Saker til årsmøtet 2003

  1. Årsmelding

2. Regnskap 2002

  1. Enkeltsaker
  2. Handlingsplan framover. Evt. økonomiske konsekvenser.
  3. Ønsker vi fortsatt egen seksjon barnehage?
  4. Valg

Her skal det velges

  1. Ny leder av seksjon barnehage (evt. bare styremedl. til hovedlaget)
  2. Ny hovedtillitsvalgt for kommunal sektor (alle medl. på kommunalt avtaleverk har stemmerett.) Nr 1 og 2 kan være samme person, og velges for 1 år.
  3. Nytt styremedlem (for 2 år)
  4. Ny vara til styret
  5. 2 medlemmer av valgkomite. Eva P. Steen (Østgård) ble etter siste årmøte sittende alene i valgkomiteen. Hun ble bedt om å stille opp under sammenslåingen med Lærerforbundet, og har deltatt i til dels vanskelige møter i forkant av valg av interimstyre des. 01 og satt i hovedlagets valgkomite fram mot dets årsmøte i april. Hun har bedt seg fritatt for vervet. Siden vi ikke hadde noen valgte, måtte Gunnar spørre folk enkeltvis. Petter på Enerhaugen sa heldigvis ja til å stille opp i hovedlagets valgkomite, og det er vi meget glade for. Årsmøtet må velge nytt medlem av valgkomiteen. Og hvis vi fortsatt skal ha eget styre for seksjon barnehage, må det velges to til valgkomiteen for seksjonen.

Følgende er valgt fram til 2003 og sitter i styret:

Leder og Hovedtillitsvalgt: Gunnar A. Steen (Stenby barnehage) 2002 - 03 tlf 97 74 09 09

Styremedlem: Siv Lillebakken Habberstad (Barnas Rett barnehage) 2002-03 tlf 78 061 (jobb) (84890 priv.)

Styremedlem: Knut Olav Halvorsen (Bofellesskap Linjeveien) 2001-03 tlf 77 591 (jobb)

Vara: Anne-Lene Alhaug (Holmlund) 2001-03 tlf 88 220

Vara: Tove Olsrud (Sanderud barnehage) 81 619 (jobb)

Valgkomite:

Eva P. Steen (valgt på årsmøtet) 2001-02 tlf 88 250 (jobb)

ÅRSMELDING 2002

Møteliste:

10.1 Styremøte - på Holmlund Gunnar, Siv, Anne Lene

5.3 Styremøte - hovedlaget Gunnar, Morten, Rosanna m.fl.

Forslag om medlemsmøte på Budor 6. mars - avlyst pga. få påmeldte.

21.3 Styremøte hos Siv: Gunnar, Siv

4.4 Styremøte - hovedlaget Gunnar, Morten, Rosanna m.fl.

10.4 Årsmøtet i Utdanningssforbundet - Stange

19.6 Styremøte hovedlaget - Gunnar, Morten, Rosanna m.fl.

Fjorårets virksomhet var beskjedent vedr. styremøter. Men det har vært regelmessige telefonmøter mellom Gunnar og Siv.

Andre møter:

12.2. Ledermøte i Elverum

9.-10.4 Årsmøtet i fylkeslaget

30.5 Kurs i regi av fylkeslaget

Det har vært noen møter med O&O-sektoren samt med personalsjef - siste før ferien var 26.6.

Etter sommerferien:

2.9 Personalsjef-møte

2.9 Utdanningsforbundet - fylkeskurs på Olrud

5.9 O&O-møte

24.9 O&O-møte

25.9 Lokale forhandlinger

4.11 Sfo-ledermøte Solvin

11.11 Personalsjef-møte

12.11 O&O-møte

12.-13.11 Utdanningsforbundet - kurs - Elverum

5.12 O&O-møte - for siste gang pga. omorganisering i kommunen.

10.12 Styremøte hovedlaget

18.12 Personalsjef-møte

I tillegg har det vært brukt tid (på onsdager) til forberedelse av det lokale forhandlingene. Det var en hovedrunde i september, og en ny runde like etter årsskiftet - i januar.

Som man ser, var det møter nok i fjor. Men det har vært få styremøter i seksjon barnehage. Det er flere årsaker til dette. En er det dårlige oppmøtet på årsmøtet, der 5 medlemmer deltok. Vi fikk ingen ny i styret som kunne gå inn som vara for hovedtillitsvalgt for Gunnar. Dette er imidlertid blitt tilfredsstillende løst ved at de tillitsvalgte på stat - Morten og Rosanna - har trådt til i en del tilfeller. Derfor har det vært mange drøftinger gjennom året med disse om saker på kommunalt avtaleområde. Videre har kommunen holdt på med omorganisering, og vi har avventet utfallet av denne. I arbeidsgrupper her har Rosanna representert Utdannings-forbundet, med stor møtevirksomhet.

Mye av møtevirksomheten har gått ut på informasjon fra arbeidsgiver - og ikke alle møter har hatt barnehagesaker på lista.

Regnskap

Visse endringer er gjort i opplegget etter årsmøtet i fjor. Etter forslag fra hovedlaget ble den gamle kontoen til avd. FØ i Stange lærerlag slått sammen med hovedlagets fra 1.1.03. Dette forenkler revisjonen. Videre ble det fattet et styremøtevedtak i hovedlaget i høst om endringer i frikjøpet fra 1.8.02. Der ble leder av seksjon barnehage frikjøpt med 10% (mot før 6-8%) - for å imøtekomme en noe bedre arbeidssituasjon vedr. all møtevirksomhet som foregår utenfor arbeidstid, samt arbeidet med Ekornposten, brosjyre mm.

Omorganiseringen av Stange kommune har vært på tapetet i hele år. I den anledning ble kontoret vårt flyttet en etasje opp - vi holder altså fortsatt til på Sole - det fine hvite huset vis a vis rådhuset. Men nå er vi å finne i 2. etasje - vi har byttet plass med kulturskolen. Kommuneforbundet har også fått plass i 2. etasje - hvilket vi ser som en fordel da det ofte er felles saker å diskutere.

Omorganiseringen har berørt mange på rådhuset, og særlig skoledelen. Hele skoleadministrasjonen er strøket av kartet, og Rolf Meidell gikk av med pensjon, solgte huset sitt og reiste til Sotra! Det er mange som beklager at skolene i Stange ikke lenger har en enhetlig administrasjon, selv om mange av de samme menneskene fortsetter i jobber på rådhuset. Skole-administrasjonen ble bygd opp i en tid hvor politikerne satset sterkt på utvikling av skolen.

Barnehagene fortsetter langt på vei med samme struktur som før, selv om de en stund var ment å være egne selvstendige virksomheter. Nå er Knut Bryhni virksomhetsleder, og vi har beholdt et selvstendig nivå for administrasjon av barnehagene. Det er vi fornøyd med.

Videre har styret diskutert innsparingstiltakene i barnehagene, og vi holder på med en registrering av hvorledes dette blir gjennomført, og hvor lenge det skal vare. Mange har tatt inn barn nr 19 på avdelingen, dog i varierende grad. “Vi har et halvt barn ekstra på to avdelinger? får jeg høre fra Holmlund. Det er kjekt å kunne dele barn.

Det har vært diskusjon om vi ønsker 2 pedagoger og 1 assistent pr avdeling. Styret planla en studietur til Kongsvinger om emnet - den ble utsatt pga. sykdom.

Klesordningen er i sving for prøvebarnehagene Holmlund og Stenby, og med visse justeringer ser det ut til at systemet blir tatt bra i mot. Jeg har testet vinterstøvlene over isen, med til dels mye overvann - de og isen holdt. Evaluering vil komme senere.

Det ble i fjor igangsatt et forsøk med Tangen Sfo der målsettingen var å synliggjøre verdien av arbeidet med ungene. Dessverre ble det lederskifte i løpet av sommeren, og arbeidet er foreløpig ikke tatt opp igjen. Det er et prospekt som alle arbeidsplasser bør vurdere: Hvordan synliggjøre det vi gjør som er bra - på en slik måte at politikere, media og almenheten får et bra bilde av det? Avisene slår ikke opp små enkelt-detaljer i hverdagen, og årsrapporter egner seg ikke. Enkle brosjyrer - infoark eller liknende - med mye bilder og gode tekster til bildene var utgangspunktet. Så enkelt at selv en politiker rekker å se det. Dette er et viktig satsningsområde, da vi blir mer og mer avhengig av at de bevilgende myndigheter ser hvor mye godt arbeid vi utfører. Ser de ikke det, så blir det heller ingen konsekvens av nedskjæringer. Derfor oppfordrer jeg alle til å komme med forslag om dette - jeg skal bistå alle som vil prøve seg.

Innspill om disse og andre saker mottas med takk innen onsdag 19. februar.

Dersom saker skal behandles av årsmøtet 12. mars, må de være innmeldt innen fristen.

LOKALE UTDELINGER 02-03

Hovedsaken i høst har vært de lokale utdelingene. Vi satte opp ønsker (noen kaller det krav - men siden vi ikke har noen reell innflytelse på resultatet, finner jeg det riktigere å kalle det ønsker). Og siden føringene var at ledere skulle få, og siden Utdanningsforbundet har en del mellomledere i sine rekker - ble det rimelig bra uttelling for disse.

PPT og Bofellesskap:

Leder av PPT og ledere i Bofellesskap fikk som tidligere nevnt tillegg på kr 10ooo i høst. Vi ønsket større uttelling på pp-tjenerne - de som med høy kompetanse utfører tjenesten og som ville tjent atskillig mer hvis de hadde blitt i skolen - der stort sett alle kom fra. Og forhandlingsdelegasjonen var i år forsterket med Annemor Skaare fra Pp-tjenesten. Hun ga personalsjef og rådmann et sterkt bilde av hva Pp-tjenesten i Stange stod for, og poengterte den utadvendte aktiviteten - nær brukerne, noe rådmannen vår satte pris på. I januarutdelingen fikk pp-tjenesten noe tillegg, slik at de nå ligger på fra 325-338ooo, og leder på 355ooo.

Styrerne:

Vi ble enige om en litt annen inndeling av styrerne. Tidligere var de delt i 1 - 2 og 3-avd.-styrere. Men nå er 1 avd. og 2 avd. slått sammen, og vi har bare 2 grupper i lønnssystemet. I høstens utdelinger fikk disse 290ooo/305ooo som ny årslønn, og etter jul er dette hevet til 295ooo/310ooo.

Sfo-lederne:

Disse er fortsatt gradert i 3 trinn - små, mellom og store. I høst ble lønna hevet til 275/279/283. I januar ble det ytterligere hevet til 280/285/290

Ped-ledere:

I høstens utdelinger fikk disse 5000 mer enn grunnlønn førskolelærer. Se nedenfor.

Ansiennitets-stige:

I høstens utdelinger ble det ingenting her. I januar fikk vi tildelt et lønnshopp når du har 5 års ansiennitet - med kr 10ooo. Men OBS: Dette er et lokalt tillegg for de navnene som står i protokollen pr 6. februar 2003. Hvis noen passerer 5-årsgrensen for ansiennitet etter denne dato, får de ingenting!!! Tidligere tiders system med automatisk opprykk er forbi. Slik har KS sentralt sørget for å knipe igjen på pengepungen nok en gang. Stadig vekk ser vi endringer som fører til dårligere lønnsutvikling på prinsipielle saker.

Et annet forhold som viser innsparinger: Det blir ingen lokale forhandlinger til høsten - så vidt vi vet. Og i den sentrale avtalen fra 02 står det at alle med 10 års ansiennitet skal få 6000,- i tillegg pr 1.7.03. Tidligere var det selvfølge at sentrale årstillegg skulle gjelde en hel gruppe i systemet - f.eks. alle med høyskoleutdanning. Nå er det kun de som har 10 års ansiennitet som får tillegg i år. Men jeg skal ikke nekte at enkelte av dem da sier: “Nå har grunnlønna økt så bra, så nå kan jamen vi få litt ekstra i år.?

Førskolelærer

under 10 års ansiennitet kr 250ooo,-

Unntak: De som kom med i de lokale forhandlingene pr januar -03 med 5 års ansiennitet: kr 260ooo,-

over 10 års ansiennitet kr 271ooo,-

over 10 års ansiennitet - 6000 i tillegg

pr 1.703 kr 277ooo,-

Pedagogisk leder

under 10 års ansiennitet kr 255ooo,-

Unntak: De som kom med i de lokale forhandlingene pr januar -03 med 5 års ansiennitet: kr 265ooo,-

over 10 års ansiennitet kr 276ooo,-

over 10 års ansiennitet - 6000 i tillegg

pr 1.7.03 kr 282ooo,-

Oppsummering: Vi er selvfølgelig glade for alle lønnsøkninger i slike strømgale tider. Det er i hvertfall et mål at lønna vår skal øke like mye som strømregninga. Og det er ingen tvil om at i de lokale utdelingene blir lederskiktet satt pris på.

Vi har ingen problemer med trynetillegg - i januar prøvde vi oss med et forslag om ekstra bonus pga. reell ekstra innsats for en styrer, men overraskende nok ville ikke arbeidsgiver prioritere dette. Og det er for så vidt greitt nok. Vi ivrer ikke for slike personlige tillegg, og synes kriteriene for utdeling nå er klare og avgrensede. Det går stort sett etter hvor mange ansatte du har ansvar for, hvor mye penger du forvalter i ditt budsjett - og hvor i hierarkiet du er.

Vi ser at det er stort sett kun gjennom sentrale avtaler at folk på grunnplanet får lønnsøkning. Den alminnelige førskolelærer får særs lite gjennom lokale utdelinger. Dette skaper mye frustrasjon over systemet hos de organisasjonene som har hovedmassen av medlemmer på grunnplanet - som f.eks. kommuneforbundet. Kanskje dette var litt av intensjonen med opplegget - at mellomledere og ledere skulle få?

Apropos lønnsforhandlinger sentralt: Jeg har i tidligere nummer av Ekornposten hevdet at de sentrale oppgjørene er hestehandel-avtaler mellom regjering og organisasjonene. Og i år har vi hatt en Høyreregjering. Og er det noe Høyre vet, så er det at penger løser mange problemer. Derfor ble jeg ikke så forbauset over at vi fikk større uttelling med dagens regjering enn med de tidligere AP-regjeringene. Men min påstand om samarbeid på høyt plan gir følgende lille historie bakgrunn for: Det var midt i det sentrale oppgjøret i april/mai. De tillitsvalgte i en stor organisasjon hadde levert inn krav og samtidig raslet med streikesablene. Forhandlingene gikk på overtid - helgedager ble også tatt i bruk. Og en søndag formiddag satt begge parter ved bordet for å finne løsninger. Som så ofte ellers ba da motparten om tenkepause for å vurdere de siste forslagene. Men tenkepausen ble lang, og forklaringen kom til slutt for dagen: Kjell Magne var på fotballkamp på Røkkeløkka, derfor kunne de ikke gi noe klart svar på siste utspill!!! Slik foregår forhandlinger på høyt plan - enten dere tror det eller ikke.

SISTE NYTT fra regjeringen:

Morten på kontoret vårt var opprørt forrige uke. Hadde jeg hørt siste nytt? Ja - jeg hørte i nyhetene i dag tidlig at maksimalpris på 1500 ville koste staten 3 milliarder - sa jeg. Nei - det var ikke det - sa han. Regjeringen hadde i statsråd bestemt at fra 1. mai til neste år skulle KS overta forhandlingsansvaret for lærerne. Nå var det slutt med å forhandle med staten. Og dette var avtalebrudd - hele arbeidstidsavtalen var inngått under den forutsetning at lærerne fortsatt skulle ha staten å forhandle lønn med!

Ja jeg har venta på det - vår stat oppfører seg som om den er meget fattig og må spare inn på alle kanter. (Den skal jo også dele ut skattelette for 34 milliarder.) For ingen tviler på at dette er et innsparingstiltak. Lærerne har fått gjennomgående langt større lønnstillegg enn førskolelærerne i alle år. Gjennomsnittslønna for rektorer er 410ooo - styrerne ligger på ca 300ooo i snitt. Og en lærer har tillegg for ditt og datt og dutt - som slår godt ut i lønna. Vi har jo alltid ønsket oss lærerlønn for jobben. Jo takk - om noen år er det fare for at vi får det også - i negativ forstand. For KS (Kommunenes sentralforbund) vil gjøre sitt ytterste for at lærerne nå over tid får mindre tillegg enn mange andre - det er mange måter å kjøre fanen om likelønn foran seg på.

Og staten kasserer gevinsten - og sparer noen millioner i en kasse så full at den renner over hver dag - og de pengene renner ut av landet til bedrifter bl.a. i USA som produserer atomraketter og landminer og anna styggaskap - for det lønner seg jo!

For øvrig kan vedtaket få en annen virkning: Kanskje vi ikke beholder ordningen med en hovedtillitsvalgt for skolen og en annen for barnehagene? Nå blir det jo på samme avtaleområde, og her ligger sikkert føringer på innsparinger for kommunene. Den som lever for se. Men derfor velges nå hovedtillitsvalgt kommune bare for 1 år.

STRØMSPARING - HVORFOR DET?

Utsagn: * Det har regnet for lite. * De tappet ned magasinene for tidlig fordi de eksporterte strøm. * De vil ha høyere strømpriser. * Strømmarkedet er blitt internasjonalt, da må vi for framtida regne med en pris på linje med Sverige, Danmark og Tyskland.

En ting er hvertfall sikkert: Vi har hatt nedbørfattige år tidligere også, uten dagens 3-dobling av strømprisen. For noe er endret. Jeg vil bruke Stange E-verk som eksempel. Lik alle andre kommunale e-verk hadde det tidligere en økonomisk hovedregel: E-verket skulle tjene forbrukerne. De skulle få strømmen til lavest mulig pris, og E-verkets regnskap skulle gå i 0. Dvs: Forbrukerne skulle ikke betale mer enn det det kostet E-verket å skaffe den. Alle kommunale E-verk hadde samme målsetting. Det hadde også statens energiforsyning. De små enheter gjenspeilte de store. Og lovverk passet på at ingen kunne sko seg utilbørlig på en slik nødvendig vare som strøm.

Det var før. I dag preges - heldigvis - Stange E-verk fortsatt av den gamle holdningen. Men det er slutt på at regnskapet skal gå i 0. Et overskudd på 15 millioner er ikke å forakte. Imidlertid er vi heldige - selskapet er kommunalt eid, og overskuddet blir pløyd tilbake til Stange kommune. Vårt E-verk er ennå ikke bli kjøpt opp av de grådige ulvene. Men det er kanskje bare et spørsmål om tid - vi har nå en styring i vårt Storting som ønsker privatisering av det meste - særlig der det er penger å hente som kraftverk og oljeindustri. Gutteklubben Grei ordner seg på kammerset.

Før het det: Tjen folket! Nå er parolen: Tjen på folket!

For at dere skal skjønne hva som ligger bak de høye strømprisene (som med dagens styre aldri vil komme ned på det gamle nivået) tar jeg med en artikkel av Knut Henning Thygesen - sakset fra RV sine nettsider. Han er bystyrerepresentant i Risør og her får dere kanskje litt ny kunnskap:

DET STORE KRAFTKUPPET

av Knut Henning Thygesen

Det tar toppen femten år, så er hele Norges vannkraftpolitikk totalt endret. Det startet i 1992, og om få år er kraftkuppet sluttført. Dermed har høyresiden i norsk politikk vunnet en stor seier: Markedskreftene styrer norsk kraftpolitikk. Vannkrafta var fundamentet i utviklingen av det moderne Norge i forrige århundre. Den var nasjonalt og lokalt eid og folkestyrt. Om få år kan den være eid av gigantiske multinasjonale energiselskaper, og fullt ut styrt av profitt. Muligheten til demokratisk innsyn eller styring er på vei ut. Mens de "frie" markedskreftene styrer og strømprisene stiger, er vi vitne til et kraftkupp, ressigert av EU-byråkratiet, iscenesatt av det politiske høyre i Norge (medregnet AP) og gjennomført av et nesten samlet Storting. Verdier for rundt 400 milliarder skifter eier. Fra offentlig til privat. Fra lokalt og nasjonalt eide, til store, privatkapitalistiske og uoversiktlige selskaper, mange av dem med sete i andre land. Dermed er sirkelen sluttført.

De første elektrisitetsverkene i Norge ble åpnet rundt 1890. Bak den utbyggingen som nå tok til var importert britisk, tysk, fransk og svensk teknologi,-og kapital. Med unntak av A/S elektrokjemiske patenter i Norsk Hydro var så og si alle patenter og all kapital av utenlandsk opprinnelse. I 1909 var over 40% av alle aksjene i norsk industri eid av utlendinger.

I alle disse årene pågikk en skarp politisk debatt om hva Norge kunne gjøre for å hindre utlendingene i å kjøpe opp landet, og Johan Castberg skrev dette året i sin interpellasjon i Stortinget: Hva akter Regjeringen at foreta? Først de "Castbergske konsesjonslovene"og hjemfallsretten og siden skjerpelsene av disse i tiårene som fulgte, la grunnlaget for å styre bruken av norske naturressurser og utvikle norsk industri på norske hender. Med disse erfaringene som nær historie, sikret vi også norsk sokkel på norske hender. Det var en forutsetning for det en må kunne kalle det norske økonomiske under.

Det politiske motet i et av Europas fattigste land for hundre år siden finner vi lite igjen av i dag. Norge åpnet for privatisering av kraftsektoren som et av de første land i Europa da "Energiloven" ble vedtatt i Stortinget i 1992 (under Brundtlandregjeringen). Offentlig eide kraftselskap er siden gjort om til A/ S. Og fattige kommuner har følt seg presset til å selge. For å sluttføre det store kraftkuppet er det planer om å privatisere Statskraft, og i disse dager ligger det inne et lovutkast til høring i energidepartementet som i praksis legger økt press på kommunene til å selge resten av kraftaksjene for å ikke tape penger. Forslaget krever hjemfall av kommunalt eide kraftverk til staten. Blant de mest realistiske interessentene blir gigantiske tyske og franske selskap. Det eierskap og den kontroll som ble sikret for hundre år siden, er iferd med å bli fullstendig tapt, det forsvinner bare ut av hendene våre. Og verst av alt; uten reell debatt, fordi konsekvensene av det ene lovutkastet etter det andre er gjort uoversiktlig. Dermed er det vanskelig å bygge en opinion eller motkraft. Dagens energipolitikk og strømpriser er en triumf for det store stortingsflertallets høyrepolitikk. Markedet fungerer, som de sier. Om folket i dag spør med Castberg; -"Hva akter regjeringen at gjøre" for å sikre folkestyrt kontroll og nasjonalt, lokalt eierskap av våre naturressurser til beste for landets industri og folket, ville regjeringen svart "Intet, absolutt intet".

OVERVEKT HOS BARN - OG LAVGLYKEMISKE KARBOHYDRATER - - - ??

Nye ord kan gi ny innsikt.

Samfunnet fokuserer på fedmeproblemet. Med god grunn - ettersom det fins en del sjukdommer som hører sammen med fedme. Kanskje samfunnet kunne spart både millioner og milliarder på et sunnere kosthold. På en annen side må en undres på om det blir for mye fokusert på det. Man tenker med skrekk på fenomen som anoreksi og bulimi.

Men vi må også være klar over at en del av problematikken ikke har med enkeltmennesket å gjøre, vi har et komplisert bilde av enkeltmennesker, innen og utenlandsk kapital, reklamens makt - og det offentlige som skal gi oss anvisning på hvordan vi best kan leve.

Det som virkelig er vanskelig er at menigmann aldri får klar melding om hva som virkelig er sunt og hva som er forkastelig. For det første fordi fagkunnskapen ikke er enig, for det andre fordi mennesker er ulike og for det tredje at journalistene som skal fortelle oss om det siste vitenskaplige skrik ikke alltid gjør seg klart at det som ikke er sunt for en med leddgikt, godt kan gå helt bra for en som ikke har leddgikt.

La oss ta en titt på det vi har lært om kosthold: Vi husker kanskje bildet av tønna med noen høge staver og noen for korte. Mennesket må bygge opp protein av aminosyrer - det gjelder bare å få de rette råstoffene. Og det er det råstoffet det er for lite av som avgjør hvor mye utbytte vi får av maten. (Symbolisert med den korte tønnestaven der vannet rant ut av tønna.)

I det hele har vår generasjon lært en del om næringsstoff, - vi lærte om makronæringsstoff og mikronæringsstoff, men vi lærte også om fett, karbohydrater og protein. Dessuten lærte vi at det lønte seg å kombinere ulike matvarer - det ble snakket om hvor genialt mennesket hadde funnet fram til dette uten å få eksperthjelp, bare ved erfaring. Brød med ost, grøt med melk, mye fra planteriket og litt fra dyreriket. I Kina kombinerte de soya og ris - to matvarer som for så vidt begge var fra planteriket, men som hadde ulike aminosyrer.

Slik lærte vi. Dette var både vitenskaplig og godkjent frå høyeste hold.

Nå ble det ikke bare sunnhet og glede ut av dette. Kost-problemene fortsatte, folk syntes de ble for fete, og enkelte sjukdommer som var "relatert til" kosthold, som det het, tok til å bre seg. Hadde folk fulgt rådene fra det offentlige? Nåja, mange ganger hadde de det - for dette var noe som nærmest ga seg selv økonomisk sett. Mye fra planteriket og litt fra dyreriket - - -

På grasrotplanet kunne folk imidlertid spørre hverandre: Hva kommer det av at et menneske i en familie er sylslankt mens et annet æser ut - på samme kosthold? Kan det være mer enn kosten som avgjør? Ikke alltid var den sylslanke den mest fysisk aktive heller.

Imidlertid opptrer det et annet problem: Idealbildene av kroppen i diverse ukeblad. Sure tenåringer som mobber hverandre og seg sjøl med orda "er så feit så" - og det bare ut frå vanlige sunne, runde former. Inn i dette bildet kommer kjempeoppslag om slankekurer - bestill nå, innen så og så mange dager, og du får denne fantastiske kuren - - - Hadde alle kurene holdt det de lovet, hadde vi ikke noe problem hatt, men dessverre, dette var ofte bare "god butikk".

Apropos god butikk: En tid ble alt som var av melkeprodukt utropt til den store synderen. I Oslo kom det inn et moment av bondehets, og det kunne bli ganske voldsomme utsagn: "Helse i hver dråpe" sier de - men det er jo bare gift. Vi skal drikke gift for at bøndene skal tjene penger!"

Det merkelige var at de samme som ekset seg opp slik, ikke spurte seg selv om de "drakk gift" for at andre skulle tjene penger når de kjøpte seg diverse leskedrikker fra Coca Cola Company. Det kunne virke som om en underliggende fornemmelse av at ferdigmat og diverse søte drikker ikke var så sunt, ble kanalisert mot bøndene - som ikke gjorde annet enn å produsere det folk her i landet har overlevd på i århundrer.

Dette tok bladet Vi og Vårt opp. Gang på gang var spørsmålet: Hvem sponser de undersøkelsene der melken får skylden? Og det samme bladet viste til undersøkelser om at foreldres kostholdsfanatisme og skummetmelk-drikking hadde gått ut over barnas hjernekapasitet. Hjernecellene trenger fett! var budskapet. Og Vi og Vårt var ikke redde for å la det skinne igjennom at de mistenkte de store industri-mat-kjedene mer enn de stakkars bøndene her i landet som serverte andre den maten de og deres forfedre hadde brukt - og ikke alltid kunne for de forurensningene som eksisterer.

I det siste har vi hatt en ny "trend". En lege ved navn Lindberg skriver bøker og forklarer at karbohydrater og karbohydrater er ikke det samme, heller ikke fett er "ett fett". Det siste har vi forresten fått terpet x antall ganger. Men hans budskap er klart: Mennesket trenger både fett, karbohydrater og protein! Han sier som de andre: Vær varsom med for mye mettet fett! Men i tillegg sier han: Pass opp for typen karbohydrat - og i det hele tatt rår han oss til å være strateger med matinntaket. Noen karbohydrater får kroppen til å lagre fettet som mettet fett - ikke spis de karbohydratene samtidig med at du får i deg mye fett, da - - -

Lindberg er indremedisiner, og bare det gjør at min tillit vokser. Det virker overraskende at noen karakteriserer han som "useriøs" ettersom han virkelig kan forklare problemet med at enkelte mennesker er tynne og andre tjukke på samme kosthold, at han kan forklare utrykket "ølvom" (som han høflig nok siterer som "ølmage"), og at han på mange felt ikke støter an mot folkelig observasjon. Det er mange som har levd mønstergyldig i forhold til det Statens Ernæringsråd har sagt - og likevel blitt overvektige.

Lindbergs svakhet er at han må basere seg på undersøkelser når det gjelder utenlandske matvarer. Han er gresk født, dermed har han ingen tall på "glykemisk indeks"

Glykemisk indeks er et vitenskapelig redskap som rangerer maten avhengig av effekten på blodsukkeret. Og dette har stor betydning for hormonbalanse, forbrenning, vekt og helse. Karbohydrater som fordøyes hurtig og raskt tas opp i blodet, har høy glykemisk indeks. Motsatt vil karbohydrater som brytes ned og fordøyes sakte, ha en lav glykemisk indeks og føre til en jevnere og lavere blodsukkerstigning. GI-listen er full av overraskelser. Høyt oppe ligger f.eks. hvit bagett, dadler og øl. Samt potetmos, fint hvetemjøl og cornflakes. Lavt ligger rå frukt og grønnsaker, peanøtter og spagetti - og masse annet.

for surost, pultost, gammelost - tre magre ostetyper. Han har dessuten ikke noe nært forhold til norsk kosthold og har tydligvis en omgangskrets som ikke akkurat kan fortelle om gamle tradisjoner. På internett kan en finne deler av ein diskusjon mellom han og Norum der Norum viser til gammel norsk husmannskost og Lindberg mener at uenigheten ikke er så stor egentlig -

Det kan man være enig i, ettersom gammel norsk husmannskost vel brukte ganske mye byggmel, og det er if. oversikt over såkalt glykemisk indeks gunstigere enn hvetemel. Og for all del: Gammel norsk husmannskost begynte ikke dagen med en overflod av søte drikker.

Det interessante er at Lindberg på en måte gir Vi og Vårt rett: Melka er ikke det farligste på Guds grønne jord. Riktig nok kan en med fordel holde seg unna fete melkeprodukt, melkefettet er fremdeles mettet - men "glykemisk indeks" på melk er lav. På en annen side: Heller smør enn margarin - og leser en grundig, vil en oppdage at smøret av og til er å foretrekke for olje til langvarig steking - det sunne i flere planteoljer tåler ikke langvarig oppvarming.

Lindberg kan være ekstra interessant for oss som arbeider i barnehagen. Når en går i storbutikker, ser en snart at er det noe som blir solgt, så er det søte drikker av alle slag - i enkelte butikker står det fra golv til tak. Hva får barna til frokost hjemme? Det blir sagt at enkelte barnefamilier synes det er billigere å gi barna saft enn melk, og når melken likevel ikke er så sunn, så - - -

Her kommer Lindberg med en interessant kommentar: "Forsking hos overvektige barn har vist at dersom man spiser høy GI-frokost og lunsj, så spiser man over 80 prosent mer mat resten av dagen, enn om man hadde spist en lav GI-frokost og lunsj."

Med andre ord: Dersom foreldre og barnehage samarbeider om å lage spennende lav-glykemiske retter for ungene til frokost og lunsj, har en kanskje dermed gjort mye for dem. I alle fall dersom en i tillegg har evne til å lage matkos med ungene uten det evindelige søte "gorsjet" - - -

Overvektige barn er for øvrig ikke alltid overvektige ut fra det de spiser. Det blir fortalt fra USA at enkelte overvektige barn spiser svært lite, og man setter da søkelyset på skader ut fra radioaktivitet. Vi bør kanskje huske det dersom vi hører foreldre klage over at ungen er tjukk sjøl om han nesten ikke spiser noen ting!

STOR ØKNING I ARBEIDSMENGDEN I BARNEHAGENE

Barnehageansatte har siden 1997 fått en merbelastning i sitt daglige virke som aldri er blitt synliggjort. Det er på tide å vise hvordan arbeidsmengden har økt uten at ressursene er blitt større.

Det var i 1997 vi fikk den store 6-års-reformen. Fra da av skulle alle 6-åringer starte i skolen i stedet for i barnehagen. Resultatet ble en hel årsklasse barnehageplasser frigjort til nye barn. Og hva skjedde? Vi byttet ut 6åringer med 2 og 3-åringer. I årene som er gått, har gjennomsnittsalderen i barnehagene gått drastisk ned, og arbeidsmengden har økt tilsvarende.

Det er flere faktorer som har ført til økt arbeidspress, større krav til dokumentasjon av hva vi gjør, evalueringer, krav om individuelle planer for barna, endret innhold i arbeidsdagen pga. yngre barn med mer. Men her vil det bli satt fokus på økt arbeidsbelastning for barnehagens personale pga. yngre barn.

Før 1997 var vi 3 voksne på 18 barn – der hovedvekten lå på 5 og 6-åringer. Dette var bemanningsnormen som alt pedagogisk arbeid bygget på.

I dag er det nærmere 19 barn pr avd. der gjennomsnittsalderen har gått drastisk ned.

En del barnehager har i mange år hatt egne småbarnsavdelinger for dem under 3 år. 2-åringer har siden opprettelsen av slike småbarnsgrupper vært regnet som dobbelt så arbeidskrevende som 6-åringene, derfor har en avdeling med slike små 9 barn på 3 voksen.

Utover 80-90-tallet ble det mer og mer vanlig med ’søskengrupper’. Ikke forstå det slik at bare søsken fikk plass på samme avdeling – nei her var det snakk om å blande aldersgrupper fra 2 til 6 åringer. Og hadde du 3 to-åringer, brukte de opp 6 plasser på avdelingen, og du hadde bare plass til 12 6-åringer. Eller 5-åringer – det ble regnet som nesten det samme.

Men noen barnehager (særlig de private) hadde press på å ta inn 3 og 4-åringer, så søskengruppene ble rimelig ungdommelige i alder. Og arbeidsmengden deretter.

PROBLEMSTILLINGEN

For en ting er klinkende klart: Det er mye mer arbeid med en 3-åring enn en 6-åring. Når vi har en godkjent praksis på at 2-åringen er dobbelt så arbeidskrevende som 6-åringen, er det klart at 3-åringen krever bortimot like mye som sin yngre bror. Like mye omsorg, like mye praktisk hjelp, for ikke å snakke om hjelp til å løse konflikter.

Denne mer-mengden er aldri blitt tallfesta – før nå. Det bør være en prosentvis norm for arbeidsmengden på hvert alderstrinn – og som starter med den normen vi hadde før reform –97.

UTGANGSPUNKTET

18 barn på en avdeling krevde arbeid av 3 voksne. (Det er ikke mange år siden vi hadde 16 barn pr avdeling. Og da var enda flere av disse 6 år, kanskje alle sammen.) Disse 18 barna var i gjennomsnitt (beregnet utifra mange års erfaring) fordelt slik: 10 6-åringer, 4 5-åringer og 4 4-åringer. Den gangen fikk ikke alle barn automatisk rett på barnehageplass fram til skolealder – og 6-åringene var prioritert. Derfor var det til stadighet overvekt av denne aldersgruppen.

Utifra erfaring om arbeidsmengde vil jeg regne den på følgende måte:

6-åringen teller 100% arbeidsmengde (den gamle normen)

5-åringen teller 120% - - ? - -

4-åringen teller 140% - - ? - -

3-åringen teller 170% - - ? - -

2-åringen teller 200% - - ? - - (fortsatt dagens norm)

1-åringen teller 220% - - ? - -

Begrunnelse for tallene:

6-åringen og 2-åringen har gammel hevd på slik fordeling. Man regner det som svært viktig at 2-åringen har mye tettere voksenkontakt enn storebror på 6 år, og derfor blir det kun 9 2-åringer pr avd. med 3 voksne.

(Alle som har hatt tvillinger/trillinger vet hvor slitsomt det var i 2-årsalderen, og misunner ikke arbeidsforholdene på en småbarnsavdeling med 9 slike små.)

5-åringen kan i mangt klare mye alene – og krever derfor ikke så vesentlig mye mer innsats enn 6-åringen. Han kan kle på seg det meste selv, ordner doturer greitt, tar imot halvparten av beskjedene og styrer en god del impulsadferd (hvertfall jentene). Men konfliktene er flere.

4-åringen er i ?gjøre selv?-perioden, og virkelig klarer mye selv – i motsetning til 3-åringen. Men konfliktene er til dels mange, og hjelp meget nødvendig.

3-åringen begynner å skjønne seg på verden, men mestrer den ikke. Tidevis går det bra både å spise og gå på do, men mange trenger her like mye hjelp som 2-åringen. Evnen til å ta i mot beskjeder er så vidt våknet, men ens egne impulser styrer det meste. Arbeidsmengden vedr. 3-åringer er også satt litt lavt med 170%, men noen i denne alder er veslevoksne, så jeg lar det stå.

2-åringen krever hjelp til det meste, både praktisk hjelp til klær, mat og skifting, men like mye hjelp til å lære å omgåes andre mennesker – særlig sine jevnaldringer – her inkludert 3-åringene.

1-åringen krever ro og fredelige omgivelser, et personlig fang å klatre opp på (ikke nytt fang om ettermiddagen/dagen etter) – dette er mangelvarer de fleste plasser. Burde derfor vært langt høyere enn 220%. Men fortsatt sover de fleste av disse formiddagslur, og det drar vi nytte av, og jobber for fullt med praktiske saker i den tida, så har vi armene fri når 3 stk 1-åringer våkner samtidig og alle helst skal ha deg alene.

FØR

Tilbake til standard-avdelingen av 1996 med 10 6-åringer, og 4 på hvert av de neste alderstrinnene.

10 6-åringer a 100% = 1000% arbeidsmengde

4 5-åringer a 120% = 480% - - ? - -

4 4-åringer a 140% = 560% - - ? - -

SUM arbeidsmengde: 2040%

(delt på 3 voksne = 680% på hver)

Det betyr ca 6 barn pr voksne, der de fleste er 6 år.

Situasjonen pr 2003:

(to alternativ – med eller uten noen 2-åringer, og her er tatt med barn nr 19):

4 5-åringer a 120% = 480% arbeidsmengde

5 4-åringer a 140% = 700% - - ? - -

5 3-åringer a 170% = 850% - - ? - -

2 2-åringer a 200% = 400% - - ? - -

+ barn nr 19 4 år = 140% - - ? - -

SUM = 2570% - - ? - -

Alternativt uten 2-åringer:

6 5-åringer a 120% = 720% arbeidsmengde

6 4-åringer a 140% = 840% - - ? - -

6 3-åringer a 170% = 1020% - - ? - -

+ barn nr 19 4 år = 140% - - ? - -

SUM = 2720% - - ? - -

2720% arbeidsmengde delt på 3 voksne blir 906% pr voksen. Nå er det altså 9 barn (6åringer etter gammel norm) pr voksen.

Arbeidsmengde er med andre ord økt til 133% - uten tilføring av noen som helst nye ressurser.

Det er betydelig forskjell å ha 9 barn framfor å ha 6, særlig når man har byttet ut 6-åringer med 3-åringer. Det betyr mindre sjanse til å følge opp hvert barn individuelt, mindre voksenkontakt og knapt et fang å sitte rolig på.

For det er også barnet – og i sær de yngre årsklasser – som rammes av den økte arbeidsmengden. Skulle vi fått tilbake forholdene fra 1996, burde alle 5-åringene (6 stk) vært fjernet fra dagens avdeling. Så drastisk er arbeidsmengden økt på 7 år. Og går vi ca 5 år lenger bakover, hadde mange kommuner 16 barn pr avdeling, stort sett 6åringer. Da er forskjellen 170%!

KONKLUSJON:

De ansatte i barnehagen har etter 97-reformen fått en langt tyngre arbeids-situasjon med mye større arbeidspress, en økning på 133%. Og her er ikke tatt med de stadig flere møtene, som øker presset på de 2 som blir tilbake med 2720% arbeidsmengde.

Resultatet er mindre voksenkontakt, mer stressende hverdag, særdeles krevende innkjøringsperioder med nye barn om høsten (i klartekst: mer skrikende barn og færre til å trøste dem) – og økt sjukefravær.

Kravet må bli:

Tilbake til normen fra før 1997 i arbeidsmengde. Maks 2000% arbeidsmengde pr 3 voksne. Dvs. 666% pr voksen.

Tilbake til maks 18 barn (plasser) pr avdeling.

A-post

Avs. Utdanningsforbundet - Stange

seksjon barnehage (komm.. område)

v/Gunnar A. Steen

2337 Tangen

Vi synger hver dag i barnehagen - og for meg blir det en manesang - jeg prøver å mane fram hvordan verden bør være:

“Vi tar hverandres hender og setter oss i ring

vi er en masse søsken - oss skiller ingen ting

for Gud er far til alle - og jorden er vårt sted

og alle verdens mennesker de er vi venner med!?

Det er dessverre en del menn som burde vært hanka inn til vår samlingsstund - og blitt der til de hadde lært sangen - og lovet å leve deretter. La oss arbeide for at ingen gutter slipper ut av våre hender før de har lært dette!

Sannheten eksisterer. Det er løgnen som må finnes opp.

Georges Braque