På plass:

Vel ute av båten stilte alle ungene seg inn til veggen på saltbua, og noen få beskjeder ble gitt. Vi ble ønsket velkommen, og så fikk ungene lov til å gå til leirplassen. Og ungene ruslet og småløp ivei. Her var 3 som nettopp var fylt 3 år, en stor flokk 4-åringer og noen 5-åringer.

Siden båten skulle bli liggende ved brygga, slapp vi å ta alle sekkene ut. (Og det var bra, sekkene var store - fullt skift i tilfelle noen skulle ramle i vannet.) Dessuten skulle båten ta en tur til land med 2 barn kl 12 - for en gutt skulle med fly til broren sin i Bergen, og en annen skulle besøke bestefar og bestemor et stykke unna.

Det var bare 6-7 min. til leirplassen, som lå ute på ei stort slette med svaberg litt bratt oppover på ene sida, og svaberg ned mot sjøen på andre sida. Dette var hoved-området til barnehagen. Ungene delte seg i egne småflokker, og leiken var øyeblikkelig igang. Noen var sultne, og fikk en brødskive - det gjaldt å holde den fast med store ubehjelpelige vindvotter/gummivotter. Apropos votter: Det var ikke regn, og lite vind med 3-4 plussgrader, så mot slutten av dagen lå det en diger haug med votter ved siden av bålplasser. For det er selvfølgelig mye bedre å bruke hender og fingre uten slike klumpete saker.

Det skulle hentes vann til drikke, og til kaffe. Og vi ble med Marianne og to unger som skulle bære kannene. Da fikk vi oss en liten omvisning i bygningene som hørte til kystlaget. De hadde gjort et utrolig arbeid - for 10 år siden var bygningene falleferdig. Nå sto de fint oppbygd, og den gamle saltbua (ikke så liten bygning) ble om sommeren brukt til både bryllup og blueskvelder.

Tekniske opplysninger:

Det kan være på tide med litt tekniske opplysninger:

Skårungen naturbarnehage, avd. Bragdeøya, er en avdeling under Skårungen barnehage. Det er 2 andre avdelinger også, som reiser ut til Bragdeøya en dag i uka.

Avd. Bragdeøya har ikke eget hus. De har fast tilhold på øya, som er ubebodd. På øya er det noen hus kystlaget bruker, og et toalett-anlegg som barnehagen kan benytte. Øya er stor - ca 900 mål, og har rik flora og sauer og rådyr.

Avdelingen har 22 barn (18 gutter og 4 jenter!!) 3 stk. på 3 år, de fleste er 4 år, noen er 5 år. Ingen sover om dagen. Personalet består av 1 førskolelærer (Gudrun) og 2 assistenter (Marianne - som er drivkraft bak opplegget, og Siren). Det er en korttidsbarnehage - kl 9 - 15. Avreise fra brygga kl 9.00 - tilbake kl 15.00

(I Kristiansand var normen for kortidsopplegg 2 voksne på 20 barn, og her var de de 3 voksne pga. sikkerhets-hensyn!)

Alle ungene møtte i regndresser med bra med ulltøy under, og redningsvest på. Noen hadde støvler, mange hadde vanlige lærstøvler.

Intervju m/Marianne:

Vi tok et lite intervju med Marianne - som er en drivkraft bak hele opplegget:

- Hvorfor startet du med dette?

- Drivkrafta til å starte var ønsket om å være sammen med ungene på en annen måte enn i en vanlig barnehage. Jeg har jobba 20 år i vanlig barnhage. Og f.eks.: Hva skal jeg gjøre når ungene er ute? Kan jo ikke bare stå å se på dem? Tilslutt begynte jeg med en hageflekk - og en del unger kom og ble med - da fungerte samværet med ungene mye bedre.

- Ville du ikke først og fremst være ute med ungene?

- Jeg har blitt så irritert over alle de fine planene og oppleggene vi lager over hodet på ungene - og som forstyrrer ungenes lek. Jeg skulle ønske de kunne få leke uforstyrret hele dagen. Og her ute får de ha det slik jeg ønsker det.

- Du vokste jo opp ved sjøen like innafor øya - har din egen oppvekst preget dette opplegget?

- Ja - det tror jeg. Vi rodde jo rundt, fiska, gikk på oppdagelsesferd - og hadde mange opplevelser.

- Har dere båt?

- Ja - den er tatt opp for vinteren nå. Vi brukte den ikke tidlig i høst, for da kjente vi ikke ungene enda. Men vi var på tur i desember. Det er jo en mild vinter.

- Hender det at noen plumper i vannet?

- (Marianne ser forbauset på meg) Alle havner i vannet noen ganger - til de lærer hvordan de skal unngå det.

- Hva gjør dere da? (For et dumt spørsmål)

- Vi skifter på dem - det går så greitt så. Men ingen får leike nær sjøen uten svømmevest. Det tok lang tid i høst før 3-åringene fikk lært hvor grensene går. Men nå går det bra.

- Hva er det dere gjør om dagen?

- Vi henter ved, sager den opp, tenner bål, bruker kniv, og går mye turer i grupper. Det kan være dager vi voksne ikke ser hverandre. F.eks. ligger det et rådyrkadaver inne i skogen som vi følger med. Og det er mange slags spor å finne.

Men vi er sammen med ungene hele tida - og det gjør dagen rolig og god. Det å gjøre noe sammen, noe som både vi voksne og barna liker å gjøre, det er det beste. Ved uheldige gruppesammensetninger griper vi voksne inn og styrer.

Allikevel: målet må jo være at vi voksne skal bli overflødig. Erobre-følelsen - frihetsfølelse er viktig å gi til ungene.

Og Marianne rusler i vei, og stortrives i denne barnehage-dagen uten andre avbrytelser enn de daglig barne-sentrerte hendelser.

Barnehagen har planer - dette halvåret er emnet: Båten og søppel. De skal pusse opp båten, og de skal lage kompost av rester av frukt og matrester.

"Han må til helsestasjonen"

Hva med de gangene unger kommer skal til helsestasjon, tannlege osv?

Barnehagen har et opplegg for dette: Hver mandag kan foreldrene be om at ungen kan komme seinere eller dra tidligere pga. div. ting. Disse mandagene startet de med i oktober - for å ha innkjøringsperioden i fred. På neste mandag var det Marianne sin tur til å bli i land - hun sukka djupt over dette. Og de har jo ikke egne rom i land - må fordele seg på de to andre avd. + fam.bh. Dette kunne være strevsomt, for skulle 2 barn dra tidlig, må den voksne som er på land med de 2, også ta med seg 4-5 av de andre også. Ellers ville det bli for mange barn igjen på de 2 voksne på øya.

Regler og forbud?

Hva slags regler hadde de? Det var mange ting som var ulikt en vanlig barnehage:

* Det var ingen klokke som varslet om rydding. Det var ingen rydding! For her var det ingen leker å rydde. Ikke så mye som en spade og bøtte så jeg. Men ungene lekte bra - og nesten hele tida i smågrupper.

* Mat-tid? "Her spiser vi hele dagen". Og det var sant. En unge som ble sulten fikk hjelp til å finne matboksen, gomlet på en brødskive, rista den kanskje på bålet (mange hadde gulost på), og lekte videre igjen.

* Sjukdom? Det var svært lite sjukdom både hos barn og voksne. Når unger var borte, var det ofte fordi de fikk seg en hjemmedag.

* Konflikter? Vi opplevde en konflikt, der en gruppe unger ikke var helt greie med en gutt. Men dette var unntaket - pga. stor plass var det lite knuffing og skuffing. Og fordi det ikke var noen menneskelagde leiker der, var det lite å slåss om. Klatretrær var det nok av, mange dumper i form av gyngegreiner osv.

* Hva var forbudt? Sletta de brukte var stor og vid. På ene sida var det bergknauser og svaberg ned til sjøen. Det var forbudt å gå over kanten der alene, og uten svømmevest.

På andre sida steg svaberget nokså høyt oppover, og grensen for aleneturer gikk midt opp i høyden. For øverst oppe var det et lite stup på 4-5 meter rett ned. Dette var grensene for hvor ungene kunne gå uten voksne. Og da jeg skulle opp med min kjentmann, Stian, stoppa noen etterfølgere opp ved grensa og sa: "Nå har vi ikke lov til å gå lenger." Og de stoppa der.

* Det var forbudt å skli på svaberget. Ikke fordi det var farlig å skli, men fordi gummibuksene så fort ble ødelagt! Og det var lite populært hos foreldra.

* Forbudt å gå lenger enn til stoppeplassen!? Når det var tur, fikk alle en enkel beskjed: "Vi går til stoppeplassen ved grinda til beitemarka." Og når vi kom dit, og jeg gikk 5 meter lenger, fikk jeg påpakning: "Vi skulle jo stoppe ved stoppeplassen".

* Hva med kulturell formidling til / uttrykk hos ungene? Fordi det var lite samlinger/smågrupper var det lite sanger vi hørte. Jeg hørte noen borte ved 'sjørøver-plassen' synge på Kaptein Sabeltann. Men ellers hørte jeg lite sang. De kunne samle seg om ei bok dersom det var spesielt dårlig vær, men det tror jeg skjedde sjelden. "Ikke dårlig vær, bare dårlige klær".

Samlinger?

Var det i det hele tatt samlinger og fellesskap?

I båten var alle samlet. Men det var en taus båttur utover, og en trøtt tur inn igjen - flere av de minste sovnet.

Men på slutten - ca kl 14 - tok Gudrun en runde og intervjuet ungene om hva de hadde gjort den dagen. Svarene ble skrevet ned, og under den felles fruktrunden leste hun opp fra boka. Denne felles-stunden var det kunne minne mest om samling. Og boka ble sendt rundt blant foreldra på kaia tilslutt.

På tur: Vi gikk til kaia kl 12 for å vinke farvel til to barn som skulle reise tidligere. Deretter gikk vi tur for å bli litt nærmere kjent på en del av øya. Første stoppested: Grinda ved sauegjerdet. (Og da visste alle ungene, inkl. 3-åringene hvor vi skulle stoppe.) Først passerte vi kystlagets restaurerte bygninger. Deretter kom vi til stoppestedet, og så på noe tau som en skoleklasse hadde festet mellom trærne. Neste stoppested: Klatredalen. Og her var det fine klatre-skrenter med mange istapper som ble flittig brukt til 'måltider'. Og et sted hang et tau utover noen knauser, og 5-åringene klatra fint oppover svaberget. (Noen 4-åringer også.)

Neste stoppested: Grinda ved huset. På veien så vi noen kjempe-istapper. Og så kom vi til grinda ved huset. Det var to hus - og her dukka det opp spennende historisk stoff. Det var morfar til Henrik Wergeland, Henrik Arnold Thaulaow, som på 1760-tallet kjøpte øya og bygget hus her. På den måten fikk han et sommersted uten plagsomme naboer, slik som inn i byen. Nå døde han 9 år før Henrik ble født, men siden den begava vesle gutten vokste opp i Kristiansand, må vi regne med at han tilbragte mange av sine mest inntrykksfulle barnesomre ute på Bragdeøy. Dermed vandret vi plutselig i Henriks barneparadis - her ute på den store, frodige Bragdeøya.

Og vi så på de store eiketrærne, som var blitt spart for øksehugg da seilskute-tida blomstret opp. Det var noen kjempe-blad ungene hadde samlet. Og vi så på den eviggrønne Kristtornen som vokste der.

Jeg fikk en av ungene - Stian - som ekstra guide. Vi kom til en mauertue - "Vet du hva vi kan gjøre med en smørblomst? Vi kan kaste den inn i maurtua - og da sprøyter de syre på den, og så blir den blå!"

Litt lenger bort på turen vår kom vi forbi hvalfjellet.

Jeg skjønte det ikke med en gang - for plutselig tok ungene av fra gangveien og gikk en annen vei enn vi voksne. "De skal bare gå på hvalfjellet" sa Gudrun. Og jeg så en lang rekke unger gå på noe svaberg. Da jeg kom bort dit selv, så skjønte jeg det. En svaberg-rygg buktet seg nedover i landskapet, og den var kjempelang. Smal var den også mange plasser - rene Gjendin-eggen å gå på for de minste. Det var litt av en hvalrygg å småløpe nedover på!

Nederst ved enden av hvalryggen kom vi til "Gambia" - dvs. en slags landsby full av jordgammer. Hvorfor i all verden var det bygget jordgammer her? Jo - siden øya nå var kommunalt friområde, ble det vanskelig å etterkomme skolenes ønske om å bygge småhytter til overnatting. Kompromisset ble disse jordgammene - kategorisert som 'midlertidige bygg' - enda så solid de var bygd med impregnert tre og moderne plast under torva. Men Skårungen brukte dem ikke daglig - kun i forbindelse med overnattingsturer.

Så vandret vi en kortere vei tilbake til sletta igjen, og det ble delt ut frukt og skrevet dagsrapport i boka.

Tilbaketuren i båten var svært rolig - flere av de minste ungene duppa av - der de satt med svømmevest og sola dukka fram. Bak dem, på land, reiste fabrikkpipene til smelteverket seg mot sky. Men for denne barneflokken var det en fremmed verden - deres nærmiljø besto av alt som vokste og levde i den urørte natur. Og på kaia sto noen mødre og fedre klare til å ta imot de små.

Erfaringer m/6-årsreformen:

Vi spurte Gudrun om det ble stor forskjell før og etter 6-årsreformen?

"Å ja - til å begynne med i høst ble jeg så kje av min egen stemme. Stadig måtte jeg rope 3-4åringene inn, forklare hvor de kunne gå og ikke gå. Men tilslutt så lærte de det. Nå fungerer det bra. Det er så stort område vi har her på sletta, så de ungene som drar på langtur alene gir egentlig et signal om at de ønsker kontakt med oss."

Og nå gruppa var sjeldent dyktige til å ta imot fellesbeskjeder - og beskjedene ble sagt med lav, rolig stemme.

"Hvordan reagerer foreldrene på opplegget?"

"Det har veldig stor betydning for ungenes innstilling at foreldrene er positive. Kanskje det forteller sitt at vi har 18 gutter og 4 jenter i gruppa? Og på innkjøringsdagene om høsten stiller fedrene opp!"

"Spesielle ting du minnes i foreldregruppa?"

"I høst starta en unge som hadde holdt mor våken hver eneste natt fra fødselen av. Etter første dag hos oss sov ungen hele natta - og har siden fortsatt med det.

Og vi har hatt unger med astma-problemer - det har bedra seg betraktelig i løpet av året - er ikke nå noe problem.

De ungene som går her blir skikkelige 'ute'unger. Når de er på hytta i helga, så hører jeg at de er ute store deler av tida."

Omvisning

Jeg fikk Stian som omviser, og han viste meg klatretreet - et stort vindblåst eiketre med masse klatregreiner, og 'Den hemmelige plassen' - bortafor klatretreet - du bøyde til side noen einergreiner og kom ut på en høy steinblokk med utsikt ned på sletta.

Bortafor sjørøverplassen - en nedblåst bjørk som hadde form som båt - lå sjørøverhula. Sofa var en liggende grein av einer - inne i et tett einerkratt. Ingen så deg når du satt inni der.

Stian var en ivrig omviser, og ei stund etter at de fleste hadde spist kom Gudrun (førskolelærer) bort til meg og en flokk unger med en matpakke i hånda: "Stian - skal ikke du ha maten din?" Og Stian tok imot og spiste der og da - uten at det ble noen stressing av den grunn.

I forhold til rammeplanen?

Hvordan er planene for Skårungen i forhold til rammeplanen?

Periodeplanen for våren og sommeren forteller en del: Robåtprosjektet: båten skal stelles opp, og barna skal få innblikk i og erfaring med stell og bruk av robåt. Dette omfatter også estetiske fag.

"Vi skraper og pusser, maler og setter i stand. Det er kanskje langt fra tradisjonell barnehageforming, men i høyeste grad estetisk arbeid!

Ved å jobbe med stell og bruk av gamle robåter, lærer vi noe om kystkulturhistore, og setter således fokus på den samfunnsfaglige delen av Samfunn, religion og etikk."

Konklusjon:

Vi hadde en opplevelsesrik tur - og ble veldig godt tatt imot av unger og voksne. Ungene på Bragdeøya har et oppvekstmiljø som skiller seg mye fra vanlig barnehage-drift. Vi fant at de hadde et allsidig tilbud, til tross for manglende bøtter, spader og trehjulssykler. Vi kunne nok sakne enkelte ting, som kosestund i sofakroken eller samlingstunden med sanger og eventyr. Men ungene og de voksne trivdes godt, og dro ut på stadige nye oppdagelsesreiser på den store øya.

"Blir det aldri for dårlig vær til å dra ut på øya?" spurte jeg Gudrun. "Nei - det går stort sett bra. Vi var litt i tvil i helga før dere kom, for da var det full storm her. Det løya litt på mandagen, enda ville ikke danskebåten gå ut. Men vi dro ut - og hadde en fin dag!"

Og gjett om vi sov godt etterpå - en hel dag i friluft er god sovemedisin. Takk til Skårungen naturbarnehage for en innholdsrik og fin dag!