Økt produktivitet?

Dette bildet illustrerer byråkratenes drøm - i sin ytterlighet. Når barna er stablet opp i hver sin celle, kan EN voksen ha ansvaret for MANGE barn på en gang. Og dette er i klartekst økonomenes målestokk for økt produktivitet innen barnehagen!

Hvilken latterlig drøm - og hvilket latterlig begrep å innføre i omsorgs- og opplærings-verdenen. Man har tatt det bedriftsøkonomiske pluss-ordet “økt produktivitet? og plassert det i bakvendtland. For i bakvendtland der kan alt gå an. Der er de like tøysete og rare alle mann.

Det blir riv ruskende tøys og tull når økonomene innfører sine pluss-begrep i andre virkeligheter. En bilfabrikk øker produktiviteten når den spytter ut 25 biler i timen i stedenfor 18. (Rent bortsett fra at ingen spør om arbeidernes vilkår i regnestykket.)

Men når en avdeling i barnehagen (med 3 voksne - som regel 2 av gangen) øker antall barn fra 18 til 25, da er det noe som SYNKER. Antall barn/voksen-kontakt synker. Antall ene-stunder mellom barn-voksen synker. Antall samtaler mellom barn/voksne synker. Antall intime betroelser fra barn til voksne synker. Antall rolige, gode stunder mellom barna på avdelingen synker.

Selvfølgelig er det noe som øker også: Antall konflikter barn/barn øker. Støynivået øker. Antall barn som gråter øker. Antall barn som IKKE blir trøstet øker. Antall personalkonflikter pga. stresset arbeidsmiljø øker. Antall sykefravær øker. Antall syke barn øker også - pga. større smittebelastning og færre voksne til å motarbeide det.

Så dersom økonomene er av den mening at dette i sum er et uttrykk for produktivitet, så kan de kanskje få vridd det derhen at deres hellige begrep - produktiviteten - ØKER.

Selvfølgelig er det noe annet som også øker ved å putte 25 barn inne på en avdeling. Det er kommunens foreldrebetaling og stats-tilskuddet. Her er vi ved den enøyde kjernen av den tåpelige bruk av ordet produktivitet. Økonomen ser kun at inntekter går opp, og at utgiftene ikke øker tilsvarende. Selv om kommunen kanskje ansetter en ekstra halv voksen på avdelingen, går allikevel regnskapet i pluss. For man slipper grunnlags-investeringer som større areal, oppvarming mm. Og dessuten slipper man utgiften til utdannet førskolelærer - slik man måtte dersom en ny avdeling ble opprettet.

Men selv om kommunen tjener noen ekstra skillinger ved enøyd å stirre på regnskapet etter å ha puttet inn flere barn pr avdeling, så er IKKE dette et uttrykk for barnehagens PRODUKTIVITET.

Barnehagens produktivitet er - etter vanlig skjønn og vettug bruk av ordet - SUMMEN AV ALL VIRKSOMHET I INSTITUSJONEN.

Barnehagens produkt er å levere fornøyde, blide barn til foreldrene - barn som trives og utvikler seg i disse viktigste barneårene.

Og skal produktiviteten øke, så må selvfølgelig kvaliteten på produktet øke. Det betyr enda mer fornøyde og blide barn - barn som får en trygg, men allikevel utfordrende oppvekst. Barn som får lært sine vesentligste ting i den viktigste alderen. Barn som med freidighet danser, synger, snakker, hvisker, tegner og maler, drømmer og skaper, snekrer og spiller - - - barn som får et rikt liv.

Norske barnehager har utviklet seg mye i riktig retning de siste 30 år. Barneparkene er snart en saga blott - der målet var kun tilsyn, og det ikke fantes lokaliteter til noenting. Og på 70- 80- og 90-tallet ble en mengde initiativ-rike og ivrige førskolelærere utdannet - de gikk med glød inn i yrket - noen kom med bakoversveis ut igjen - virkeligheten kunne være barsk. Men vi kan i sum være stolte av kvaliteten i norske barnehager - selv om det gjenstår mye før den nærmer seg mine drømmer og mål.

Med disse ord hilser jeg til alle de kommuner (deriblant Elverum) som feirer det nye tusenåret med å presse flere barn inn i eksisterende barnehager, og selger dette til politikerne som økt produktivitet.

Når økonomene svindler med sine innsnevrede begreper, og snur verden på hodet, da må vi gripe fatt i dem - riste dem litt - sette dem på plass i virkelighetens verden. Og der betyr to flere gråtende barn at barnehagens produkt SYNKER.