En fugleCD i Stenby barnehage

Ja hva skal jeg velge? Noe om den fine turen vi hadde ned på Mjøsisen i vinter - eller en svært fin besteforeldredag - kanskje om musikkprosjektet i høst, der ungene oppfant en ny lek ute utifra en av sangene våre?

Nei - jeg vil fortelle om fugleCD’n. Vi har nemlig skaffet oss Norsk ornitologisk forenings bok og CD om de 25 vanligste fuglene våre. Og gjennom året har vi i enkelte samlingsstunder slukket lyset, og hørt på noen få fugler. Litt systematisk har jeg styrt det, ved å ta 3-4 fugler om gangen, og gjerne opp igjen de samme neste gang - kanskje bytte ut til en ny en. Har jeg noe å fortelle om en fugl, hekter jeg historien på lyden. Og flere av ungene deltok på en fuglegravferd for 2 år siden av en liten gulspurv som Ingeborg hadde funnet. Da er det ikke så vanskelig etterpå å kjenne igjen den fuglen som kan telle til syyyv.

Den mest spennende er kattugla. Det er mye nattelyder på CD’n, og jeg må passe på så det hele ikke blir altfor skummelt. Kanskje derfor det ble en gutt som falt helt for denne uglelyden - det var guttespennende. Han ble så kjær i kattugla si, at jeg syns det var helt sørgelig ikke å kunne ta i mot Trond Vidar Vedums tilbud om å komme til rett tid (slutten av mai?) i fjor vår - og han ville plukke ut nyklekkede kattugleunger av kassene sine til oss. Men kanskje tipset kan brukes av andre?

Et par av ungene våre ferierer nordpå hos besteforeldre av og til, og jenta har nå lagt sin elsk på å høre måkeskrik. For det er jo akkurat slik som hos bestemor.

En dag fokuserte jeg på fargene - en blåmeis, en grønnfink og en gulspurv. Ikke noe problem - unger er utrolig observante. Hvis jeg skal gi dere en ca. oversikt over fugler som ungene nå kan sangen til (ikke en unge som kan alle, men til sammen kan flokken klare det), blir lista slik:

Kjøttmeis, blåmeis, granmeis, kanskje svart/hvit fluesnapper, linerle, dompap, gulspurv, grønnfink, flaggspett, skjære, kråke, kattugle, måke og bjørkefink.

Men det viktigste er ikke tilegnelse av tørr kunnskap, men begeistringens lys i øynene når et barn kjenner igjen en fugl. Selvfølgelig er det moro når ei jente av mor får høre at “nå er det en hakkespett her ute?. Og hun går ut, kommer tilbake og retter på mor: “Det er en flaggspett mor!?. Men den ungen som får et emosjonelt forhold til fuglesang, mister det ikke. Og da vil man senere med stor innlevelse synge: “Alle fugler små de er kommet nå tilbake.?

Ragnhild Øvergaard

Nytt fra Talholen

Hallo! En liten rapport fra oss - Hovedvekt på våren, mye tid ute, plukke blomster, fulgt med mauren og ellers plukket søppel i nærmiljøet. En annen ting som hører våren til her, er åpningen av snekkerbua (stor aktivitet). Nå har vi akkurat hatt to dager med foreldrekaffe ute i skogen; kjempekoselig.

Hilsen oss på Talholen

Ingveig Moseng

Jønsbergtur for de minste

Vi, Kongelbarna (1-3 åringene) i Sanderud barnehage har akkurat vært på den årlige turen til Jønsberg. Det var kjempespennende å hilse på alle dyra. Kuene var VELDIG STORE. Noen av oss betraktet dem bare på avstand, mens andre bare plutselig koste med bakbeina deres. Grisene derimot var slett ikke skumle. Enten lå eller stod de stille eller så gikk de rolig rundt i bingen. Og tenk, vi fikk klappe en grisunge! Lamungene var også trivelige å kose med, men huff, så høyt de brekte! Etter å ha hilst på alle disse dyra og enda noen flere, var det best for oss å løpe rundt og tøyse på den store åpne gulvplassen hos kaninene og minigrisene. Men da sa de voksne “Stopp, dere skremmer dyra?. Vi hadde slett ikke tenkt å skremme dyra. Vi skulle jo bare ha det moro!

Tilbake i barnehagen var det deilig å hvile i sengene/vognene våre. Og så hadde vi masse forskjellig å fortelle fra turen både til de hjemme og i barnehagen. En ting var vi skjønt enige om da vi snakket om turen i samlingsstunden dagen etterpå: Det morsomste hadde vært å se kuene bæsje! - - - Så heldige vi er som har Jønsberg så nært.

Eva P. Steen

Østgård på tur til sauefjøset

Vi var så heldige å bli bedt til Hushagen for å se på sauene og lamming nå i vår. Bussen hentet oss i barnehagen kl 10, og 30 barn og 8 voksne dro forventningsfulle av gårde. På en slik tur er det også spennende å se huset der den og den bor, så vi peker og forklarer og ser om mor eller far er hjemme i dag. Kristin som jobber hos oss som ekstra førskolelærer, er fra Hushagen og da vi kom fram til gården sto far Egil og ventet på oss. Så bar det rett inn i fjøset, det var voksne sauer og lam i alle binger. Noen av barna snurpet på nesen til å begynne med og var litt forsiktige, men etter hvert ble alle mer eller mindre trygge på situasjonen. Noen holdt seg litt på avstand og nøyde seg med å gi sauene forsiktig litt mat, mens andre bar på lam og var oppe i bingene som om de aldri hadde gjort noe annet. Ei søye hadde fått ett lam og skulle ha to til og det kunne skje når som helst. Dette ble det ekstra spennende å følge med på så de mest tålmodige ble stående og vente på at noe skulle skje i lang tid. Men kanskje ble mora litt forstyrret, for det dro ut og vi måtte forlate fjøset for å få oss litt mat. Kristin visste om ei fin slette oppi skogen, så vi tok sekkene på ryggen og trasket av gårde. Snart åpenbarte det seg ei grønn frodig slette med fullt av hvitveis. Her satte vi oss ned og koste oss med niste og frukt. Ungene pratet villig vekk om det de hadde opplevd og mange var nok spente på om sauen nå hadde fått flere lam. Etter litt lek og plukking av blomster gikk turen ned igjen til gården og da fikk vi høre at det hadde skjedd store ting inne i fjøset. Det viste seg at søya hadde fått de to siste lammene sine rett etter at vi hadde gått, vi var enige om at hun trengte nok litt ro og ville være for seg sjøl når lammene kom ut. Men ungene fikk se to bittesmå lam som ennå var litt pjuskete i ulla.

Far Egil serverte is på plenen før bussen hentet oss. En fantastisk dag med masse inntrykk og fine opplevelser var over. Godt det finnes slike steder vi kan dra til.

Sissel Tangen Evensen

NØFF - MØ - BÆ - VRINSK OG KYKKELKY fra Åsbygda barnehage!

Med beliggenhet i ei bygd med mange småbruk og gårder i nærmiljøet fant vi det naturlig å bruke tema GÅRDEN som gjennomgående emne for inneværende barnehageår.

Dette har gitt oss mange morsomme og nære opplevelser med dyr, og gitt både små og store ny lærdom!

På høsten var sauen tema og vi dro av gårde og så på at sauen fikk klippet ulla si. I etterkant fikk vi besøk i barnehagen av en dame som hadde med seg karder og rokken, og vi fikk innføring og prøve både karding og spinning - kjempemoro!

Etterpå laget vi både poteter, gulerøtter og fine uroer i tovet ull.

Mot påske var vi på Jønsberg landbruksskole og lånte rugekasse og kjøpte kyllingegg. Vi skulle forsøke å ruge fram kyllinger! Dette ga oss mye spenning og forventning. Hver dag måtte vi inn på "kyllingrommet" for å lyse i eggene og følge med på livet "der inne"! Stor spenning var det å se hvordan kylllingen utviklet seg og mot slutten kunne vi se nebb og ben og høre det pippe! I samlingsstund krysset vi hver dag av ei rute i kalenderen og kunne telle dager til "nedkomsten" skulle skje.

Så en tirsdagsmorgen var det stor glede - den første kyllingen var født!

Etter hvert så flere dagens lys og etter et døgn i rugekassa fikk de plass i kassa si og vi kunne kose og stelle de små. Omsorg fra små ivrige hender manglet det ikke på!

Dette var uka før påske, og torsdag og fredag denne uka hadde vi besteforeldre-frokost, kan tro det var stor stas å få vise fram de søte små.

Nå har kyllingene flyttet til to av de som arbeider i barnehagen og vi drar på tur dit titt og ofte for å se de vokser til. Vi håper vi med dette ga ungene en opplevelse de vil ha med i minnet resten av livet!

Nå på våren har vi vært på flere gardsbesøk og på besøk på Jønsberg, og opplevd masse fint; sett et lam bli født, melket kuer, ridd på hest, kost med kaniner, kalver og lam, stelt og foret dyr.

Barn og dyr er som regel en god kombinasjon og ut fra barnas og foreldrenes kommentarer har det gledet mye og mange.

Heldige er vi som har mulighetene så nært ved!

Ragnhild Finden Barka

Geiter, 17. mai og gulerøtter i Kausvol gardsbarnehage.

Det er en travel tid for oss i barnehagen. Det er vår, og masse å følge med på. Vi hadde Rusken-uke etter påske, der vi rakte plen og ryddet i lekene våre. Utrolig hvor mye som har gjemt seg under snøen, gitt! En av yndlingssyslene til barna er å samle pinner, alt fra småpinner til store greiner og slikt, som kan brukes til mye rart. Vi har lært at allemannsretten gir oss lov til å ta med litt av hvert hjem, men ikke alle foreldrene er like glade for sekker stappfulle av kvist og kvast, samt steiner og biller og blomster, for ikke å glemme marker i en boks. Samle, samle jevnt og trutt og sikkert, det er tingen…!

Noe stort hendte i fjøset rett etter påske. Vi sto plutselig midt oppe i en geitefødsel! Mor og barn fikk ro ei stund, og når naturbarngruppa kom tilbake fra tur fikk de komme inn og se, en og en. Barna forsto med en gang hva som hadde skjedd, og det var en rolig, naturlig stemning i fjøset. Store barneøyne så på geitemor som slikket en våt og ustø killing. Det er klart vi får et spesielt forhold til dyrene våre! Det var mange som hadde mye å fortelle til mor og far den dagen.

Rundt 10. mai fikk geitene endelig komme ut, og de spretter og hopper og koser seg som bare det. Her forleden kom en liten killing til, så nå har vi to små supergromme dverggeitekje som vi kan kose med. I fjøset har vi mange høner som legger egg, to minigriser og kaniner i alle farger. Disse skal ha mat hver dag, og vi har innhøsting av gras som daglig rutine. Eggene selger vi til foreldrene, og inntekten går til SOS barnebyer.

Vi har laaang tradisjon på øvelse-til-17-mai-arrangement sammen med Solvang barnehage og Ottestad Brassband. I år var vi nesten 100 stykker samlet til ?15-mai-tog?, kaffe, saft og kaker. Kjempemoro!

I kjøkkenhagen har vi kommet godt i gang. Vi sår salat, løk, reddik og gulrøtter og setter poteter. Så gjelder det å finne igjen jordbærplantene. Kommer det noen bær i år tro? Vi har også sådd solsikker inne, samt frø fra det store lønnetreet. Vi skal prøve oss på tomater i år også, skjønt erfaringene fra i fjor ikke var så bra. Den store utfordringen når det gjelder kjøkkenhage i barnehagen er å greie å vanne nok. Men får vi nok i innhøstningen til å lage grønnsakssuppe et par ganger så er vi fornøyde. Vi trøster oss med at prosessen er like viktig som resultatet!

Vi tar gjerne i mot besøk, mot en symbolsk avgift (dekning av vikarutgifter).

GOD SOMMER TIL ALLE LESERE AV EKORN-
POSTEN!

Mona Nilsen

Uteliv ved Sneglehuset - Holmlund

Hei alle ?ekorn-lesere?

I Holmlund barnehage har vi jobbet med uteliv som satsningsområde noen år.

Vi har bevisst kalt det uteliv, for da mener vi det dekker ute i barnehagen, ute på tur og ute i naturen. Det som er viktig er å være ute, få bruke kroppen sin og aktiviteten sin på en annen måte enn det barna får gjort inne. Og dette er noe vi jobber for alle.

Sneglehuset er uteavdelingen på Holmlund.

Vi har åpningstid fra 7.45- 15.15, og er to faste voksne hver dag. Neste år håper vi og få oss en lærling. Vi er 11- 12 barn hver dag.

Målet vårt var og være så mye ute som mulig, og flytte en del ?inneaktiviteter? ut. Til dels greier vi det, men vi opplever at det blir litt mer væravhengig enn vi trodde.

Barna blir kalde og våte av og sitte ute under åpen himmel og spise i øsepøse regn, og det blir kaldt og sitte på snøen og spise når det er kuldegrader ute. Selv om barna har tovet seg kjempefine sitteunderlag. Så nå ønsker vi oss en gapahuk.

Men hva gjør vi da, når vi er ute.

Når vi er ute i barnehagen kan vi male på staffeli, eller rett på snøen om vinteren, vi dramatiserer eventyr og synger bevegelsessanger (det har vi ikke plass til inne J). Om våren, sommer og høst, leser vi bok og tegner, ellers utfolder barna seg i frie leker og aktiviteter, på huska, i sandkasse, på sykler og klatrer, og klatrer( for her er der mange fine klatretrær).

Og det er masse ulik rollelek.

Ellers har vi prøvd å lære oss litt om fugler, og vi har lært fire når vi ser på bilde og hører lyden på CD. Og noen kjenner vi igjen i den fine fuglekassa vi har utapå vinduet. Så var det ute i skogen da, det øver vi oss på, og kjenne dem igjen der….

Når vi skal ut i skogen pakker barna sekken sin selv( med litt hjelp og veiledning da), sitteunderlag, drikke, matpakke og ekstra votter når det er nødvendig.

I skogen utvikler rolleleken seg et hakk, det er flere barn som er med i en lek, og det er andre barn som leker sammen enn det er i barnehagen.

Barna klatrer, bygger hytte og går på oppdagelsestur, ?hugger ved? og jakter, alt som en del av den leken de er inne i.

Ellers tar vi tak i sportegn når vi oppdager dem, harebærsj og spor, revespor, rådyrspor, musespor, ekornkongler osv. da kikker vi på det vi har funnet og prøver og finne ut hva dette er. Hvis vi ser harespor og revespor rett ved hverandre, hva kan det bety? Og noen ganger følger vi etter sporene og ser hvor de går hen.

Også lager vi mat da, på den fine grillen vår. Pannebrød, pannekaker, fiskepinner, kjøttkaker, bakt potet, pølser osv. det er egentlig bare fantasien som kan stoppe oss…

Vi er også på noen utflukter feks til Jønsberg og ser på dyra, på Alm og plukker grønnsaker, på Hias stranda høst, vinter og vår. Disse opplevelsene ser vi så godt igjen i frileken etterpå.

Om våren er vi på Hias to hele dager i strekk, barna kommer og blir hentet her, og det er to super duper dager uansett vær. Bare det og være i nærheten av vannet er deilig. Vi kaster stein, bygger i stein, lager fløyte, undersøker froskedammen, lager mat og går på oppdagelsesturer.

Barnehagen har en lavvo som vi bruker, litt i barnehagen og ute på turer. Det er kjempespennende inn i det store teltet…

GOD SOMMER TIL DERE ALLE.

Siv L.Habberstad

Barnas Rett barnehage Året som gikk 2002 / 2003

Barnehageåret 2002/2003 har i hovedtrekk hatt to store emner. Før jul feiret vi barnehagens 20 års jubileum med kunstutstilling av barnas arbeid gjennom høsten, samt at vi hadde et gedigent jubileumslotteri. Under de tre jubileums-dagene hadde vi åpen dag hvor store og små som hadde hatt tilknytning til barnehagen ble invitert.

Ståle Snapa som var med og starte opp barnehagen i -82, klippet snora til kunstutstillingen, og sa noen velvalgte ord.

Pølsefest med is til dessert hører også med når man fyller år.

Vi brukte høsten til og formulere ulike uttrykk bl.a. med leire, trolldeig, ulike malings og trykkteknikker både individuelt og i fellesarbeid.

Det er utrolig hvor flott barnekunst er når det får en presentasjon via innramming og plassering. Dette ble en verdig avslutning på et godt arbeid av ivrige barnehender.

Etter jul har sang, musikk og drama stått sentralt. Vi har jobbet på tvers av avdelingane både etter alder, kjønn og spesielle ønsker.

Handlingsmålet for dette emnet var en konsert der alle skulle bidra med noe. Vi brukte mye tid på å gjøre barna kjent med ulike sjangere innenfor sang/musikk, og gjøre dem trygge på seg selv i rollene på scena.

Småbarnsavdelingens repertoar var alt fra Kiss ?I was made for loving you babe?, til regla om Himpel og Pimpel.

Noen barn (les rosakledde jenter) danset ballet fra Svanesjøen, og noen slo villig løs på stompinstrumenter (selvlagde).

Det var Malervise av Egner og Indianersangen, vi var spillemenn fra Helgoland, og vårens store hit ?Ketchupsangen? ble fremført på en feiende måte både av barna, og de rundt 300 fremmøtte i velferdssalen på Åkershagan.

Vi voksne fikk også utløp for våre hemmelige drømmer om å stå på scena. Personalrap med mel. ?Dans opp bordet? gjorde susen i innledningen av festforestillingen.

Man blir så inderlig glad når man får til noe man har jobbet lenge med. Det gjør noe med deg og selvbildet ditt at du bidrar med noe i fellesskapet.

Det er mye jobb å lage i stand et slikt arrangement, men en lærer mye om seg selv og barna ikke minst. Fortsatt er det gjenkjennende nikk, og smilet og kroppsspråket er ikkje til å ta feil av når kjente toner synges eller spilles. Dette vitner om at de har hatt en positiv opplevelse.

Neste år er det på’n igjen, helt sikkert.

Nå står sommeren for dør med ulike aktiviteter på planen. I barnehagen har vi som tradisjon i reise til Hunderfossen med de største barna. Småbarnsavdelingen reiser i år på Snilsberg. Det blir overnattingtur på Rasen for skolebarna, og sommerfest for store og små som en siste avslutning på Barnehageåret.

Kjære Ekornpostleser!

Her kommer en liten hyllest til alle som jobber med det mest verdifulle vi har, disse små, nysgjerrige, rettferdige, hjertelige, uttykksfulle menneskene som hver dag møter deg med blanke ark og fargestifter tel. Vit at dere har en unik mulighet til å være med og forme hverdagen deres, og ikke minst barnas. Vi har erfart at det blir yngre barn i gruppene, og at hovedtyngden ligger på 3-4 års gruppa. Det betyr ikke at man ikke kan gjøre mye spennende med ungene, for små barn kan gi og vil mye.

Man må kanskje justere litt på målformuleringene underveis, men hvis ikke vi kan bruke litt ekstra tid på å nå målene våre, hvem er det da som kan det?

Håper alle store og små vil bruke sommeren på å kose seg sammen med familie og venner, og hente nye krefter og inspirasjon til et utfordrende og innholdsrikt barnehageår. Sol dere i rosen dere får for å gjøre en unik jobb med ungene/foreldrene, det har dere fortjent!

Riktig god sommer!

Hege Haakenstad.

"Tilstandsrapport" fra Enerhaugen barnehage.

Nå om dagen nyter vi det fine været, og der er deilig å tilbringe mesteparten av dagen ute. Nå kan en sette seg ned på sandkassekanten, og ta seg tid til både observasjon og lek. De yngste har blitt skikkelig varme i trøya, og morer seg med å lure en voksen inn i lekestua. Så stenger de døra, og venter med skrekkblandet fryd på at den voksne skal prøve å komme seg ut. Den voksne rømmer, og så er det på’n igjen. Barnegruppene fungerer godt. De fjorten som skal begynne på skolen, (og som i vinter har tatt sin del av oppmerksomheten, både med aktivitet og lyd,) er en vitebegjærlig, kunnskapsrik og omsorgsfull flokk, som vi til høsten kommer til å savne.

Når det gjelder høsten er vi godt i gang med tenking og planlegging. Foreldrene våre har arrangert basar, og de fikk inn 21000 kroner, som skal brukes til leker og utstyr. En innsats vi er svært takknemlige for.

Men det store for oss dette året har vært Snehvitforestillingen vår, og arbeidet i forkant av den. Vi startet i fjor vinter med idemyldring, og kom fram til at vi ville dramatisere "Snehvit og de syv dvergene" med alle de 55 ungene våre.

Primus motor Jorunn Skjeggestad skrev manus, så fant vi sanger og vers som passet til. Vi diktet selv også. Vi introduserte eventyret for barnegruppene våre, og så lekte vi og spilte vi i mange uker. Vi brukte et personalmøte til sying av kostymer, bl.a. lagde vi noen herlige dvergluer med tilhørende ladder, pluss flotte korluer av filt. Fellesrommet ble gjort om til slott, skog og dverghus. Vi kjøpte krone og "hermelinskappe" og endelig var Petter "Kongen på Enerhaugen"

Ungene tok med seg øvingen inn i fri-leken, og gikk stadig til speilet og spurte om hvem som var vakrest i landet. Til og med ved matbordet kunne vi høre: "Melk, melk på bordet der, hvem er vakrest i landet her?" Ute gikk guttene rundt med spader på ryggen og sang "hei hå, hei hå" Forestillingen for foreldre og søsken på Vollbo ble rett og slett bare vellykket! Ungene spilte og sang som om de aldri skulle gjort annet.

Vi skulle så gjerne vist oss fram for flere, men etter forestillingen gikk lufta litt ut av ballongen. En kan som kjent bli "mett av suksess"

Vet du hvorfor nye barnehage-bygg er så små?

Ta en kikk på nye barnehagebygg - og du blir vist rundt i et fint nytt hus - med tre eller fire fløyer, der ungene holder til. En siste fløy er for styrer, personalet og tekniske installasjoner (dvs. vifteanlegget). Jeg har reist rundt i nokså mange barnehager med folkemusikk-opplegg, og selv om byggene utvendig har forskjellig utseende (mye bruk av beisa trepanel, vinduer høyt og lavt, utstikk her og innstikk der), så har de alle et felles trekk innvendig: Liten plass. Jeg kikker inn på et rom mindre enn stua de fleste av oss har hjemme - og tenker: Her skal vesle Kari og Per, 3 år gamle tilbringe store deler av sin barndom - gjennom 3 av de viktigste årene. Her skal det feires 3-årsdag, 4-årsdag og 5-årsdag. Hver gang med rommet fullt av fødselsdagsgjester - alle de andre barna på avdelingen (hvis det er faste avdelinger da).

Hjemme syns vi det går greitt med et fødselsdags-selskap i ny og ne. Med huset fullt av gjester. Men vi puster litt lettet ut når selskapet er over, og en ro og stillhet preger huset igjen.

Men tenk om gjestene var der bestandig. Tenk om huset var så fullt av lyder, armer og bein at du ikke kunne gå tvers over golvet uten å kjøre slalåm mellom alle gjestene - hele tiden. Er dette virkeligheten vi byr våre barn?

Husker du sist du jobba i romjula - eller forrige sommerferie? Noe av det beste ved barnehagen sist i juli er den freden og hyggen vi kan skape. De ‘stille’ ungene er plutselig ikke tause lenger, men prater i vei om alt de tenker på. Vi får innblikk i en verden som er lukket for oss resten av året. De ‘bråkete’ ungene er ikke støyende lenger. Det er ikke noe ekko av støyen å forholde seg til - ingen som blir provosert fordi plassen er så liten. Barnehagen utvider seg psykisk innvendig - og vi voksne kan ta et par barn med på å sy ferdig de spesielle dokkeklærne det aldri ble tid til før. Eller vi kan sortere vinterens fotografier, dele ut til ungenes fotoalbum, la barna finne ut hvem som er halvskjult bak Petter på bildet.

Hvis vi da ikke har fylt opp sommeren med alle de praktiske gjøremål som resten av året ikke har tid til. Storrengjøring - vask av alt som det er mulig å vaske - i et fykende tempo for å rekke ferdig til storinnrykket kommer.

Hvorfor puster vi lettet ut når ungene er påkledd og sendt ut? Og vi kan enes om at “i dag trengte de virkelig å komme ut!? Hvorfor trengte de det? Selvfølgelig fordi det ble for trangt inne - for alle de 19 virksomme energibuntene. Uteområdet er større - mindre kollisjonsfare, flere aktiviteter å sysle med - og særlig av mere grovmotorisk art.

Ville det ikke vært en tanke å bygge nye barnehager større? Gi litt romsligere plass for barndommen? Litt flere småkroker, egne rom samt en skikkelig sal for grovmotorikk? Der kunne de voldsomme få utfolde seg, der kunne barnehagen ha fellessamlinger, der er det plass for alle foreldre og besteforeldre, søsken og tanter når ungene opptrer!

Selvfølgelig koster et større bygg mere, men er ekstrakostnaden egentlig stor med tanke på at dette bygget skal brukes i 40-50 år framover - ja kanskje atskillig lenger? Og skal vi ikke bygge for framtida?

Hva er framtida? Jo - når barnehage-dekningen er full, blir det bl.a. et konkurranse-fortrinn å tilby større plass til barna. For derigjennom kan man tilby en roligere barnehage-dag. Et sted som gir utfoldelse for både de stille og de aktive. Et sted der personalet har anledning til å drive med prosjektarbeid med plass for aktiviteter som ikke kan ryddes bort hver dag klokka 16. Et hus med mange spennende rom hvis innhold og aktivitet gir barna opplevelser og minner for mange år framover.

Og hva sier dagens barnehagelov - i del 3 - merknader til loven (s 27):

“Det skal være mulig å ha aktivitet i større eller mindre grupper, det skal være mulig å skille fysisk utfoldelse, rolig og konsentrert lek og hvile, det skal være mulig å ivareta den personlige hygiene for hvert enkelt barn og måltider skal kunne organiseres på en praktisk og trivselsfremmende måte.?

Det er ingen tvil om at dagens norm er ALT FOR trang, med barnehagelovens norm på 4 m2 pr barn over 3 år.

Hvorfor bygges det da ikke større bygg?

Jo - en dag fikk jeg svaret fra en konsulent i en kommune: “Du skjønner, hvis vi fremmer forslag om et større hus - (jeg vil gjerne ha det romsligere i barnehagene) - så får politikerne et alternativt byggeprosjekt fra Trygge barnehager som koster mindre. Derfor kan ikke vi bygge større enn Trygge barnehager.?

Der har vi forklaringen på hvorfor vi i all framtid (inntil politikerne kanskje tar til vett) kommer til å se stadige nye barnehagebygg med de samme trange bo-forholdene (fra 70-åra) som vi må leve med i dag. Trygge barnehager (og liknende private utbyggere) har gitt en norm, basert på lovens sneversynte 4 m2 pr barn. Dermed bindes alle utbyggere til å bygge de samme trangbodde husa.

Jeg venter med lengsel på den utbyggeren som tør å si at “våre barn skal få oppvekst-vilkår bedre enn det ungene fikk på 70-tallet!?. For i det lange løp blir ekstrakostnaden snudd til gevinst, det kan alle med kjennskap til barnehagedrift se.

Er det deilig at Per er borte i dag?

Det var ei mor som spurte - dvs. ei mor som ennå ikke var blitt barnehagemor. Hun har en aktiv gutt - ikke av de enkleste, og grudde seg til at han skulle starte i barnehagen. For hva ville dommen over han bli? I en fortrolig stund kom spørsmålet: “Hva tenker dere om et barn som lager mye støy er borte en dag? Puster dere lettet ut over at han er borte??

Barne- og ungdomsarbeideren tok saken på strak arm, og med hjertet på rett plass: “Nei - det skal jeg si deg - slike unger sakner jeg når de er borte. Ja visst er det strevsomt innimellom. Men tenk på alt det disse ungene gir oss! Masse energi, ideer i leken, ofte er de leder i gruppa si. Og dersom det er en unge som har vanskelig for å klare å leke sammen med de andre, så mister vi jo sjansen til å hjelpe han hvis han er borte. Jeg liker unger med litt futt i jeg - de er ofte reale å være sammen med.?

Jeg innrømmer gladelig lettelse over ikke å måtte svare straks på en slik sak. For jeg er av dem som puster lettet ut når det er 10 færre kollisjoner fordi Per er borte en dag. Samtidig beundrer jeg svaret. Og tilslutter det 100%. For problem-stillingen treffer midt i hjertet av jobben vår: Å skape medmennesker ut av egomennesker. Samtidig svarte hun på en slik måte at mor ble mange hakk tryggere på barnehagen. Og kanskje litt mer obs på egen rolle i forhold til gutten. Slike svar vitner om kvalitet på personalet i barnehagen!

Biotoper eller monotoper innefor barnehage-gjerdet

“Ikke klipp alle musikk-instrumentene mine da? ropte jeg ut en dag vaktmesteren var på vei med grasklippern. Det lyste vårlig og solgult i løvetannhoder bortover det grønne uteteppet vårt. Og jeg var i gang med å lage løvetann-piper - men hadde ikke helt teknikken enda. Dessuten var ungene i full sving med sine løvetannkrøller - bøttene samlet takdrypp til prosessen. Og vaktmesteren var lydhør og sparte (hvertfall foreløpig) noen gylne hoder langs gjerdet.

“Får jeg se om du liker smør?? spør ungene hverandre, og nå har de funnet smørblomsten, og holder den oppunder haka mi for å avgjøre saken. “Joda - du liker smør, for det lyser gult på haka di.? Og videre til nestemann - som ikke likte smør.

Og i mangel av ringebjella vår blåser jeg ungene til matbordet med bladet fra vårt verste ugras: kveke. Bare prøv selv: fest bladet i spenn mellom de nederste leddene på to tommeltotter.

Ungenes blomsterlek er mangfoldig. Men det er en betingelse for den: At de har blomster å leke med!

Uten løvetann - ingen fløytepip eller løvetannkrøll. Uten smørblomst er det ingen som liker smør. Og uten bevende løyntnantshjerter finnes det ingen danserinner. Hvis alt seljekratt blir fjernet for godt, blir det aldri seljefløyter. Men det blir det heller ikke hvis ikke de store krattene av og til (hvert 3.-4. år) blir kappet ned.

Hva med gran og furu? Under ei gran med knoklete røtter hadde jeg som barn min fineste lekeplass for småbiler. Det ble tunneler og broer av fineste slag. For ikke å snakke om parkeringsplasser.

Og kongledyr er kjent og kjært for mange i den eldre generasjon.

Hva med jordbær - “ta et strå og tre dem på? - og syrinblad kan bli til dokkekjoler. God honningsmak finner du i rødkløver og syrinblomst, og hvis du drar stilken av grobladet, kan du utifra antall tråder som henger igjen se hvor mange barn du får (en jentelek?). Men velger du prestekragen, da ser du hva slags mann du får: Prest - prost - fattigmann - enkemann - ungkar.

Ungenes skapende fantasi har gitt opphav til et utall av måter å bruke blomstene på.

Har du prøvd å lage blåserør av tykke, hule strå? Kulene er rognebær eller mindre frø. Og hva med å flette “dokka i graset? av langhåra grastuer i granskogen. Og kappestrid - slå kjemper mot hverandre - en grei måte å drive sverdlek på. Har dere prøvd å lage lang nese av lønnefrøa?

Men igjen: Uten planter ingen lek. Og når grasklippern lengter etter å gjøre alle gresstrå like korte, og hater løvetann og smørblomst, når idealet er et enfarget grønt teppe, da blir uterommet bare en forlengelse av innerommet, hvor edderkopper og biller, sommerfugler og maur blir fremmedelementer. Det grønne rommet blir ikke lenger frodig, naturens biotop-variasjon blir erstattet med en menneskeskapt monotop. Naturens artsrikdom blir forbeholdt de ungene som ikke går i barnehagen, men som har tilfanget i sitt hjemmemiljø eller blir tatt med på turer i skog og mark.

Jeg tok en tur i mitt hjemmemiljø for å se hvilke blomster mine barn har vokst opp med - som en naturlig selvfølge. Nå bor jeg i en sørvendt skråning ned mot Mjøsa - med blandingsskog og litt åpne lender. Men en slik biotop kan vi også skape innenfor et rimelig stort gjerde de fleste plasser her på Hedemarken. Her er lista over hvilke blomster mine barn møtte i mai - og de gikk stort sett ikke i barnehagen:

Blåveis (både hvit og blå), hvitveis (store tepper), forglemmegei, kjerringrokk, gulveis (sjelden plante), brennesle (veldig vanlig, men ikke i barnehager - god til te og stuing), hegg, maria nøklebånd, marikåpe, bekkeblomst, noen blomstrende grasstrå, markjordbær, fiol, syreblomst, løvetann, nattogdag, korsknapp, hårfrytle, blomstrende trær: bjørk, or, hassel, furu, gran, selje, lønn.

Dette var raskt funnet ved en runde i hagen vår. Og hestehoven hadde blomstret av. Hvor mange kjente du igjen fra barnehagens inngjerda uteområde?

Jeg ønsker en oppklaringsrunde i personalgruppene:

1. Ønsker vi varierte biotoper eller vil vi helst ha en ensformig monotop?

2. Mener vi at turene utenfor gjerdet gir tilstrekkelig møte med naturens rikdom?

3. Hvis vi ønsker å utvide artsrikdommen innenfor gjerdet - hvordan går vi fram?

4. Og hva med hageblomster, frukttrær og busker?

Lykke til med diskusjonen!

A-post

Avs. Utdanningsforbundet - Stange

seksjon barnehage (privat/komm. område)

v/Gunnar A. Steen

2337 Tangen

Våren skjelv i alle lier

sevja stig og borken slepp

Gutten skjær seg siljefløyte,

jenta speiler seg i bekk.

Livet kommer att og atter,

her er viltert gry igjen.

Livet svikter ikke livet,

bare livet tror det kjem.

Ingeborg Refling Hagen