtt) Gunn Gihle Riisehagen Skjerpen R505 2380 Brumunddal

(Sanderud bhg) Heidi Holt Larsen Bøgutua 41 2335 Stange

(Sanderud) Ingveig Moseng Kossjordet 6 2380 Brumunddal

(Sanderud) Grethe Aurmo Haugen Solvang 2312 Ottestad

(Sanderud) Berit Skogvold Hasselvn. 36 2312 Ottestad

(Sanderud) Vigdis Lodten Karlsen Nordahlsvei 11 2312 Ottestad

(Sanderud) Tove Olsrud Kvilaveien 16 2312 Ottestad

(Sanderud) Mona Elisabeth Hovde Steenbergsgate 38 2318 Hamar

(servicekont) Ellen Haug Solhaug 2335 Stange

(Sfo -Stange perm)Sissel Helen Sivertsen Heggeveien 3 2312 Ottestad

(Sfo - Arstad) Anne Bryhni Nordre Bryhni 2335 Stange

(Sfo - Arstad) Kristin Ring E.J. Bergs vei 18 A 2316 Hamar

(Sfo - Breidablikk) Randi Norbekk Slåttvegen 39 2340 Løten

(Sfo - Breidablikk) Nina Engen Iversen Enerveien 7 2344 Ilseng

(Sfo - Hoberg) Mette Kjeverud E.J. Berghsvei 10 E 2316 Hamar

(Sfo - Hoberg medl?)Anders Hovde Reinert Svendsensgate 4 2316 Hamar

(Sfo - Hoberg) Berit Thorsrud Engaveien 1 2312 Ottestad

(Sfo - Stange) Vigdis Frydenlund Havnevegen 11 2337 Tangen

(Sfo - Tangen) Lene Haug Asplund 2337 Tangen

(Sfo - Vallset) Kjerstin S. Melby Starom 2330 Vallset

(Sfo - Vallset) Heidi Østerhagen Nedre Volungen 2330 Vallset

(skolekontor) Reidar Hval Hvalshagan 6 2330 Vallset

(skolekontor) Kristin Schetne Grønnsveen østre 2345 Ådalsbruk

(skolekontor) Toril Skarsvaag Limhusveien 12 B 2315 Hamar

(skolekontor) Margrethe Jakola Hvervagutua 32 2312 Ottestad

(Stenby) Mette Bakken Sørbråtlia 8 2314 Espa

(Stenby) Gunnar A Steen - 2337 Tangen

(Talholen) Ragnhild Øvergaard Nordrum 2335 Stange

(Vallset) Heidi Jorunn Austad Roavegen 69 2335 Stange

(Vallset) Monika Andersen Bregneveien 25 2322 Ridabu

(Vallset) Hanne Lene Kulstad Grønvoldveien 37 2335 Stange

(Vallset) Torill Nøkleholm Nøkleholmtangen 2335 Stange

(Vallset) Lene Prestaasen Lekvolden 11 2330 Vallset

(Østgård) Liv Anita Finvik Granvin 2344 Ridabu

(Østgård) Klara Marie GrønbergElgfaret 37,Rute 873 2335 Stange

(Østgård) Eva Helene Steen Torshov 2322 Ridabu

(ÅOA) Anne Lise Røhne Fagerhaug 2335 Stange

(ÅOA) Kjersti Kleppe Kristensen Nedre Briskebyvei 7 2300 Hamar

(Åpen barnehage - medl?) Else Jevanord Vollebo 2335 Stange

(Åsbygda) Gerd Marit Lillehov Engelstad 2334 Romedal

(Åsbygda) Sissel Tangen Evensen Stenset 2332 Åsvang

(Åsbygda) Marianne Stenseth Brynsvegen 252 2344 Ilseng

(Åsbygda) Ingeborg Kolstad Øvreveien 25 2312 Ottestad

A-post

Avs. Utdanningsforbundet - Stange

seksjon barnehage (komm.. område)

v/Gunnar A. Steen

2337 Tangen

Et smil til deg

Et smil er smittende; du kan bli smittet av det som en influensa.

Det var en som smilte til meg i morges, og straks begynte jeg også å smile.

Jeg gikk rundt hjørnet, og der var det en som så mitt smil.

Da vedkommende smilte tilbake visste jeg at jeg hadde smittet ham/henne.

Jeg tenkte over hva som hadde skjedd, og forstod verdien av et smil:

Et enkelt smil, et ganske alminnelig smil kunne reise hele jorden rundt.

Så, hvis du kan merke at et smil er på vei, så ikke gjem det,

gi det videre. La oss sammen starte en epidemi, og la oss smitte hele jorden!

Send dette smilet videre til en venn, spesielt til en du vet trenger til et smil.

:-) Alle har godt av et smil !!! :-)