Så mye hadde jeg

så mye ga jeg bort

så mye fikk jeg igjen

Nå har rådmannen vår gitt bort alle penga - den lokale potten er fordelt. Og da er det hyggelig å melde styrere og andre ledere at de er tenkt på.

“Det skal lønne seg å være medlem av Utdanningsforbundet!!? sa vår forhandlingsjef Ole Petter Blindheim på siste kurset jeg var på. Og i år har enkelte fått en lønnsøkning som vi tidligere ikke har vært i nærheten av. Startlønn for vanlige førskolelærere har økt med 34 000!!! Og topplønna har økt med 15 000, til kr 271 000.

Noen enkelt-medlemmer opplever også sterkt at det lønner seg å være med på laget. Vi har et medlem som meldte seg inn en uke før de lokale forhandlingene. Vi talte hennes sak etter beste evne, og årslønna hennes gikk opp med 10 000!!! I tillegg har hun fått det generelle tillegget på kr 6000. Uten vår medvirkning hadde hun kun fått det generelle tillegget. Men det er Ole Petter Blindheim som har forhandlet fram disse pengene også. Så det LØNNER SEG å være medlem.

Det lønner seg for dem som ikke betaler medlemskontingent også. I våre kommunale institusjoner slutter gledelig nok de fleste opp om organisasjonen. Men i den private delen har vi en del som flyter på våre forhandlinger. En uorganisert ped.leder får samme lønn som den organiserte, da arbeidsgiver gir samme lønn til samme type stilling. Og det vi oppnår i kommunal regi, blir norm for noen private barnehager.

Kjære medlemmer - når dere møter uorganiserte kollegaer som nå får lønnsopprykk, så gratulere dem med vårt forhandlingsresultat. Det er Utdanningsforbundet sin skyld at de får høyere lønn. Hadde ikke Ole Petter Blindheim m/hjelpere stått på kravene, ville ikke KS gitt et øre mer enn minstetillegget man anstendigvis får i et lønnsoppgjør. Der i gården gir man ikke ved dørene. Og Ole Petter uttrykte seg forholdsvis sterkt om hvordan det var å føre forhandlinger med KS. Han er også primus motor i forhandlingene med staten, og syns det er skammelig hvor dårlig betalt førskolelærerne er i forhold til lærerne - også etter dette oppgjøret.

Men det skal vi glemme for en liten stund, og glede oss over at mange har fått lønnsøkning i år. Og enda er vi ikke ferdige med årets fordeling, neste runde kommer like over jul.

For å ta det negative først: Vi fikk ikke gehør for å bruke penger til en ansiennitets-stige. Derfor har alle startlønn fram til det 10. arbeidsåret. Da øker lønna med ca 20ooo. Dette blir et hovedtema i neste runde, så jeg håper denne urimelighet bare varer til jul.

Videre er det noen som bare har fått det sentrale tillegget på 6000. Dette fordi en del av oss har 8 års ansiennitet, med 248.900 i lønn før 1.5. Det er ikke mye å tjene for disse at grunnlønna heves til 250.ooo, de får da bare 6000 i generelt tillegg. Derfor varierer årets lønnstillegg mye for oss, avhengig av hvor lavt under 250ooo vi var fra før eller om vi har over 10 år bak oss. En ansiennitets-stige ville gitt større uttelling. Det er selvfølgelig derfor KS nektet å ha den med i det sentrale oppgjøret. Men alle de som har over 10 år i jobb, bør være godt fornøyd.

Derfor gleder oppgjøret meg på flere måter. Både fordi styrerne har fått bra påplussing, men mest fordi dem vi aldri får noe til i de lokale forhandlingene - dem som tjener minst - nå har fått et meget bra oppgjør.

Jeg er for øvrig overbevist om at årets lønnsoppgjør er en hestehandel mellom LO - KS og regjeringa, der vår høyreregjering indirekte betaler seg ut av streiketrøbbel. Og ved å dele ut litt ekstra til folks lommebok, forsvinner søkelyset fra skattelette-milliardene. Videre er det vanskelig å skjønne at vår offentlighet har en økonomisk knipetang rundt halsen når vi personlig får mer i lønningsposen.

Kommunens forhandlingsleder Ragnar Christoffersen har i det lokale oppgjøret vist at han ønsker å sette pris på våre styrere, og det er vi godt fornøyd med.

De nye satsene er som følger:

Styrer i 1 og 2 avd. barnehage kr 290ooo

styrer i 3 avd. barnehage kr 305ooo

Dette betyr en lønnsøkning på henholdsvis 18ooo og 24.200! (Inkludert det generelle tillegget på kr 6000.)

Vi ba om at styrere i 1 og 2 avd. barnehage skulle avlønnes likt, siden det i dag er tildels mange flere barn i slike barnehager enn den gamle modellen med 18 barn. I fleksibilitetens navn har disse barnehagene nå ansvar for mellom 20 og 30 barn, og dermed utviskes noe av skillet mellom 1 og 2 avdelinger. Dette fant Ragnar rimelig, og vi er glad for det.

Ped-lederne har fått et tillegg (utenom potten slik det var meningen etter riksmeklingsmannens protokoll). De har fått en økning på kr 5000,- over vanlig førskolelærer. Siden vi ikke har noen ansiennitets-stige enda, betyr dette:

Ped-leder med 0-9 års ansiennitet: kr 255ooo,-

Ped-leder med 10 år eller mer: kr 276ooo,- Disse har da en lønnsøkning på 19.800. Men noen øker litt mindre da de ikke lenger har tillegget for videreutdanning.

Videre har vi fått økning på kr 10ooo for avdelingsledere i bofellesskap og leder PPT.

Sfo-lederne fikk også i denne runden. Lønna er fortsatt gradert etter størrelsen på Sfo - i 3 trinn: kr 275ooo - 279ooo - 283ooo.

Dette var utdelingen i denne runde. Neste runde kommer like over jul, og vi vil ta opp igjen kravet om ekstra tillegg for relevant videreutdanning. Det er helt bakvendt at noen av oss får tillegg for dette det ene året, men neste år har vi ikke noe tillegg lenger. Som Mona N. sa det: “Nå skal jeg pakke alle ekstra-kunnskapene mine i sekken, for nå setter ikke arbeidsgiver pris på dem lenger.?

Vi ønsker også innspill fra dere om andre særønsker for neste runde. Differensiering av lønn er den måten sjukepleierne har fått uttelling på - kanskje vi bør synliggjøre forskjellige arbeidsformer? Kom med forslag knyttet opp mot den arbeidssituasjonen dere har.

Erfaringer fra forhandlingsrunder sentralt

I lønnsforhandlinger kommer mange motkrav fra arbeidsgiver. Jeg kjenner ikke til de interne drøftingene mellom KS og Utdanningsforbundet. Imidlertid ser jeg av papirer vedr. forhandlinger med PBLA - Private Barnehagers Landsforbund en ting verd å merke seg. De stilte krav om at vår ubundne tid skulle fjernes for førskolelærere, men ikke for ped.ledere. Alternativt at den skal taes i barnehagen. Men dette ble forhindret av våre forhandlere.

Det er et stadig press på å fjerne tidligere vedtatte avtaler. Men hittil har våre sentrale forhandlere klart å beskytte oss på en del punkter. De er imidlertid avhengig av oss på grasrota. Dersom ikke vi viser viktigheten av f.eks. særavtale om ubunden tid, og synliggjør behovet og bruken av den, da varer det ikke lenge før den er i skuddlinja.

Ubunden tid - litt bakgrunnstoff

Hvorfor heter det ‘ubunden tid’? I den tidligere barnehage-
avtalen het det at arbeidstiden er 37,5 timer pr uke, “hvorav 33,5 timer pr uke skal være bundet til institusjonen?. Senere ble ordet ‘bundet’ byttet ut med ‘lagt til’, uten noen endring i innholdet. Antagelig mer som en modernisering - ingen arbeidsgiver liker å si at arbeiderne skal være bundet til arbeidsplassen!

Fortsatt disponerer førskolelærerne 4 timer av den ukentlige arbeidstiden selv til for- og etterarbeid og individuell faglig ájourføring (ubundet tid).

Avtaleteksten er:

“Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke, hvorav 33,5 timer pr. uke skal være lagt til institusjonen.?

Avtalen sier ikke mer. Men avtalen har et tillegg:

“For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse.

I den utstrekning foreldremøter eller andre møter pålegges utenfor arbeidstiden, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. I de tilfeller det kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales.?

Særavtalen m/tillegget gir altså ingen direkte føringer på hvordan den ubundne tiden skal brukes. Tillegget gir beskjed om at vi ikke skal kunne regne overtid på for- og etter-arbeid samt foreldrekontakt utover 33,5 timers uke. Men dette gir ingen instruks om hva tida skal gå til. Vår organisasjon presiserer at tiden skal gå til for- og etterarbeid og individuell faglig ájourføring. Interessant er det at samme formulering brukes for lærernes ubundne tid. Men det er et tankekors at mens vi har ca 184 timer disponibelt pr år, har lærerne ca 500 timer. Nok et eksempel på hvor store forskjeller det er.

Tillegget er formulert slik at dersom vi f.eks. kan dokumentere 40 timers uke pga. for- og etterarbeid, kan vi ikke kreve overtids-tillegg. Dette er en ulempe ved avtalen. Fordelen er at vi kan selv bestemme innholdet i disse timene. Men det er betalt arbeidstid, og jeg synes vi har en moralsk plikt til å vise kollegaer og arbeidsgiver at vi bruker den til jobbens fremme.

Uti fra dette er det klart at et besøk på Østlandske lærerstevne på en lørdag i oktober er bruk av ubunden tid. Likeså lesing av faglitteratur, tidskrift samt mediareportasjer som bringer oss til større forståelse av faget vårt og arbeidssituasjonen vår. Til og med en tur i Stangehallen som gir oss nye krefter i jobben vil jeg forsvare som relevant bruk av ubunden tid. Men det er i grenseland mellom privat og jobb-relatert sammenheng.

De fleste bruker nok sin ubundne tid til egne forberedelser av den praktiske hverdagen. Planlegging av pedagogiske opplegg, forberedelse av foreldresamtaler, skriving av rapporter vedr. enkelt-barn, gruppearbeider o.l.

Likevel tror jeg de færreste av oss fører egne timelister for bruk av vår ubundne tid. Jeg har selv prøvd meg på dette, men det fungerer dårlig. Lesing av fagstoff er ikke noe jeg klarer å bruke stoppeklokka på. Og planlegging av arbeid med ungene får innspill i samtaler med andre, et besøk innom en bekjent i en annen barnehage gir ofte nye ideer, uten at man egentlig hadde tenkt dette skulle bli resultatet. De gangene jeg prøvde å føre oversikt over bruk av ubunden tid, ble jeg bare irritert over hvor mye mer enn 4 timer jeg brukte. Men samtidig opplevde jeg hvor stor del av livet jeg brukte på å forbedre egen praksis.

Tillegget sier at vi ikke kan kreve overtidstillegg vedr. for- og etterarbeid samt foreldrekontakt dersom vi ikke rekker det innenfor de 33,5 timene. Underforstått: Dette kan vi bruke vår ubundne tid til. Men samtidig: hvis vi blir pålagt å møte på foreldremøter, samtaler mm, da er dette ikke ubundet tid, og da skal vi få overtidstillegg samt tilsvarende fri.

Hvordan blir vår ubundne tid lagt?

Det vanligste er å korte inn på 7,5-timers dagen med ca 48 min. Slik sprer man 4 timer utover uka, ofte slik at mellom-vakta blir litt lenger og tidligvakta litt kortere. Uansett så skaper det noe problemer for assistentene, som blir lenger alene på tidlig eller senvakt.

Denne måten å legge ubundet tid på er lite effektiv for oss som skal disponere den. Personlig foretrekker jeg en lengre arbeidsøkt - gjerne 2-3-4 timer - til planlegging og faglig utvikling. Men måten tida i dag er organisert på umuliggjør dette.

Kan det organiseres på andre måter?

En måte å gjøre det på er at fskl. går vanlige fulltids morgenvakter, og senere tar halve dager med ubunden arbeidstid. Så kan man spørre hvordan avdelingen skal klare seg da? I 2 avd. barnehager kan man slå seg sammen et par ganger i mnd. - det er kun ca 4 timer om å gjøre. I 1-avd. kan kanskje styrer gå inn. Uansett: jeg synes det er på tide å diskutere bedre utnyttelse av vår ubundne tid, og ikke bare finne oss i at et turnusoppsett skal legge rammene uten at vi får innvirkning.

Hva med de barnehager som har 2 førskolelærere pr avd? Dette er en interessant problemstilling. For å svare skikkelig har styret i seksjon barnehage v/Siv og Gunnar tenkt seg en liten studietur til Kongsvinger, for å se hvordan de ordner slike ting der. Rapport kommer senere.

Pedlederne på skolebenken

Midt i september startet det - 2 hele dager på lærerskolen - midt i arbeidstid. Det var med en viss spenning, men også en åpenhet uten for store forventninger jeg møtte. Her var vi sammen med kollegaer fra Ringsaker, Hamar og Stange.

Dag Tangen og Solveig Aasen kjente igjen mange studenter i auditoriet, og de innrømmet sin nervøsitet i forkant av kurset. Ikke så rart det - mange år har gått siden disse to jobbet som avdelingsledere i barnehagen.

Dag hadde gått igjennom Skolebladet - fant bare stoff om styrer-rollen. Skolebladet fortalte lite om hva vi jobber med.

Derfor kjente de best vår arbeidssituasjon gjennom sine praksisstudenter. Solveig: En sa til meg: “Det er så mye praktisk arbeid at vi mister det pedagogiske perspektivet i hverdagen.?

Rammeplanen er vår ledetråd vedr. innholdet i barnehagen. Solveig hadde gjennomført en undersøkelse med følgende problemstilling: Undersøke om rammeplanen var tatt i bruk, og hvordan den virket.

Tendens 1: Opplæring har dekket alle sider, men med fokus på sosialt samspill og lek, mindre kultur og fag.

Tendens 2: Opplæring var mangelfull - fylkesmannen syns opplæring i rammeplanen var bra, assistentene syns det ikke.

Tendens 3: Private barnehage betydelig mindre fornøyd enn kommunale.

Tendens 4: Det er personalet med styrer som inspirasjonskilde som har innført rammeplanen i barnehage. Fortsatt er det noen som bare kikker på den en gang i året.

Tendens 5: Eierne mener de har bidratt betydelig med innføring.

Tendens 6: Viktigere med sosialt samspill enn med kulturformidling.

Jeg gjør meg egne refleksjoner rundt det siste. Etter Reform -97 der 6-åringene ble puttet inn i skolen, fikk vi 2-3-åringene i stedet. Det er vanskeligere å formidle innholdsfylt stoff til denne gruppen enn til 6-åringene. Derved forlot mange de tradisjonelle tema-oppleggene, og stod til å begynne med usikre på hvordan gripe den nye virkelighet an. Og med en uregjerlig flokk av 3åringer var det meget nærliggende å sette fokus på sosialiseringen - et hovedtema for aldersgruppen. Derfor fløy Kari Lamer over det ganske land med sine opplegg. De var bra i seg selv, men innholdet i barnehagene ble nokså lite styrt av oss voksne. Derfor forsvant også kulturformidlingen i barnehagene. Nå er den i ferd med å krabbe oppover igjen, men meget forsiktig og langsomt.

Derfor er Hamar-modellen som mange av oss kjenner lagt til side mange plasser. For den bygde i stor grad på 6-åringenes utviklingspotensiale.

Tendens 7:

Intensjonene i rammeplanen oppfattes som lite forpliktende. Men det er et forpliktende dokument.

Tendens 8:

Foreldrene er fornøyd med barnehagen slik den er, og ønsker ikke større medvirkning.

Er samspillet godt mellom voksne og barn, er foreldrene fornøyd.

Er samspillet dårlig, vil foreldrene ha større medvirkning, men har vanskelig for å komme til.

A-post

Avs. Utdanningsforbundet - Stange

seksjon barnehage (komm.. område)

v/Gunnar A. Steen

2337 Tangen

Dette er fra 99 - nå har det endret seg noe. Foreldrene ønsker nå større medvirkning.

Endringskompetanse

Dag snakket mye om endringskompetanse, at det må være villighet til endring. Jeg hadde visse kommentarer til temaet. Det går som en farsott over hele samfunnet vårt - alt skal endres. Men i farten setter man feil likhetstegn. ‘Læring = Endring’ kan jeg tilslutte. Men det gjelder ikke omvendt. Om man endrer noe, betyr det slett ikke at endringen er en konsekvens av læring.

En ting er læring, noe annet er endring. Når endring er målet, betyr det at man ikke ser noe mål. Når veien blir til mens du går, vet du ikke hvor du kommer. Da blir man ofte offer for andre som veldig godt vet hvor du skal.

Som det ble nevnt, visste godt kommunestyret i Drammen hvor de ville når de befalte barnehagene å ta inn 90 flere barn - uten å opprette nye avdelinger! Og da blir vi karakterisert som bakstreverske og lite endringsvillige. Jeg tviler på at de endringsvillige kommunerepresentantene bygde sin politikk på kunnskaper og læring.

Derfor blir jeg skeptisk når noen doserer endringsvilje som et ideal i seg selv.